«

»

mai 27

Å skar’n si…

Styrkeprøven Oslo – Mysen
Da var rittsesongen 2019 i gang, er forsåvidt en måned siden jeg startet rittsesongen med den nye grusklassikeren fra Styrkeproven.no, nemlig Oslo-Mysen. Et hardt landeveisritt på litt over 200 km med mange knekkere og flere grussektorer.

Tidlig start, endel sterke lokale ryttere og ikke minst de som var med i front på Oslo-Lærdal året før var på startstreken. Ut fra start gikk det forholdsvis greit, alle ventet på ei fryktet bratt kneik rett etter masteren slipper. Gikk en i brudd opp her, men ellers gikk det greit. Satt godt plassert i fremre del av feltet og prøvde hele tiden å følge med på evnt støt og forsøk fra de jeg visste var sterke. Dette kostet nok mer krefter enn jeg trodde.

Etter 5-6 mil hadde det vært endel forsøk og mange hadde punktert, deriblant mange av de jeg så på som sterkest. Etterhvert var vi 5-6 stykker som kom fra og kjørte bra sammen ei stund, merket kjøret og at jeg hadde drukket og fått i meg altfor lite næring. Litt mye action og dessverre dårlig fokus fra min side.


Etter litt over 14mil begynte bakhjulet å vandre og jeg hadde punktert. På det tidspunktet var jeg ganske sliten også, hoppet av sykkelen og fikk dytta inn en luftpatron. Satset på at guffa tetta. Prøvde et par minutter å ta de igjen, men det var nyttesløst. Fortsatte i jevn gamp alene, helt til ei gruppe på fem tok meg igjen. Her satt det et par kjente, Frode fra Kjekkas IF og Moldestad fra Follo og tidligere RGSK’er. Prøvde å være med på rulle med disse det jeg klarte, og mange her også merket kjøret virket det som.

Samarbeidet bra inn til mål, hvor det var løst og litt kaos rundt på grusbanen, hvor jeg trakk det lengste strådet og kom inn til 5.plass.

Rojan Offroad
Med kurs i Oslo hele uka og masse fin villvællerssykling med Jonas i Østmara, var det duket for Rojan Offroad i ny utgave og trasee. Tre runder i hellinga mellom Brandbu og Lygna. Morsom og beinhard trasee med bratte moter og morsomme stier nedover.

Fra start hadde jeg bestemt meg for å åpne litt mer «kontrollert» og ikke sprengeåpne for å prøve å holde følge med teten. Her er det såpass mye sti og teknisk at det uansett vil skille seg. Halvveis ut på første runden lå jeg vel på ca 10.plass, men ved runding hadde jeg tatt igjen noen, så jeg passerte på 6.plass. Følte jeg disponerte kreftene bra, men kombinasjonen av at det ble oppkjørt og gjørmete, samtidig som jeg gutset for mye nedover, gjorde at bakhjulet plutselig var på felgen. Så hvor det seiv ut luft, prøvde å riste på plass guffe og blåste inn en patron. Dessverre var det flatt igjen etter et noen få meter sykling, så da var det bare å sette inn slange og pumpe for harde livet med den lille pumpa. Fortsatte i jevnt sig og plukket endel av de som hadde passert meg, før jeg mot slutten av siste rundte igjen hadde flatt dekk. Var nok for mye dritt som hadde blitt med inn i dekket ved slangebyttet. Da var det bare å ta beina fatt på de fine heldempede sykkelskoene og jogge ved siden av sykkelen siste 3 km.

Elgrittet
Gledet meg stort til dette rittet som kunne og burde passe meg ganske bra, med mye grus og kun et skikkelig stiparti som i tillegg var nedover. Valgte å derfor å stille med hardttailen, rigget med nye Racing Ralph og Racing Ray. Oppladningen ble ikke helt optimal da jeg klarte å bli bilsyk og kvalm i bilen på vei til rittet.

Med sterkere startfelt enn på norgescup og andre store ritt, var det dukket for voldsom fart fra start av. Emil Hasund Eid rykket tidlig og kjørte solo hele rittet, Vidar prøvde å henge på men måtte gi tapt i «langbakken».

Etter at Emil hadde rykket ifra ble det kjørt mye rykk og napp, og mange steder ble det luker. Det ble etterhvert for tungt å tette alle, og plutselig satt jeg alene med Espen Malo på ute på asfalten, mens Jonas Amundsen desperat prøvde å komme opp til gruppa foran.

Inn i langbakken tok vi etterhvert igjen Jonas og også Ole Dalsjø mot toppen. Derfra og inn fikk vi i gang et greit samarbeid med vekslende føringer innover grusveiene. Tok også etterhvert igjen Eirik Bakke. Inn mot terrengpartiet tro Jonas til og kjørte bra på nedover med fulldemperen sin.

Vi fire andre kom ganske samlet ut på grusen igjen men klarte ikke å ta igjen Jonas. Jeg klarte å klemme ut en det siste i en spurt om 15.plassen.

Hadde håpet på en bedre følelse og plassering her idag, men det var dessverre ikke mer å hente.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.

Du kan bruke følgende HTML tagger og attributter: <a href="" title=""> <abbr title=""> <acronym title=""> <b> <blockquote cite=""> <cite> <code> <del datetime=""> <em> <i> <q cite=""> <s> <strike> <strong>