Denne helgen har det vært debut for ritt flere dager etter hverandre, og det til gangs. Hadde på forhånd booket inn overnatting hos studiekompis Ragnar, som sammen med sin bedre halvdel, Hilde, gjorde dette til en fullkommen helg. Kjempetakk, kjempemoro 🙂
Reiste opp torsdag ettermiddag og ble henvist til ferdig oppredd seng på gjesterommet. Det ble helt treningsfri på reisedagen, og sov uvanlig godt på natta. Fredag morgen ble det litt jobbing på Tynset sykehus, før jeg gjorde meg klar for ritt. Nervene var der og de vanlige x antall doturene var på plass. Veldig spent på formen etter en usedvanlig lett uke til meg å være. Hadde to knalløkter lørdag og søndag helga i forveien, men en langtur mtb på 119km og 5t35min lørdag og kjedekjøring med RGSK om Minnesund og Lygna, totalt 144km og 4t. Denne turen var hard, både pga lite racersykling og i tillegg gikk det hardt i bakka fra Minnesund til Lygna, samt bra med fart ned igjen fra Einafjorde til Gjøvik. Knalløkt!
Endelig var også årets rittsykkel, Hard Rocx Psycho Volante klar igjen, satt opp med Specialized Fast Trak 2.2 Control foran og Specialized Renegade 2.3 Control bak. Begge slangeløst.
Etappe 1 – start og mål på Tynset (57km og ca 750 høydemeter)
Ut fra start gikk det utrolig sakte med masterbilen til vi hadde krysset rv.3, så ble det litt fart i bakker og innover grusveien. Målet var som vanlig å henge med så lenge som mulig som vanlig. Det ble mye støting og ujevn kjøring oppover, og noen av oss måtte tøye strikken og slippe litt innimellom.
Et par bra magadrag med mye hjelp fra Rune Halvorsen, så kom vi oss opp igjen Hang med teten i ca 25km og ble da syklende litt videre med Jørn Andor som hadde svidd av litt mye i starten. Rune måtte dessverre slippe. Inn på stien i sæterområdet og jeg prøvde å henge på Jørn Andor, men klarte å knote det litt til. Jørn Andor dro også sakte ifra. Vi måtte av sykkelen å løpe over ei skikkelig blautmyr.
Videre på sti og gammel kjerrevei så jeg at Rune nærmet seg bakfra. Han virket sterk og rask i terrenget. Slapp han forbi og hang meg på. Det var tungt, men viktig å ha noen å bite seg fast i ryggen på. Nedover langs Fåa gikk det raskt, og utrolig morsomt. Hadde blitt advart mot høl, gjørme og sporete underlag, men her var det bare å holde hjulet nedover.
Tok etterhvert igjen Ola Lierhagen og Cato Baardseth. Vi holdt sammen til siste «knekkeren» opp sen stupbratt bakke, beina ble stokk stive og jeg valgte å hoppe av sykkelen og gå. Tapte ikke mer enn at jeg kom inn på hjul på tre av de som valgte og ikke minst klarte å sykle hele. Ola måtte dessverre slippe her. Derfra syklet vi sammen inn på «Kjærlighetsstien» inn mot sentrum hvor det ble litt vann mellom båtene. På asfaltoppløpet valgte jeg å vente på Rune som hadde bidratt med uvurderlig hjelp underveis. Takk for samarbeidet. Kom da inn på 1.57.56, noe som holdt til delt 1.plass i M30-39 med Rune, og 15.beste tid totalt. (Link til økta på strava : Etappe 1)
Etappe 2 – start og mål Tynset (82km og ca 1400 høydemeter)
Lørdagen etappe startet hardt med 10km motbakke. Målet etter første dag var å henge på Rune fra første dag, da han virket sterk, og håpe at man kunne få følge innover etter toppen. Ut fra start gikk det litt raskere med masterbilen, og oppover grusen ble det etterhvert satt fart. Beit meg fast, men det strakk seg etterhvert.
Kom med i gruppe to, med to blad Lierhagen, Baardseth og et par til. Fikk også første langing av Ragnar etter litt over en times sykling. Etter et par bratte og ikke minst morsomme nedforkjøringer på sti kom vi ut på grus og etterhvert litt asfalt. Her fikk vi samarbeidet bra, og klarte jammen å kjøre inn teten igjen. Da vi krysset elva og jernbanen Telneset var vi samlet før neste stigning. Her stod Ragnar og langet flaske og gel. Var med over den første knekkeren og innover flatene, men da den siste bratta kom etter ca 40 km klarte jeg ikke lenger å være med. Så meg tilbake og da hadde også Martin Andersen sluppet, så jeg tenkte at jeg kunne få heng på han over toppen. Problemet viste seg at han bare ble lenger og lenger bak og etterhvert borte. I etterkant viste det seg at han måtte til skogs å gjøre fra seg, pga noe sauemøkk på etappen dagen før trodde han.
