«

»

aug 07

Grenserittet 2016

Grenserittet, er og blir et av de morsommere rittene, med høy fart og god stemning blant deltakerne og publikum.
Reiste nedover som ifjor med Østberg, som jeg skulle dele rom med i en koselig liten stuga, kun 100m fra start. Ikke noe luksus, men med helt greit med dusj, to senger og et lite tekjøkken.  Nedover plukket vi også opp Mr. Totenflak i Oslo. Planen var å hente startnummer i Halden og dure videre nedover til Strömstad, og prøve å få kjørt bilen til Halden på kvelden. Men i år ble logistikken helt konge, med at vi kjørte til stugan i Strömstad, lesset av sykler og bager, dro tilbake til Halden med bilen, hentet startnr og satt på med Schnell tilbake til Sverige. Helt knall.

Tilbake i Sverige var det dags for den faste lille turen i starten av traseen, med noen vekkedrag. Kroppen var litt dau, men det var da noe trøkk i labba. Utpå kvelden fant vi en liten restaurant med god pizza. Avsluttet kvelden med is og kaffe på brygga.
13939940_10154243907006278_490994242_oElitestarten var flyttet til kl 09.15, så det var ikke behov for stress om mårran. Spiste som vanlig den medbrakte gode havregrøten til kona, en sterk kopp med pulverkaffe og de vanlige dobesøkene. Sykkelen hadde jeg satt opp slangeløst med Fast Trak S-works 2.0 foran og Renegade S-works 1.95 bak. Smurte kjedet med Holmenkol Extreme Lube, da det var fare for bløte forhold og nedbør.
13942664_1593102030986332_68389084_nVar tidlig på start, da det alltid der kamp om startposisjonen. Slappet av og skravlet med andre ryttere. Fin stemning og alt jeg tenkte på var å komme gjennom første mila i god posisjon uten uhell. Følte det ikke var så mye kaos i starten denne gangen, og det var ikke like mye kaos med kjegler som tidligere år. Mulig dette var fordi jeg satt litt bedre plassert fremme i feltet. Opp første grusbakke og det ble som vanlig tråkket til litt, før det roet seg på neste flate. Mange faller av etter hver kneik, og i den siste lengre slake humpete kjerreveien klarte jeg også å være med på halen av den lange rekka når vi kom ut på asfalten. Første mål var nådd.

Deretter følte jeg det gikk greit å være med i bakre del. Prøvde hele tiden å tenke posisjon, og komme meg frem der jeg hadde mulighet. Alltid kjekt å ha noe å strekke på når det blir tungt.

Inn i det nye partiet før grensa ble det tråkket til skikkelig og mange faller av. Blir passert av et par stykker opp berget, prøver å henge på, men over kneika er jeg helt tom i beina. 15-20 meter frem til nærmeste mann. Tråkker det jeg klarer nedover asfaltsvingene, men klarer ikke å komme opp igjen. Er nesten oppe til gruppen i den løse steinete brattbakken etter gården, men det blir tungt. Brukt for mange krefter. Ut på asfalten igjen og jeg ser Repshus, Jr Fiskvik og unge Siggerud fra Soon komme der bak. Tar meg godt med drikke og gel og venter til de kommer.

Sammen tråkker vi videre med variabelt samarbeid. Siggerud var sterk og kom litt fra oss etterhvert, men klarte å taue oss opp igjen. Hadde ikke det skjedd, hadde vi nok blitt tatt igjen av gruppen bak. Fisken ble veldig sliten etterhvert og hadde mer enn nok med å henge på.
13942662_1593102070986328_842415364_nInn mot mål, colabakken og golfbanen. Kjente jeg var helt ferdig i beina siste to-tre kilometrene. Det hadde kostet å være med såpass lenge, samt prøve å bidra til å holde farten oppe underveis. Noen spurt var det lite futt til. Inn til 28.plass på 2.36 nesten 6 min bak vinneren. Litt moro at det holdt til pallen og tredjeplass i klassen M34-39.
13950810_10154133154071281_811498399_oVeldig fornøyd med å unngå uhell,utstyret fungerte optimalt og kun meg selv å skylde på. Denne dagen var det rett og slett ikke mer å hente. 10 minutter etter målgang begynte det å regne, så dessverre fikk de som startet senere tyngre forhold. Grenserittet er jo et forholdsvis lettkjørt ritt, og med mye felt og samarbeid. Ble litt overrasket over at tallene viste 323 i normalized power. Så litt trøkk har det nok vært 🙂

Takk til langing fra Ole Werner Omdahl, og ikke minst reisefølget.