Etter godt med trening i juli, håpet jeg nå formen skulle være på plass til NM Master Femundrittet. Dro oppover torsdag formiddag med familien på ei lita hytte ved Femundtunet. Fint vær og fin natur.
Torsdagen kjørte jeg gjennom siste terrengpartiet av traseen. Mye fin flytsti i starten og tyngre sti siste 4 km’erne. På kvelden prøvde vi å finne noen fine fiskeplasser, men det var ikke like lett. Når vi omsider hadde funnet et sted, ble vi angrepet og oppspist av knott.
Fredag morgen tok vi bilen og satte snuta mot Sverige og Idre. Litt sightseeing og shopping, og en god lunsj når vi kom tilbake til hytta. Tok sykkelen på taket og kjørte et lite stykke for å sykle gjennom første terrengparti og nedkjøringa fra fjellet. En fin runde i fint høyfjellslandskap. Løypa så veldig fin ut, og da var det bare å håpe at værgudene var på vår side rittdagen.
Rittdagen startet halv åtte med Heges havregrøt til frokost som vanlig. Lite som slår kaldt havregrøt med kanel, eplesyltetøy og litt mandler på toppen. Det er da ikke kokt på Bjørns havregryn, men på stålkuttet hel havre. Må koke mye lenger, men smaker desto bedre. Bare å koke opp så man kan posjonere og sette i kjølern, så har man til flere dager. Fikk pakket ut i bilen og vasket ut av hytta i god tid som vanlig.
Parkerte ved stadion neste to timer før start, og fikk avlevert flasker til Sidsel som skulle lange Beitmyren og meg. De vanlige dobesøkene før start var på plass, og ekstra mange idag. Ekstra nervøs da jeg hadde veldig lyst på seier og flaggtrøya. Hadde på forhånd undersøkt startlista, og visste at Otto og Flydal kom til å bli harde.
Ut fra start gikk det veldig sakte bortover asfalten og inn på grusen. Lå godt posisjonert og i front, og når det nærmet seg første terrengparti ble det støtet på for å komme tidlig inn på stien.
Lå vel som fjerdemann oppover lia, og kom oss etterhvert på halen av Repshus som satte litt mer fart når vi nærmet oss toppen. Ned på grusen som tredjemann. Oppover mot toppen gikk det smått. Flydal og Yngvar Hansen var sammen med meg nesten de eneste som ville ha litt fart. Noen hadde nok mer enn nok med å være med, mens andre ville spare seg til duellen i sin respektive klasse. Ned grusen og inn i neste korte terrengparti som tredjemann. Beiten foran meg ble litt forhindret av rytter vi tok igjen, og når Yngvar trynet i neste sving, kunne jeg kjøre i egen fart med full oversikt gjennom resten.
Bortover grusen var vi i starten få, men det gikk tidvis veldig sakte, og en gruppe bak kom opp etterhvert. Umulig å få med folk til å samarbeide noe særlig, og det var fortsatt de samme som var med. Tror vi klarte å få med ti mann i ei rulle EN gang. Gjennom neste kjerrevei før asfalten cruiset jeg i front på fulldemperen og var kjempefornøyd. Ut på asfalten og plutselig begynte bakhjulet å vandre. Punktering. Så gudskjelov ut til at guffa klarte å tette det meste, og tipper jeg satt med 12-14psi. Beitmyren mente jeg måtte prøve å kjøre med det og se om det gikk. Ikke nubb for at jeg ville slippe gjengen avgårde nå.
Av grusen og gjennom et lite stiparti før vi fortsatte på grusen. Her splittet gudskjelov gruppa seg noe opp og vi ble færre i front. Nå var det bare Flydal og meg igjen i M35-39, sammen Repshus og Beiten i M50-54, Kolstad M30-34 og Yngvar M40-44. Alle svinger ble nå kjørt med forsiktighet, for at jeg ikke skulle miste grep og dra bakdekket av felgen.
Opp mot Flåtaberget ble det kjørt bra på, og Flydal virket sterk. Yngvar var gira på å komme først opp til toppen, og det så jeg etterpå. Bra teknikk og flyt nedover, gjorde at han reiste ifra oss bak. Med lite luft i bakdekket var det bra det gikk såpass pent nedover der. Yngvar lot vi bare stikke, og vi var da fem mann i vår gruppe. Sidsel rakk ikke langingen på Lillebo, så vi måtte klare oss med ei flaske i ca fem mil. Det ble litt lenge, men et par slurker fra Repshus hjalp på.