Innover forsøkte jeg å holde trøkket så godt jeg kunne, det ble etterhvert blytungt, men ikke værre enn at jeg klarte å nyte de fantastiske furunålsstiene på reinsmåsa langs morenen. Så aldri noen bak meg, og tenkte de sterke fra etappe 1 snart kom opp, men det skjedde ikke. Fikk også cola av Ragnar når det var igjen ca to mil. Vel halvannen mil igjen og jeg øynet Xabier fra Sepura Birk-laget foran meg. Så ut som han stod stille, og jeg ga raskt fra meg en drikkeflaske til meg der han nærmest stoppet opp. Det tok nok tid før han kom seg igjen, for borte ble han bak meg. Trøkket på inn siste mila, men opp Brekkveien følte jeg det stoppet helt opp. Fytti helvete for en tung grusbakka å få etter 75 km. Så jeg kunne klare å komme under tre timer, og ga det jeg hadde nedover asfalten.Kom i mål på tiden 2.59.55, noe som holdt til klar seier i M30-39 og 14.plass totalt (link til økta på strava: Etappe 2) Veldig fornøyd med å bare tape 3 min til Lierhagen & co siste fire mila. Hard økt fysisk og psykisk.
Etappe 3 – Fra Tynset til Koppang (120km og over 2100 høydemeter)
Søndag var det dags for monsteretappen. Noen endringer med ekstra høydemeter underveis og sti på slutten fra året før. Her også endel motbakker i starten og var veldig spent på formen etter den harde etappe fra gårsdagen.
Syntes det faktisk gikk veldig greit å sitte med. Veldig usikker på når det kom motbakker og hvor lange de var, men snakket litt med yngste Fiskviken underveis og visste noenlunde hvor det kom til å smelle. Etter ca 35 km opp siste serpentinersvingene på steinete kjerrevei ble det nok. Feltet strakk seg bra, men jeg klarte å bite meg fast med Lierhagen & co oppover. Xabier virket frisk og seig ifra oss oppover. Innover fjellet på humpete, våt og steinete kjerrevei gikk det fort med Kjell Arild dunkende på tunge gir. Vi tok igjen Fiskvik og de to kjørte fort innover og vi feis forbi Xabier før det bar nedover fra fjellet. Her gikk det styggfort, noe Cato var veldig enig i når vi snakka i mål. Blant steinene nedover stod Repshus med flatt dekk og ropte etter pumpe, noe jeg i utrolig nok klarte å kaste fra meg. Ikke mye lenger nedi lia stod også Svanstrøm med flatt dekk. Videre nedover lia på grusvei med gress i midtstripa gikk det enda fortere. Hadde aldri kjørt så fort ned her om jeg ikke hadde hatt gærne gamle Lierhagen foran meg. Han hadde tydeligvis kjørt her før, selv om Fiskvik fikk luke til oss.
Ut på asfalten tok vi raskt igjen Fiskvik, og sammen kjørte vi effektiv rulle nedover dalen på asfalten. Tok etterhvert også igjen Jørn Andor som joinet rulla. Vi samarbeidet også bra på grusveiene nedover dalen, men følte det kunne gått raskere enkelte steder. Her begynte Cato og Ola og merke kjøret, og var ikke med i rulla like mye. Opp «langbakken» og vi bannet litt alle mann om at dette var ødeleggende for rittet. Jaggu var det langt og tungt oppover. Hvordan er det da for de siste som skal opp her. Vi var samlet over og ned igjen, men da vi svingte opp og innover mot Moratråkktraseen dro Jørn Andor ifra i den lange grusklatringa. Vi sleit alle med drikke, klarte å få noe fra ATVen som fulgte etter, og i tillegg stod Ragnar med ekstra flaske som ble delt broderlig blant de andre. Her var det for langt mellom drikkestasjonene, og det burde absolutt være flasker og ikke drikkebeger på så lang og hard etappe. Videre opp bakken forsøkte jeg å holde trøkket oppover, er jo moro å gjøre det greit tidsmessig også. Fikk skryt av Fiskviken for at jeg gadd, noe som gir litt ekstra.
Inn på kjerreveier og stier fra Moratråkket seg Fiskvik sakte ifra oss andre fire, som syklet bra på innover. Kjell Arlid og jeg skiftet og dra innover. Mot slutten kom en helt utrolig flytsti i furuskogen ned mot grusen og Koppang. Vi trodde alle vi da bare hadde asfalten inn, men jaggu ble vi ikke geleidet inn på blåsti og skiløyper på oversida av hallen. Tre km med knot og tunge knekkere var ikke akkurat motiverende. Ola var lei og ga den han hadde, for han ville i mål, jeg kom meg forbi Kjell Arild som slet med kramper, og kom likt over mål med Ola etter bra samarbeid siste par km’erne.
Kom i mål på tiden 4.36.28, nok en klar seier i M30-39 og 8.plass totalt på etappen.VELDIG mye over mine forventninger. (link til økta på strava: etappe 3).
Totalt ble det da seier i M30-39 og tida hadde holdt til en 10.plass i menn elite senior, og INGEN tekniske problemer eller uhell.
Sett i etterkant så burde jeg nok sikkert startet i elite, men med null erfaring i å sykle ritt flere dager etterhverandre og at jeg trodde Iuell og Rødsbakken fra Rena skulle være med å kjempe om plasseringene, tenkte jeg det ville være morsomt å kjempe om en bra plassering i M30.39.
Knall opplegg, fin natur, bra vær og ikke minst knall bevertning hos Ragnar og Hilde gjorde denne helga helt suveren! I tillegg til kjempeblide syklister, sosialt på kulturhuset og mange kjente. TAKK!!
