«

»

mai 19

Gylne Gutuer – en erfaring rikere?

Søndag 18.mai var det klart for debut i landeveisritt, fellesstart og dristig nok et NCF rankingritt med det sterkt startfelt. Reiste sammen med Vidar Mehl, som hadde med kona som langer og snart tre år gamle Victoria som støtte 🙂

Ottestad IL og Bjørn Ruud hadde nok en gang tatt initiativ til et bra og «annerledes» arrangement og ritt. Under oppvarmingen følte jeg meg ikke helt hjemme i dette selskapet, og stilte meg pent opp i bakerste del av startfeltet.

Starten gikk, og jeg satt kontrollert med inni «sekken» og styrte unna hull og sprekker som det var nok av underveis. Rittet gikk på mye dårlig asfaltvei, oljegrus og grusveier som tildels var veldig løse. Rittet hadde to fryktede kneiker, den ene 3 km lang med 6 % stigning og den andre 1 km lang med 8% stigning. Landeveisritt går som kjent ofte i mye rykk og napp, så man må bare prøve å henge med så lenge som mulig. Opp den første bakken hang jeg med på halen av feltet, og det gikk deretter i mer kontrollert fart inn mot neste bakke. Denne bakken var litt brattere mot slutten, så feltet strakk seg langt over toppen. Farten senket seg betydelig når vi kom ned igjen, så det var fortsatt mange samlet.

Gylne Gutuer 2014

Gylne Gutuer 2014

Gylne Gutuer 2014 029

Mye punkteringer på disse grusveiene

Inn på nye veier, 90 graderssvinger, ble det trekkspilleffekt og derfor veldig store fartsøkninger som krevdes av vi som satt bakerst for å henge med. Merket at dette mørnet låra, selv om snittpulsen er langt under det den er på et terrengritt.
Inn mot runding fikk jeg ny flaske av Britt-Line, og var fornøyd med å henge med i over en runde. Det gikk da ganske pent frem til neste gang vi skulle inn i den lange moten opp «Gata». Der ble det satt enorm fart fra bunnen av og jeg måtte slippe. Heretter ble det mye vann mellom båtene, og jeg satt derfor delvis alene inn mot runding to runder. Det viste seg da i etterkant at jeg her var ca 40 sek bak hovedgruppa.

Gylne Gutuer 2014

Måtte slippe feltet…

Bestemte meg da for at jeg tar en runde til, litt roligere, men med trøkk i bakkene, for treningens skyld. Merket da for alvor at det var skikkelig varmt og sola steiket bra. Uvant med slike temperaturer i Norge til nå. Fullførte tre runder på henholdsvis 55m, 1.01 og 1.08.
Tok en liten utsvarv etterpå, slik at jeg var klar til å følge med på avslutningen av rittet, og håpet hovedfeltet hadde tatt igjen et par som var i brudd. Dette klarte de, og rundt siste sving inn mot mål kunne vi skimte en rytter i hvit og rød trøye som hadde fått luke til resten. Vidar hadde rykket på et overrasende tidspunkt, og luken holdt fint helt inn til mål! Rutinert og sinnsykt moro! Les mer på www.vidarmehl.com 🙂