Rørosrittet må vel sies å være det fineste rittet jeg har kjørt i år med tanke på kvalteten på stiene og fin natur. Dette på tross av at jeg hadde en sinnsykt dårlig dag på sykkelen. Kjente med en gang opp første kneika at jeg sleit, og det på tross av at jeg ikke syntes det gikk spesielt fort. Beina var ikke med og kroppen var daff. Prøvde etter beste evne å jage på innover når det flatet ut etter første kneika, men det var helt stopp. Tråkket det jeg klarte, pulsen var høy, beina vonde og bakfra kom det folk og tok meg igjen fra aldersklassene.
Ut på et grusstrekke etter 14-15 km ble jeg tatt igjen av enda en liten gruppe. Jeg prøvde å henge meg på halen og snylte. Pulsen var fortsatt høy og jeg slet med å henge med der også. Det var jo så vidt det var fart. Tragisk. Mange tanker fløy rundt i hodet, men det viktigste var at jeg ikke skulle bli medlem av Bryte IL når det ikke var noe teknisk eller skade som var årsaken. Over fjellet regnet det vannrett og det ble veldig kaldt ned igjen. Her hadde det regnet mer, så det var gjørmete og glatt. Sykkelen jeg hadde fått låne av Glenn for anledningen, 2016 modell Cannondale Scalpel Race var helt knall til disse stiene. Litt mye luft i Mountain King 2.2 satt opp med slanger og litt mye luft i demperne gjorde nok at jeg kunne hatt det enda bedre.
Bilde hentet fra Rørosrittet
Bilde hentet fra Rørosrittet
Bilde hentet fra Rørosrittet
Etter hvert splittet gruppa seg opp og jeg lå litt alene innover de fete stiene på furumoene. Ved en runding passerte jeg en gruppe ryttere som var på vei tilbake, jeg økte farten og tenkte at de måtte jeg prøve å ta igjen. Når jeg var på samme sted ca et minutt etterpå passerte en stor gruppe ryttere. Jeg tenkte at de skulle i hvert fall ikke få ta meg igjen. Prøvde de siste 15 km å holde trøkket oppe på det jeg kunne. Det gikk ikke fort, men jeg så at jeg tok igjen folk, det var da i hvert fall noe. Noe særlig mer enn midt i sone 3 klarte jeg ikke før beina stod rett ut, så det var bare å kjøre jevnt for sakte. Jevnt sakte var nok til å ta igjen et par til før mål, og ikke bli tatt igjen av flere.
I mål på ca 2.10, som da var 16.42 bak Bjørnstad-Tuveng som vant, klart sist i eliteklassen og listefyll blant menn totalt. Hadde på forhånd et håp om å få syklet en del sammen med tidligere klubbkompis i RGSK, Vidar Hjelmen Men på en slik dag var det langt frem. Hjelmen tok femteplassen i menn elite, ca 10 minutter foran meg.
Noe godt svar på hva som var årsaken til denne begredelige dagen har jeg ikke. Får bare prøve å hente energi og overskudd til siste norgescupritt, NC Femunden, til helga, før rittsesongen avsluttes som i fjor med MTB Marathon utenfor København 25.september.
Godt å rusle en tur med familien i fine Røros etterpå, før det blir gruvetur i morgen.
Askeladden leter i slagg-haugene
Smelthytta på Røros
Smelthytta på Røros
