«

»

jul 09

Sølv i EM :)

I helgen var det tid for Norges hardeste og mest brutale ritt, Furusjøen Rundt, som i år også var vertsskap for europamesterskap for utøvere i elite og masterklasser. I år med et enormt sterkt elite- og masterfelt fra flere nasjoner. I M35-39, som jeg er eldst i, var det påmeldt en sveitser, som google sa kom til å bli en hard nøtt, sammen med andre sterke norske.

Har syklet denne beinharde traseen to ganger tidligere, i 2015 og 2017. 73 km med over 2100 høydemeter, med en ekstrem start i bratte grusknekkere, før man må krabbe opp på fjellet og prøve å komme seg på sykkelen igjen. Man tror det verste har gitt seg når man har passert Sukkertoppen på 1260 moh, men vi er ikke på det høyeste før vi passerer Tjønnsæterfjellet på over 1350 moh.

Vi startet sammen med M30-34, hvor Nermoen og Helgesen så ut til å være de sterkeste norske. Ivrige fra start var det vi tre som lå i front ut av første stiparti før vi skulle ta fatt på de tunge høydemetrene.

Helgesen satte en enorm fart, fikk følge av et par-tre utlendinger og ble lenger og lenger borte oppover mot Sukkertoppen. Holdt følge med Nermoen en stund, men måtte finne min egen fart, og lå på 5-6 plass lenge. Ble etterhvert tatt igjen av en rask spanjol som startet 2 min bak, som jeg hang meg på en stund. Over det verste rundt Tjønnsæterfjellet før det ble kuppert med morsomme nedkjøringer, noen harde knekkere og passeringer av bekker.

Etter ganske nøyaktig en times sykling merket jeg at jeg fikk et gjennomslag i bakdekket, og den kjedelige lyden av luft som siver ut kom.Kaster meg av sykkelen og ser det pipler guffe , tar fram Sahmuraisword festet i enden av styret, en slags plugging/vulking av dekket. Satte den fort inn og fisket fram en luftpatron, men ser da at det også pipler inne ved felgen. Fisket fram en plugg til fra lomma, fikk etterhvert satt den inn, og smalt inn en patron. Det så tett ut. Litt mye luft i dekket, men det er bedre enn flatt, og godt å ha noe å gå på dersom det siver.

Ble passert av flere ryttere og minst tre fra min klasse. Ser de innover vidda og jobber meg sakte med sikkert opp i ryggen på to av de før vi kommer til første drikkestasjon på Krøkla.

Ved Krøkla stod Ronnie klar med flaske til meg, han hadde nemlig kjørt til Rondane i ens ærend for å lange meg. Snakk om service og kamerat! Liten tvil om at det motiverer til å gi jernet og ikke få mørke tanker om å bryte underveis.

Etter Krøkla kommer det jeg synes nesten er av de verste partiene, først må vi opp noen styggbratte knekkere opp til 1250 moh før vi passerer under Gråhø og skal ned mot andre drikkestasjon på Tjørnsætra. Her er vi også inne på noe av traseen til de som sykler det vanlige 70km seedingsrittet. Nedover en sti som er ei dyp bekkerenne, med mye skarpe steiner. Plukker folk som har passert meg jevnt og trutt, men i bunnen merker jeg at jeg har fått sivepunktering på framhjulet. Hopper av, finner hullet og prøver å riste guffe dit så det skal tette. Fisker frem den siste luftpatronen og håper på det beste. Jammen ser det ut til å tette. Litt harde dekk nå, men det får så være.

Jaja, fortsatt ikke halvveis, kun halvannen time syklet av de ca fire estimerte, og ikke minst at vi skal ha de siste halvannen timene med mye høydemeter på grus opp fra Kvam, gjør at jeg fortsatt har trua på pallen i klassen. Mot drikkestasjonen ved Tjørnsætra ser jeg den danske verdensmesteren i rundbane M50 og en til foran meg, tar en god slurk av vannflaske i fart ved drikkestasjonen, slipper bra på nedover kjerreveien og har tatt de igjen og passerer de på inn på stien vi svinger inn på.

Da er det bare å fylle godt på med drikke på de korte gruspartiene før vi skal begi oss ut på de tunge myrete og sleipe stiene ut fra Sålshaugen mot Hillingen. Bra sliten, men er nå oppe i ryggen på to andre i min klasse og også Yngvar fra Mosjøen, som jeg kjenner litt fra tidligere bataljer. Blir dessverre liggende litt bak de to andre ned mot Kvam, men tenker det er fint, og føler jeg har noenlunde kontroll på dem da det er mye motbakke mot mål.

