Etter punktering på Grenserittet, med Schwalbe Thunder Burt slangeløst, bestemte jeg meg tidlig i uken for å sykle BMC 1814-rittet. Gikk til innkjøp av Race King RaceSport 2.2 og skikkelige butylslanger. Denne gangen skulle ikke punktering ødelegge for resultatet og gode bein.
Håpet beina var i god stand på rittdagen, etter å ha fulgt anbefalt opplegg fra Beitmyren. Alltid litt usikker under oppvarming og før start, men stilte meg opp i andre rekke i oppstillingsbåsen. Ut fra start var det en liten sløyfe på stadion med gress og grus, før det gikk inn i lysløypa og videre ut på asfalten. Prøvde her å posisjonere meg godt, noe jeg klarte, og dette gjorde at jeg sparte endel krefter når vi kom ut på asfalten.
Da vi svingte av asfalte og opp et par små korte grusknekkere, klarte jeg å komme meg frem i god posisjon innover grusen. VIlle gjerne være med i front og henge på de beste så lenge som mulig. Var litt usikker på når det første, og forsåvidt siste, terrengpartiet kom, men hadde litt flaks og lå som nr tre idet vi svingte inn på singletracken rett bak klubbkompis Bergstrøm. Da han knotet litt i starten, klarte jeg å komme meg forbi, fikk en luke og kunne bare kontrollert sykle gjennom skogen med steiner og røtter, vel bevisst om at Fagerli og resten var bak meg. Ut på grusen som nr to, med god luke frem og tilbake. Ventet bare på at Fagerli skulle ta meg igjen, så vi kunne samarbeide og sykle inn mannen i front. Dette gikk som planlagt, og jeg lå greit på hjulet til Fagerli 🙂
Etterhvert som grusbakkene kom, dvs jeg ventet på de lange som det ifølge profilen så ut til å være, ble feltet strukket og tetgruppa ble mindre. Tøyde strikken et tre-fire ganger, før jeg fant det for godt og slapp meg ned til gruppen bak. Da syklet Fagerli og tre andre videre. VI satt da igjen fem stykker, deriblant klubbkompis Festad og to Renagutter, som samarbeidet bra. En fra frontgruppa falt av og en klarte å komme opp bakfra, så vi var syv stykker som syklet sammen siste halvdel. Etter ca 3 mil var vi bare 15-20 sek bak tetgruppa, men klarte dessverre ikke å komme helt opp.
Festad og jeg lå mye i front og bidro bra i bakker, både oppover og nedover, og duoen fra Rena gampa bra på flatene. Følte Race King og hjula mine trillet veldig bra, og koste meg i front der det gikk nedover 🙂 Eneste som gnagde meg veldig siste 2 mila var at jeg hadde mistet min Garmin 810. Ser ut til at strikken har vært morken siden hele festet og garminen var borte.
Ut på asfalten ble det klart at det kom til å bli spurting om plassene. Følte jeg la meg godt til i tredjeposisjon inn på stadion, hvor vi skulle over to kneiker. Tro til i siste kneika og klarte å gå forbi den ene, samt holde de andre bak meg. Litt skuffet over hvor tafatt Rye-rytteren som vant spurten var underveis i rittet, men det er en del av gamet.
Dette holdt da til 5.plass totalt, ca 2.20 bak Fagerli som vant, og jaggu fikk jeg ikke 400 kr i pengepremie. Cash is king 😉
Stor takk til løypemannskapet som fant igjen min Garmin under opprydning etter rittet!
