aug 15

Cykelvasan – med og på Cannondale :)

Har i flere år snakket om å sykle Cykelvasan, men det går med en del tid til kjøring, krever overnatting og er endel logistikk siden det er start og mål på forskjellige steder. Hadde egentlig planlagt å sykle Kongerittet denne helgen, men så spurte Terje Holm fra Cannondale om jeg ikke ville bli med de nedover. Alt av opplegg var da ordnet med ift transport, overnatting, langing underveis og til og med oppvarming på demosykler siden vi måtte prøve å legge ut våre egne sykler i startbåsen god tid i forveien for å sikre god startposisjon.

Som beskrevet i forrige innlegg, hadde jeg mottatt en F-Si Carbon 2, som jeg skulle ha som treningssykkel. Også denne gangen fikk jeg låne envehjulene, som jeg satte opp med  Schwalbe Rocket Ron 2.1 foran og Racing Ralph 2.2 Snakeskin bak, begge slangeløst.

Siden bilen var på verksted denne uken, etter diverse uhell, hadde jeg fått lånt bilen fra Torshov Sport, slik at jeg enkelt kom meg til og fra Ottestad og Terje. Tidlig torsdag morgen reiste vi fra Ottestad, plukket opp salgsansvarlig for Cannondale Skandinavia i Hamar og ankom Skilodge Sälen før kl 11. Da hadde allerede Terjes svenske kollegaer, Claes og Henrik, hadde da allerede rigget standen med noen av Cannondales 2016-modeller, samt demosykler av årets modeller. Moro å bidra på standen og oppleve stemningen i Sälen.

Utpå ettermiddagen tok Terje og jeg en rolig sykkeltur og sjekket ut første 12 km’erne av rittet. Jevn stigning første 3 km, som kom til å strekke feltet bra. Avsluttet dagen med en bedre burger på O’Learys.
2015-08-13 16.55.08Fredagen startet litt for tidlig, da jeg hadde glemt å skru av vekkerklokken, men sovnet gudskjelov igjen litt. Prøvde å begrense arbeidet på standen, men bidro med opp- og nedrigging og litt innimellom. En liten trill med noen små raptusser i fine tilrettelagte sykkelveier ble det før lunsj, samt en liten powernap på ettermiddagen. Brukte ellers tiden på pakking og klargjøring til dagen etter.
2015-08-14 12.27.332015-08-14 17.24.11Vekkeklokken stod på 04.45 lørdag morgen. Heges ferdige posjoner med havregrøt ala Velochef var knall frokost for Terje og meg. Gjorde oss klare og reiste til start 05.30 med våre rittsykler. Var femtemann til å legge ut, og fikk plass i første rekke i led 1. Frøs litt på morgenen, da det bare var 4 grader og tåke nede ved start. Over tåkedekket var det knallblå himmel, og det lå an til optimale sykkelforhold. De rutinemessige hyppige dobesøkene ble unnagjort, og en time før start kom Claes og Henrik med demosykkel jeg kunne varme opp på. Rett og slett knall opplegg.

Ut fra start gikk det greit synes jeg, og det virket ikke som om det ble satt skikkelig fart opp bakken, og prøvde å holde meg forholdsvis langt fremme i gruppa. På asfalten før Mangsbodarna gikk det fort, og rett før avkjøringen til grusen, var det noe knuffing og Dalsjø fra Hedmark Terrengsykkel gikk rett i asfalten bak meg. Det smalt skikkelig og jeg hørte karbonet knekke. Detta kan da umulig ha godt bra tenkte jeg… I tillegg visste jeg at klubbkamerat Martin Røste Omdahl lå bak meg. Gudskjelov hadde Martin klart å svinge unna og Dalsjø var bare forslått fikk jeg høre.