Inn mot Kvamshallen, får av meg de løse armene så det blir litt kjøligere i klatringene. Får langing av Sidsel, kona til Beitmyren, flaske med gel og et rør med koffeinshot. Får i meg gel og shot sammen med godt med drikke etter langing før man tar fatt på de tunge klatringene. Får ei luke til de to andre på asfalten og nærmer meg Yngvar oppover grusen. Beina er tunge og grusen suger krefter. Selve gruspartiet er nesten 8km med 7% stigning i snitt. Snakker litt med Yngvar i det jeg passerer han, og litt ovenfor står også Østen Bergum, som jeg syklet Trondheim-Oslo med i fjor, med kamera. Noen kommentarer og morsomheter fisket fram finger’n, men ikke vondt ment, Østen 😉

Legger meg foran på kjerreveien etter terrengpartiet og tråkker jevnt uten noe mer syre, og plutselig sitter vi bare tre mann igjen, ingen av oss i samme klasse, så vi får til bra samarbeid. Foran kan jeg skimte den blå drakta til Risto Holm, og vi nærmer oss raskt. Sølvet er innen rekkevidde 🙂

Holder jevnt driv over toppen, innover og ned mot neste drikkestasjon. Så de andre hadde samlet seg litt over toppen bak meg. Ny flaske med colablanding av Ronnie og en gel til. Prøver å tråkke jevnt på asfalten, men kjenner krampa nærmer seg i ene hamstringen. Ser over skuldra at de er 4-5 stykker 100m bak meg. Girer ned, tar gel og godt med drikke, og prøver å vispe lett for å få ut krampetendensene, før jeg henger meg på de andre når de kommer opp. Passet fint med samkjøring og rulle i motvinden innover grusen mot Tjønnmorka.

Passerer siste drikkestasjon ved Kringsætrin og ser han på veien ovenfor. Inn på første sti ved Vålåsjøen og er helt opp på bakhjulet til Risto da han plutselig banner, og har punktert. Utrolig kjedelig for han på et slikt tidspunkt, men for meg gir det jo da ekstra energiboost. Ut på grusen og litt partempo med Håkon Ishoel, og får føring før vi går inn på siste sti med mye klopper, Vessmillom, og jeg tråkker på.

Blir luker bakover og nærmer meg igjen Greg Saw og dansken foran. Opp siste grusknekkerne før stien over til Rondablikk Høyfjellshotell og jeg er rett bak de, og ingen å se bakover. YES! Digg følelse å sykle de siste metrene mot mål og vite at man har tatt sølvet og er beste norske rytter i M35-39. Klarte målet mitt!

Må rette en utrolig stor takk til Ronnie som er langer, service og suppert hele dagen. I tillegg Sidsel som langer i Kvam, og Heidi og Christer og andre fra klubben som gjør dette til en skikkelig morsom begivenhet. Også takk til Fredrik, Vidar og de andre i Team Hardrocx Swix for at jeg fikk være med og overnatte på Kvamshytta.

Litt nerdete info for de interesserte ift utstyr og ernæring:
Sykkel: Hardrocx Forza Volante LTD 2017mod med sram eagle og 34t drev
Dekk: 2019 Schwalbe Racing Ray og Racing Ralph 2.25 snakeskin

På rittdagen spiser jeg som vanlig havregrøt 3 timer før start, og en energibar mellom 30-60min før start, sammen med farris på flaska. Liker ikke for mye sukkerdrikk. Startet med 0.7l Sponser Long Energy drikk med en Sponser Energy Plus innblandet da det er vanskelig å ta gel og næring på de stiene første to timene. Samme blanding fikk jeg av Ronnie på første langing ved Krøkla. Tok også god slurk vann på Krøkla, og en gel før vann på drikkestasjonen på Tjørnsætra. I Kvam fikk jeg en svakere blanding av Sponser Long Energy og Isotonic blodappelsin for litt mer smak. På denne flaska hadde jeg tapet på en gel og et rør med Sponser Activator koffeinshot. Siste langing på asfalten etter den lange grusbakken fikk jeg Energy Cola og en gel av Ronnie. Godt med noe helt annet på slutten.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.

Du kan bruke følgende HTML tagger og attributter: <a href="" title=""> <abbr title=""> <acronym title=""> <b> <blockquote cite=""> <cite> <code> <del datetime=""> <em> <i> <q cite=""> <s> <strike> <strong>