«

jun 12

Hvem vil du være

De som kjenner meg, vet jeg er genuint interessert i trening og alt som har eller kan ha en sammenheng med trening og forbedring generelt. Når «Athenas foredrag» reklamerte for gratis webseminar med Anja Hammerseng-Edin med tema «Fokus er trenbart», måtte jeg jo prøve å få med meg dette.

Energisk og blid, som jo foredragsholdere gjerne skal være, snakker hun inspirerende om erfaringer og eksempler på «fokus» i hverdagen. I kommentarfeltet begynner deltagere å skrive og klage på at foredraget er «bare reklame», «kom med teknikker» og «hvordan skal vi trene på fokus da?». Selvfølgelig har et slikt foredrag, nettopp FOKUS på PR og at de skal selge seg inn, men jeg tenker også at Anja faktisk har gitt oss det foredraget skulle og hadde intensjon om. Gjennom sine praktiske eksempler i hverdagen, på trening og ellers gjelder det å ha disse tankene i bakhodet slik at man faktisk klarer å rette fokuset mot det man faktisk skal gjøre, si eller rett og slett hvem man vil være. Hver gang du føler du sklir ut og mister fokus, tenk at nå må jeg ta meg sammen og hente meg inn og være tilstede der jeg faktisk skal være, både fysisk og psykisk. Det er derfor ikke lett å bare gi lytterne verktøy å putte i postkassa, men man må faktisk finne sine egne metoder for å holde fokus og komme seg inn på rett spor igjen når man faller ut. Verktøyene kan være mange og er nok veldig individuelt.

Anja forteller om flere eksempler og situasjoner, og jeg har nok også kommet på flere selv, hvor man helt klart kan ta seg sammen og «være tilstede». Dette gjelder ikke bare i trening og fysisk aktivitet, men er vel så aktuelt ellers i hverdagen, i familien, med venner og på jobb.

Kremeksemplet fra Anja, som jeg da dessverre kjente meg igjen i med en gang, er når man kommer hjem etter endt arbeidsdag, gjerne sliten og lei, sulten og med lavt blodsukker. Man stresser inn, det er rot i gangen, man skal lage middagen og man føler at unger og alt annet er bråk og mas. Av og til begynner kjeftingen med en gang man kommer inn døra. «RYDD OPP dette med en gang!» eller om blir man da forstyrret i matlagingen eller det man driver med, så snakker man gjerne høyt og kjefter med en gang. Blir det bedre av det? Fungerer det egentlig? Effekten er jo faktisk bare at barna eller den andre også blir i dårlig humør, og budskapet når ikke frem. Kanskje bedre å si «Hva var det du mente eller ville?» Rett og slett lytte. Eller være ærlig og si » Jeg er sliten, kan vi ta det etterpå?». Og når det gjelder rydding og annet, ta det etter middagen, med mat i magen og stabilt blodsukker.

Et annet eksempel i hverdagen jeg selv må ta meg i nakken på, er evnen til fokus og lytte i samtaler. Jeg er nok ikke alene, men kriminelt til å la tankene vandre mens jeg er i andre samtaler, og gjerne avbryte andre mitt i setninger, helt ut av det blå. Noe jeg vil anta er veldig irriterende for de jeg da har samtale med, men også for meg selv når jeg oppdager dette. Antar at i hvert fall mine sykkelkompiser her på Gjøvik har merket dette 🙂

I treningshverdagen, da gjerne i lagspill eller trening i grupper, har vel de fleste hørt treneren si «Konsentrer dere», «Hold fokus», «Slutt å prat». Treneren eller instruktøren har da faktisk satt av sin tid til å veilede og belære andre med sin kunnskap. Dersom de kun gjør dette for betalingen, er det kanskje ikke like viktig for dem, men det er både lettere og mer motiverende om man har deltagere som er tilstede og aktive som er lærevillige og lytter.

Forrige søndag var jeg på første treningsritt i koronatiden. Hadeland CK ved ekteparet Kvåle har laget en rundbaneløype de ønsket å få testet ut. Endelig konkurrere og ikke bare trene. Selv om det bare er «treningsritt» blir fokuset og oppladningen noe helt annet enn en standard intervalløkt med intern konkurranse. Her har man da flere ting jeg fikk flashback til under foredraget til Anja.

Starten av rittet gikk greit, men allerede før en runde, av totalt fem var unnagjort, merket jeg allerede at jeg var helt ferdig. Beina ville liksom ikke og det føltes ikke som om det var overskudd og trøkk. Tankene begynner å fare og jeg mister fokus på rittet. Fokuset rettes mot lysten til å gi seg og bryte. Nærmer meg passering og jeg klarer å rette psyken mot at jeg hater jo å bryte, DNF (did not finish) skal ikke være et valg med mindre man må. Jeg må jo uansett vente på de jeg kjører med. Jeg har jo prioritert å bruke tid på å reise hit. På første runde var det to tekniske steder jeg ikke turte å ta det vanskelige, farlige og teknisk utfordrende A-sporet, og valgte det lettere og tregere B-sporet, også kalt chickenrun. Jeg klarte å rette tankene og fokuset mot at jeg skal fullføre og jeg skal ta alle A-spor på de resterende rundene.

Fokus kan som sagt rettes mot mye. Fokus handler om motivasjon og «hvem vil du være» som Øystein «Pølsa» Pettersen snakker om i mange sammenhenger. Jeg synes disse to tingene henger veldig mye sammen. Ønsker man å få utvikle og forbedre seg må man ha fokus på hvem man vil være. Dette gjelder innenfor mange, ja kanskje alle arenaer og temaer. Det kan være trening, kosthold, arbeidskarriere, familieliv, hvordan oppføre seg i sosiale medier eller hvordan man skal oppføre seg i trafikken.

Det viktige her er å ha fokus på det man kan gjøre noe med selv også. Har det noe for seg å kjefte å smelle? Har det noe for seg tute på den bilen som kjørte ut for tidlig eller ikke brukte blinklys? Er jeg tilstede i denne samtalen eller dette møtet? Hva skal jeg trene på under denne treningsøkten? Fokus på arbeidsoppgaver.

I dagens samfunn med mye fokus og tid brukt på sosiale medier, SoMe, er det også viktig å tenke over fokus og hvem man vil være. Er det nødvendig å kommentere dette bildet eller innlegget på Facebook eller instagram dersom det ikke er positivt? Konstruktiv kritikk er gjerne forsøkt som forslag til forbedring, men kan gjerne misforståes i sosiale medier. En kritisk eller litt for spiss kommentar kan velte stort lass, ødelegge dagen eller kanskje enda mer for den det gjelder. Ikke alle har det like lett, og sliter man allerede er det ikke alltid det er mye som skal til for at det tas feil. Er det noen man kjenner bør man kanskje heller ta den samtalen muntlig, da det er lett å misforstå hverandre, og ironi gjerne ikke oppfattes likt i skriftlig fora. Man bør uansett tenke seg om før man skriver og hvordan man formulerer seg. Prøve å skrive slik at det ikke kan bli misforstått.

Så, inspirert av Øystein Pølsa Pettersen, som for øvrig har webinar om nettopp dette torsdag 18.juni «HVEM VIL DU VÆRE» og «LAG EN GOD DAG».

Ha en fin helg og sommer