Åslendet GP er og blir tradisjonog syrefest. Temporitt på terrengsykkel i en beinhard trasee. Stravasegment her: http://www.strava.com/segments/5121944
Startet tidlig, første i menn senior med startnr 10, og satte meg som mål om å prøve og komme først i mål. Sier til meg selv at jeg skal åpne litt rolig for å kunne øke etterhvert, men dette slår alltid feil føles det som. Kjører jevnt på terskel opp Bråstadbakka, og innover Åslendet ved Kastadtjernet føler jeg det går sakte. Fortsetter å holde pulsen oppe, og ligger jevnt på 88-89% av maks.
Nedover forbi Grande skole ser jeg at snittfarten er bedre enn fjoråret, og pers er innenfor rekkevidde. Passerer her beste junior, og ligger først. Moro for unga at pappa kommer først i mål tenker jeg 🙂 Inn på rulleskibanen ser jeg at jeg kan klare å komme under 46 minutter og gir det siste jeg har. Siste sving går på hengende håret, og klokker inn på 45.53, pers med 1.24. Låra stod av seg selv, syrefest ja!
Vassfarrittet var noe jeg hadde bestemt meg for å få plass til i terminlista mi i år. Moro å sykle på kjente steder og kanskje også kjente tilskuere. Mye regn fredag og knallvær lørdag, kunne ikke fått det bedre 🙂
Stod opp og reiste av gårde fra Gjøvik kl 7 på morgenen sammen med Espen og Håkon. Ved ankomst Flå var bakhjulet mitt flatt. Hadde satt opp med nye Schwalbe Thunder Burt etter Åslendet. Pumpet det opp og håpet på det beste. Fikk beskjed av de to andre om å legge i slange, men vrang som jeg er, skulle jeg sykle med dette. Fikk etterhvert også beskjed om at informasjonen var oppdatert siste uka, så starten var ikke før kl 12.
Felles masterstart med politieskorte fra Flå til Gulsvik hvor vi skulle slippes over fjellet til Vidalen. Allerede under masterkjøringa begynte bakdekket å sige, stoppet og fyllte i litt guffe. Boksen var det nok noe galt med, spruta guffe så det holdt, men klarte å få i litt luft. Masteren hadde sluppet, men klarte å sykle meg opp i teten igjen, og var med oppover. Etterhvert kom en gruppe på 5-6 mann avgårde, og jeg kjørte kontrollert bak. Så meg bakover, og hadde visst fått ei god luke ned til neste gruppe. Kikker etterhvert ned på et gyngende bakdekk, så jeg bestemmer meg for å prøve en patron på neste bakketopp. Blir da passert av to grupper, hvor Espen sitter i den siste. Tenker jeg har fått i nok luft og sjekker ventilen, før jeg kaster meg på sykkelen.
Klarte å sykle meg opp til Espen relativt raskt og fortsetter jakten på neste gruppe. Før toppen var jeg på halen av gruppen med blant annet sige Eivind Fosheim og verdensmester Jens Arne Svartedal. Ser at bakdekket mitt fortsatt har lite luft, men bestemmer meg for å prøve å være med. Har studert høydeprofil og kjenner deler av traseen så godt at jeg vet det lønner seg å sykle i større gruppe.
Nedover Vidalen mot Hedalen går det fort. Pga mye nedbør dagen før, måtte løypa flyttes siden elva ikke kunne forseres lenger uten å svømme. Vi fikk da 4 km ekstra, hvorav ca 3 var tung motbakke på grus og asfalt, før det gikk inn mot Vassfaret igjen. Inngangen mot Vassfaret er en seig stigning på ca 2 km og snitt på 10% stigning. Her stod tanta mi med ei kjærkommen colaflaske.
Videre syklet vi over på andre siden av elva Aurdøla og fortsatte på lett kuppert kjerrevei med løs sand. Vi kjører i felt på ni mann, men ikke en veldig effektiv rulle. Passerer Aurdalsdammen og fortsetter på østsiden av Aurdalsfjorden før vi krysser elva nedenfor Skrukkefylla, får flaske på siste drikkestasjon og sykler grusveien oppover mot Venelid, en seig bakke på ca 4 km og 6% gjennomsnittlig stigning. Her får to ryttere luke til meg og en annen, men jeg maler oppover på 89-90% i puls og ser at de 5 andre i gruppa må slippe. Mot toppen nærmer vi oss de to foran, og har kontakt.
Denne bakken har de navngitt bamsemumsbakken. Bjørnene delte ut bamsemums som ble med på fortenna helt til mål 🙂
Etter toppen går raskt nedover neste 9 km med -6,6% hellning. Kjører på i front av gruppa, og triller bra. Holder trykk på framhjulet, da jeg nesten ikke har luft igjen i bakdekket. Ser ingen bak oss.
Mot mål er det 3 km flatt og endel asfalt, kjenner bakdekket gynger og sklir, så det går veldig reservert i svinger og akselerasjoner. Mot mål ser jeg det er en skråning som må forseres og roer ned litt, han foran meg går over kulen i salto, kjører forsiktig, ser bak meg at enda en kommer flyvende over kulen. Passerer mål, 6.plass totalt og klasseseier i M30-39.
Sykkelen er fortsatt i lufta og førstemann er nede for telling.
I mål helskinnet. To ligger nå nede for telling. Sistemann håper jeg det gikk bra med for det så ikke pent ut med det fallet…