Tråkket på videre og prøvde hele tiden å være godt plassert i feltet i tilfelle strek. Etter litt over 3 mil begynte en bakke og fronten klemte til. Da ble det raskt stive bein, det strakk seg og delte seg litt opp. Jeg måtte etterhvert resignere litt og se at Martin klarte å henge med. Ble sittende i en gruppe med blant annet Kjell Arild Lierhagen og Thomas Morgan Knutsen, og etterhvert hadde vi tatt igjen Martin, som måtte slippe de foran seg. Vi tok igjen noen folk innimellom, noen ryttere hadde også kjørt seg opp til oss, og vi var vel etterhvert en gruppe på 30 ryttere. På Evertsberg etterca halvannen times sykling, fikk jeg første langing av Claes fra Cannondale.

Følte jeg hang lett med i denne gruppa og prøvde også her å tenke på å være godt plassert i topp ti i gruppa, slik at man evnt er med om det sprekker opp igjen. Ved siste langing, ca 2 mil før mål fikk jeg langet flaske med blanding av cola og energidrikken Celsius. Celsius  er en kalorifattig energidrikk med over dobbelt så mye koffein som i Red Bull, og blandingen smakte bare cola. Helt knall.

Det gikk fort i dette rittet, og det var virkelig moro. Med fart mellom 30-50 km/t, kuppert, vekslende underlagt og mye svinger. Tid og km fløy unna. Det ble til tider kjørt hardt, og og siste 10 km var det litt kamp om posisjonene. Lå godt framme og inn siste tre kilometrene var det bare å gi det man hadde. Kom bra fram og var langt framme i gruppa over mål.

Hadde satt meg to delmål før rittet som jeg trodde skulle være hårete. Topp 50 og under 2 timer og 50 min. Klarte begge med 39.plass totalt og 6.plass i klassen på tiden 2.49.38. Dette ga en snittfart på 33,4 km/t og holdt til å bli 9. beste nordmann.
Cykelvasan 2015Takk til salgsteamet fra Cannondale i norden for at jeg fikk være med og ikke minst all hjelp med oppvarmingssykler og langing. Dette var moro og frister definitivt til gjentakelse.

Syklet med to 0,6l flasker fra start men hadde klart meg med en på 0,7 når man får langing på Evertsberg og en flaske mot slutten.

aug 08

Kongsvegrittet – 2.plass bak suveren Post

I år skulle jeg endelig få det til å passe med å sykle Kongsvegrittet på gamle trakter i Sør-Aurdal og Bagn.  I -93 gikk jeg Kongsvegløpet på ski, og da var start på Ellingsæter med mål i Garthus, for de som er kjente. Kongsvegrittet er et fint lite arrangement men fin stemning i fine omgivelser. På forhånd ble jeg fortalt at det var tre terrengpartier av ymse vanskelighetsgrad. Speaker opplyste også om at det i år var bløtere enn tidligere år.
Vi skulle denne helgen også vaske ut av hytta vi har leid på åremål i to år og levere nøklene. Da passet det bra å ha en tante i Bagn som ville passe ungene mens jeg syklet, og Hege og jeg vasket ut av hytta etterpå.

Denne uken har det vært en del styr med sykler igjen. I tillegg har jeg fått min første styrketrening på Toten Treningssenter på noen år. Valgte å bytte tilbake til Toten Treningssenter da de har avtale med klubben, litt lavere pris og aller viktigst; MYE bedre åpningstider. Åpent alle dager hele året unntatt mellom kl 24.00-05.00. Støl ble jeg også 🙂

Jeg fikk bestilt meg sykler fra Cannondale, en treningssykkel av typen 2015 F-Si Carbon 2, som jeg fikk veldig bra pris på.
2015 F-Si Carbon 2I tillegg har jeg bestilt en 2016 F-Si Carbon Team, som skal komme i god tid før Birken.
2016 F-Si Carbon TeamJeg har også fått låne en 2015 modell av Team-sykkelen, denne er str L, noe som ikke passet meg helt. Har derfor bestilt str M av de andre. Jeg valgte derfor å «låne» de fine Enve M50 hjulene til demosykkelen, slik at min treningssykkel ble rittklar. Satt opp med Schwalbe Racing Ralph 2.1 snakeskin slangeløst. Dette blir nok også oppsettet på Cykelvasan neste helg. Klinket også til med Stages krankarm, så man kan se watten man produserer også. Morsomt etterpå og fint for styring av intervaller i treninga.
2015-08-07 13.59.39Varmet opp med å sykle de siste 5 km av løypa sammen med Olav Ulven. På start blåste det ganske bra, men det var mye blå himmel og god temperatur. Jammen dukket ikke også flere kjente fra ungdomsskoletiden opp på startstreken også. Selv om dette var på gamle trakter, var jeg overhodet ikke kjent med løypa som ventet meg, annet enn at det var tre terrengpartier og resten grus.
11844083_10153494872820505_1067265774_nUt fra start gikk det fort i medvinden, og første 7 km hadde vi vel ca 45 km/t i snittfart. Deretter gikk det inn i første terrengparti, hvor jeg lå som nr 3 etter Post og Ulven, før Stian Ulberg suste forbi nedover i gjørma på sin fulldemper.
11856340_979493335440122_8742428280561864309_o 11828749_977731198949669_6885522716162581306_nMerket demperen slo, og det viste seg å være litt lite luft i den, så jeg bånnet den. Valgte derfor å kjøre med låst demper videre. Ut av terrenget var vi vel ca 10 mann, hvor det i hovedsak var Post som tauet, med noen føringer av Ulven og meg. Opp ei kneik ble det litt fartsøkning og vi tre så det ble luke ganske fort, men kneika var for kort. I neste bakke tro vi til igjen og vi ble da tre alene i front frem til vi svingte av den fine grusveien.

Da var vi inne i en bratt bakke på grov grus, hvor Post tro til og fikk luke. Ulven slapp meg forbi, men luka var for stor. Ikke at jeg hadde hengt på uansett men… Innover terrenget så jeg ryggen foran meg. Vi kom til ei myr med noen klopper(bruer) og jeg følte jeg hadde nærmet meg Post mye. I det samem skjer det at framhjulet borer seg ned i et gjørmehøl, og jeg tar en fin salto. Mister Garminen og flaske, som jeg omsider får fomlet på. Oppe på sykkelen og Post var borte og bak skimtet jeg resten av gjengen.

Videre på stien og jeg tråkket jevnt på terskel, og merket at jeg fikk større avstand. Ut på grusen og opp en lengre grusbakke hvor jeg kjørte jevnt og luka økte enda litt. Følte derfor at jeg måtte prøve å kjøre litt solo, selv om de var 4 som samarbeidet bra bak der. Tråkket videre i en halvtime før jeg begynte å snu meg. Så de hadde nærmet seg litt, og skjønte at det var like lurt å drikke godt, ta en gel og slenge meg med de i stedet.

Derfra ble det kjørt grei femmannsrulle, hvor Ulven plutselig og overraskende slapp. Regner med at det var punktering. Kjører da videre med Ulberg og to brødre med Sagene-trøyer. Den ene droppet etter hvert å være med i rulla.

Inn i siste terrengparti med de to andre foran meg. Sagene-karen klønet det litt til i starten og Ulberg fikk luke. Kom meg forbi og tråkket jevnt på. Noe stakato på stiene da jeg kjøte med demperen låst, men etter hvert måtte vi løpe over noen bruker og steinrøyser ved ei elv, og vi var tre samlet ut på grusen med ca ei mil igjen.
11845138_979496112106511_7726699195337327636_oPå grusen følte jeg meg sterkest og dro mest. Sagene-karen måtte gi luker innimellom, noe Ulberg også sa ifra om. Tro til litt i ei kneik, og borte var han. Da var det bare Ulberg og meg igjen. VI samarbeidet bra, og da siste bakken og 4 km igjen skiltet kom tro jeg til litt ekstra i føringa, ikke noe rykk, men jevnt, og fikk luke. Da jeg oppdaget dette, satte jeg inn litt ekstra og fikk god margin før vi svingte til venstre og fikk de siste halvannen kilometrene i motvind mot mål. Så emg bakover og hadde god margin. 2.plassen var sikret på tiden 1.32.10, ca 3.30 bak Post fikk jeg høre.
11830272_10153494872475505_1627694915_nAndreplass i klassen, og totalt, og en knallfin premie. Spikjipølse fra mfkjott.no og Mikael Fremgaard, som jeg fotball på lag med og gikk i klasse med på ungdomsskolen på Bagn.
11830119_10153494872085505_1679074471_nHadde idag en snittpuls på 84% og en snittwatt på 289w, mens såkalt normalized watt var 325w. Må nok teste og trene litt mer med dette før jeg trekker noen konklusjon av disse tallene 🙂

Etterpå var det bare å trå til med hyttevasken, stappe bilen full av alt vi hadde dratt opp på hytta i løpet av to år, og få servert hjemmelaget pizza hos tante etterpå. Bra dag og uke.

aug 01

Grenserittet – 34. plass Menn Elite, 5.plass M35-39

Reiste nedover til Grenserittet fredag morgen med Eastberg, som jeg skulle dele rom med på Strömstad Spa & Resort. Vi stoppet i Halden og hentet startnummer på veien ned, og ankom Strömstad ca 13.30. Hotellrommet var ikke klart før kl 15, så vi skiftet for å ta en liten inspeksjon av begynnelsen av rittraseen med Vidar Mehl. Mye løs og nervøs grus i bakkene og svingene i starten som vanlig, og stigningen på kjerrevei var mer slagete enn tidligere følte jeg. Dette gjorde at jeg gruet meg ekstra til den kaotiske starten det pleier å være i dette rittet. Hjalp heller ikke på jeg var slapp og tung i huet på ettermiddagen og kvelden. Sykkelen var som vanlig satt opp med Fast Trak og Renegade i Control og volumversjoner, slangeløst på de gode Tune Olympic Gold II hjulene.
2015-07-31 21.40.15Lørdag morgen var det vekkeklokke 06.15, frokostspising og sykling ned til bagasjedrop kl 07.30 med klubbkompis Martin Røste Omdahl. Tok noen små stigningsdrag med Martin når sekken var levert, og var veldig usikker på beina. Stilte opp i startbåsen som mange andre ca 20 minutter før start, og tiden ble brukt til skravlings med rittkompiser fra andre klubber.

Ut fra start var det master til mattestarten i rundkjøringa. Rett før rundkjøringa hørte jeg bremser og smell av sykler som kræsjet rett bak meg. Glad jeg klarte å unngå dette. Kjeglene med planker bortover asfalten var jo livsfarlige, burde heller stenge hele veien, men klarte å unngå uhell.
11823167_10153532241996477_6740891427547522374_oInn på grusen gikk det for en gangs skyld litt penere og folk hadde respekt for hverandre og forholdene virket det som. Opp stigningen på kjerrevei strakk feltet seg, men jeg følte meg bra og avanserte oppover. Dessverre hadde det allerede skilt seg ut en tetgruppe over toppen, og det ble kjørt bra på i gruppa vår bak som telte 15-20 mann, for å prøve å komme opp igjen. Etter vel 15 km klarte vi å komme opp på halen, men da var jeg klønete plassert og noen uoppmerksomme ryttere foran klarte på ny å slappa av akkurat lenge nok til at det ble luke igjen.


Da ble etter hvert jeg sittende i en liten gruppe med Vika, Lierhagen, Amundsen og Røste Omdahl.

Med vekslende suksess og tempo syklet vi sammen i fire mil, før en gruppe på over 20 mann klarte å ta oss igjen. Herfra og inn ble det til dels lavt tempo, med noen føringer for å prøve å holde farten noenlunde. Det var for mange til at vi fikk til noe vettug samarbeid. Prøvde etter beste evne å holde meg godt fremme i gruppa og ned under togundergangen sprakk det litt opp. Var vel ca 10 ryttere innover mot mål, og etter å ha passert siste asfaltvei ved festningen klinket Martin til og dro forbi alle sammen, og rett før svingen slengte jeg meg etter å klarte å ta andreplass i spurten. Dette var av liten betydning, men så dårlig som jeg er til å spurte så trenger man å trene på det også. Ble med dette 29.mann over målstreken, men med 34.beste tid, da det var mattestart. Jeg var «dessverre» tidlig over matta i begynnelsen.
spurtenTiden ble 2.37.03 og noe svakere enn ønsket og antatt. Delvis pga tyngre forhold og delvis pga treg gruppekjøring underveis. Stor kudos til Martin som er tarrin nok til å komme seg opp igjen selv om han tøyer strikken flere ganger, og med dette to seieren i Jr Elite.

På ett ritt som Grenserittet er det knall med fotokromatiske linser i brillene, da det er mange vekslende lysforhold. Spiuk Ventix med slike glass fungerer kjempebra til terrengsykling og dugger lite. Anbefales!

Takk til behandlinger hos 60 Grader Nord Kiropraktikk og Matthew Hayfield på Gjøvik etter krampe i hamstring og uggen rygg etter forrige helgs slit i Furusjøen rundt. Liten tvil om at det var nødvendig.

jul 26

NC Furusjøen rundt – vilt, vakkert, rått, bratt og tungt

Så var det dags for NC Furusjøen rundt – eventyret i Rondane. En løype på «bare» 73 km, men med rittid på cirka 4 timer. Mange høydemeter, masse sti og noe gåing, gjorde snittfarten lav. Tre mål jeg hadde for dagen var å fullføre, under 4t30m og et håp om topp 15 i elite.

Reiste opp fredag ettermiddag, da vi hadde leid hytte på Rondaplassen. Knallfint sted hvor også klubbkompis Espen Jensen med familie ble med og overnattet. Syklet en liten svarv fredag ettermiddag i inngangen av traseen. Fine høyfjellsstier og seterveier som var tørrere enn jeg hadde antatt.
11791922_875450759201083_1930311507338254368_oLørdag morgen var det havregrøt til frokost, etter Sky-kokk Orre’s oppskrift, før vi hentet startnumrene til oss selv, Vidar Mehl og ungene. Skulle for første gang sykle ritt på fulldemper, og få testet min nye SPecialized Epix Expert satt opp med Fast Trak 2.2 foran og 2.o bak, begge i controlversjonen. Har også fått satt den opp med XX1, og benyttet 32T-drev. Valgte også å ha med meg to slanger, to patroner, guffe og pumpe, da det på dette rittet er ekstrem punkteringsfare.
11703540_875468729199286_5648670966066835441_oUt fra start gikk det med masterbil et lite stykke, før det gikk i grei fart innover grusveiene, 24 stk i eliteklassen. Carl Fredrik Hagen satte fart og fikk luke med en gang i første skikkelige bakke, og kjørte solo derfra og inn til seier med over 8 min. Kudos! Oppover lia gikk det etterhvert inn på sti hvor alle måtte bære eller trille sykkelen. og videre rett oppover fjellsida med berg og mye stein. Syklet delvis og gikk noe, og beina ble stokk stive når vi gikk.

Oppover første topp og videre innover, men hele tiden føltes det som om det gikk oppover. Var ikke noe hvile å få pg feltet strakk seg bra oppover fjellet, og man kunne se stiene langt framfor seg. Syklet for det meste med Hanevik oig Klerud Johannessen innover fjellet. Hanevik som kjørte på hardtail hadde det nok tyngre og litt verre der det var bustete og nedover, men hang med. En tur overs styret ble det også, da framhjulet bråstoppet i et hull. Klarte å klikke ut pedalene og landet på beina nedenfor sykkelen. Inne på Krøkla var det godt å få flaske av Mariann. Kunne ikke vært foruten langing idag. Takk!

På vei nedover fjellet passerte vi Andersen og Øwre som begge hadde punktert. Vi var klare på at her var det lite å stresse med, men bare male på det man klarer på jevn fart. Ut på grusen litt nedi lia før vi gikk inn på skogsstier, med mye gjørme og myrete. Ble noe gåing oppover her også, men fikk det ikke til å stemme at vi hadde kommet helt ned. Tungt parti med det jeg vil kalle knotsti/blåsti langs dalssida før det brått åpnet seg ned mot Kvam. For en utsikt, og fyttih…. så bratt. Her fikk Barlaup og Klerud Johannessen  luke til oss. En stund lurte jeg på om det ikke skulle være vakter og førstehjelpspersonell nedover her, men det satt bare TO stykker nedover der. Synes kanskje det her burde være flere. Kjørte nedover med Hanevik og mistet etterhvert følelse i armer og fingre. Nede i bunnet og en liten kneik, hvor jeg ikke klarte å gire med tommelen, så jeg måtte bruke håndbaken. Syklet litt med en og en arm og prøvde å riste igang følelsen i fingre igjen.

Rundet idrettsplassen i Kvam og fikk flaske med gel tapet på, før det bar oppover. Oppover asfalten var stigningen litt slakere, men så svingte vi av og fikk solid stigning oppover svingete grusveier. Stravasegmentet her viste 5.2km med 8.5% i snitt.Følte jeg krabbet oppover, beina møre og hastigheten viste 5-7 km/t på det bratteste. Tok etterhvert igjen flere som syklet pathfinder-klassen, som startet en time tidligere. Mange av de gikk faktisk oppover veien. Det så fristende ut. Hanevik fikk luke oppover og jeg konsentrerte meg bare om meg selv. Ingen DNF her, SKAL fullføre, gikk igjen i hodet mange ganger.

Opp mot toppen tok jeg igjen Klerud Johannessen, som hadde fått smake det. Tauet på han forbi neste langesone etter 51 km, hvor jeg fikk siste flaske av Britt-Line. Innover seterveiene, og gpsen viste at det ikke var igjen mer enn 200 høydemeter idag gudskjelov. Klerud Johannessen måtte slippe etterhvert og når jeg svingte inn på siste setervei før siste terrengparti skimtet jeg også Hanevik foran. Han var helt ferdig og hang ikke på i det hele tatt. Tildels køsykling innover siste stipartiet, hvor jeg hadde kjørt inn fin linje og fart dagen i forveien. Begynte på få krampetrekninger i hamstring og innside av låret i høyre bein. Faktisk første gang jeg har fått dette på ritt. Måtte derfor øke frekvens og ta det litt mer med ro. Klarte å vispe det ut bortover sykkelveien, og så plutselig Barlaup foran meg også. Nærmet meg opp siste bakke, men over toppen satte han inn siste gir og luken ble litt større inn mot mål.
11741271_875628045850021_6702548329632075768_oI mål på tiden 4.18.00, så sliten som jeg aldri har vært før. Faktisk så sliten at jeg nesten grein. Dette holdt til 13.plass i eliteklassen og pers i norgescup. Hele 43 min bak vinner Carl Fredrik Hagen.

Fyttih… for en trasee, som har alt, og MYE av alt. Den skiller mann fra mus og krever sitt.En løype som skiller enormt, og en løype jeg definitivt IKKe skal sykle under våte forhold.

jul 18

Valdresrittet – 5.plass

Så var det dags for Valdresrittet og noen dager på hytta. Valdresrittet er et veldig fint ritt med noen seige bakker på grusvei, kjerreveier og stier, noen gjørmete og noen steinete. Nytt i år var enda mer sti, sammenslåing av terrengparti nr 2 og 3, samt skiløype siste 4 km istedenfor den kjedelige grusveien inn mot mål.
11749367_10153446646595505_46291659_n143724714321533 stk på startstreken i menn elite, med endel sterke navn, Fredheim, Svalan, Støvern, Ensink og Ulven m.fl. Ikke de store kanonene i toppen av norgescupen, men sterke navn allikevel gjorde at jeg trodde det skulle bli satt fart fra start. Der tok jeg feil, gikk til tider så sakte første mila at jeg trodde vi skulle få dårligere sluttid enn de fra pulje 1. Som antatt ble det satt skikkelig fart i siste lange bakken før første terrengparti, følte allikevel at jeg klarte å henge grei med, selv om det skrelte av folk bakover.

Inn i første terrengparti som nr 8-9, og ting gikk bra. Prøvde å kjøre billig og stresset lite. Det var veldig glatt og gjørmete midtveis i partiet, og der klarte je gselvfølgelig å skli slik at jeg tråkket et godt stykke nedenfor stien. Kom meg opp igjen, og det var vel luke på 50m til bakerste mann. Da var det bare å fokusere på å hente seg inn igjen, slik at man ikke blir sittende alene når man kommer ut på grusen. Tenkte hele tiden på å kjøre det jevnt inn, slik at je gikke fikk hammeren, og på de siste kloppene var jeg oppi ryggen og på halen igjen. Digg følelse.

Ut på grusen var vi 9 stk og det ble satt bra fart før det ble etablert rulle. Følte det gikk greit å sitte med, men tenkte det kom til å bli satt fart opp mot drikkestasjon på Syndinstoga. Her gikk det bare jevnt hardt, og det var greit å sitte med. Rett etter at vi svingte av stod smører’n med drikkeflaske til meg.Tidenes dårligste langing, men det gikk så sakte da alle drakk og spiste, så jeg stoppet slik at Ronnie løp til meg med flaska. Takk for service og langehjelp.
11717504_1014963335181486_2077314741946501714_oVidere innover gikk det i rulle før vi kom til siste bratte lange bakken opp mot toppen. Her svinger det og grusen var tung og våt, feltet strak seg og Ulven kom ifra, Svaland, Fredheim og Jermstad dannet grp 2, mens vi fire andre dannet gruppe 3.

Innover terrenget nærmet vi oss gruppe 2 og var helt i nærheten da vi nærmet oss «hytte» hvor vi skulle inn i det nye stipartiet som bandt de to gamle stipartiene sammen. Her klarte dessverre Ensink å skli så lang han var, og tok med seg meg og et par til i samme slengen. Da ble det med en gang god luke til gruppe 2 igjen. Hørte Ensink bannet, men kastet meg på sykkelen og tok opp jakten på Hanevik og Støvern som hadde fått luke. Klarte å ta de inn igjen idet vi var inn i det gamle tredje stipartiet. Dahlrud kom også etterhvert opp, og vi var fire som kunne tråkke bra til innover. Hanevik var sterk på grusen og gampet i vei, hadde til tider nok med å henge med.
11779112_10153437760201788_425146866_o11173311_10155821890285015_7905026618720124560_nNed den bratte grusveien før 130 grader ned mot elva. La  meg først før passering over den smale brua og tenkte at jeg får bare tråkke jevnt oppover mot veien. Her er det tungt parti, og gudskjelov tok ingen av de andre noen føringer der, og lot meg tråkke i min fart. Hadde mer enn nok med det. Hanevik satte fart utpå nye grusen og over veien, men gudskjelov ble det en fight mellom oss tre andre som skiftet på å taue og jakte Hanevik innover skiløyoa. Hadde egentlig kapitulert, men litt skriking fra Ronnie idet vi passerte veien, ga litt ekstra glød..

Skiltet for 2 kmer igjen var passert og jeg tro til det jeg hadde og fikk luke til Støvern, mens Dahlsrud plutselig føk forbi.Vi var nå oppi ryggen til Hanevik og i siste u-sving på stadion klarte jeg å treffe bra på gir og tråkk, og passerte Hanevik. Endelig en avslutning som ga mersmak.
11209666_10152906826226447_3583929631733667155_nInn til 5.plass menn elite på tiden 1.57.00, 1.33 bak vinner Vegard Fredheim. Kjempemoro, rett og slett 🙂
Valdresrittet mål