Neste terrengparti gikk veldig greit. Litt nummen i fingra, men ellers bra 🙂 Ut på grusstrekke igjen før neste stiparti. Her gikk det 90 grader inn på stien. Samme sted som det var ulykke ifjor. Hører dekket sklir litt av, og mister nok mer luft. Det klarte seg, men så smalt det skillelig i neste stein, og jeg fikk et skikkelig høgg. Hørtes ut som om jeg hadde kjørt istykker noe, men jeg fortsatte videre. Her hoppere det veldig, og gjennom noen steinrøyser med mye skarp stein. Merker at Flydal begynner å slite litt, og etterhvert var han borte. Hadde nok trolig punktert.
Ut på grusen igjen og vi skulle snart få langing igjen. Repshus kommenterer bakdekket mitt, og sier at jeg gjør lurt i å kjøre inn en luftpatron. Hopper av på neste bakkekul, trøkker inn patronen og bruker litt tid på å stramme på igjen ventilen da den var frosset av lufta. Setter meg på sykkelen igjen og kjører ivei i et bra hardt tempo for å ta igjen de fire jeg kunne se langt der foran. Rett etter langingen, ut på asfalten, kommer jeg meg inn på halen av de andre. Hadde akkurat kommet opp, da Kolstad og jeg fikk beskjed av «pensjonistene» i M50-54, om at det var vi som hadde folk jagende bak, så det var vi som måtte gjøre jobben. La meg i front og tauet på asfalten. Langt kjedelig strekke, med noe små avbrekk med Kolstad i front.
Inn på grus før neste terrengparti, med lang seig sti i slak motbakke. Her kom Repshus inn først og etterhvert trøkker han til ekstra og siger ifra. Prøver å følge, men må i tapt ganske raskt. Etterhvert sier Kolstad at han kunne lede an på stien. Han setter bra fart og får bra flyt. Han får luke ned til Beiten og meg, men den tetter vi når vi passerer drikkestasjonen med 11 kmer igjen. Bortover langs vannet og cola på flaska til langerne. Det var godt det. Kolstad var nok sliten etter «stiflyten», og Beiten setter seg i front mot slutten. Han hadde nok lyst til å ta igjen Repshus, og det gikk bra unna. Klarte å holde fokus og trøkk helt inn.
Ned mot stadion var jeg innbitt på at jeg ikke skulle gi fra meg noe og gi alt helt inn. Stivet demperne og tro til på yttern rundt fotballbane, og inn til sier i M35-39 og 3.plass totalt av masterklassene, 49 sek bak Repshus som var raskest. Gravde dypt siste 15 kmerne og overrasket meg selv med spurtfinishen. Moro!
Veldig stas for kjerring, unger, og selvølgelig meg selv å klare trøya. Takk til alle som er med og gjør dette mulig. Selvfølgelig kone som gir meg tid og mye god og riktig mat, men også andre som jeg får støtte og hjelp fra. Må da nevne Torshov Sport Gjøvik, selvfølgelig sykkelmekker Kalle, råe terrengsykler fra Hardrocx, Rojan Rundfahrt for råe ritthjul, Sportspro med ernæring fra Isostar og smøring fra Holmenkol, Circle K Kallerud og selvfølgelig Raufoss og Gjøvik SK.
Ulyden fra bakhjulet var dessverre en sprukket karbonfelg, Men med servicen til Rojan Rundfahrt er ny ring på plass, og hjulet bygges opp til tirsdag! Flaks det holdt inn 🙂
Ut fra start var vi så heldige å få besøk fra oven. Første halvdel av rittet var det sugende og våte forhold, og med unntak av en kløpper fra Kloppa som prøvde seg i starten, så dannet Beitmyren, Even Antonsen og jeg en trio. Jeg kjørte stort sett i front og valgte å styre farten ut ifra hva jeg følte jeg kunne holde hele veien og opp Skonhovdveien var det bare oss tre igjen i front. Ned mot Bybrua mistet Beiten kjedet, så opp mot Ræviholen roet jeg litt i front så han skulle få være med over. Han brukte nok allikevel endel krefter på å komme opp, så det var ikke mye bidrag å få før vi bikket ned mot Veset.
Fra Veset og opp mot toppen før Skumsjøen tauet jeg jevnt i front, før Beiten tok føring og tro til litt over toppen. Jeg hang meg på og vi fikk ei lita luke til Even ned Sveumsbakken. Bortover grusen forbi badeplassen var Even på bakhjulet igjen.
På lørdag venter Birken, og frem mot den gjør jeg lite krumspring. Kjører en vanlig uke og opplegg, men dropper langturene i midtuka. Opplegget denne uken før Birken for meg blir da:
