jun 14

Det kommer seg…

Mjøsa Terrengsykkelcup #4 – Vind og «hjemmebane»

Forrige torsdag var det dags for gjørmesurfing rundbaneløypa på Vind. Sleipe røtter, klopper og brunt lim på dekka gjorde forholdene vanskelig. Litt få påmeldte i gamlisklassa, men med Vika, Toko og noen unge lillehamringer var det nok av trøkk.

Bestemte meg for at denne gangen skulle unggutta få kamp om å komme først inn på singletracken. Klarte å komme meg forbi før pumptracken og fant fin flyt nedover. Var bare Gransethog Vika som fulgte i starten, men fikk etterhvert luke nedover.
Kjørte kontrollert nedover og klinte til oppover. Traff på linjer, unngikk fotisett på førsterunden og fikk større luke. Titta på computeren som viste litt over 400w normalized første runden  (12min).
Ble bra sliten utpå andrerunden og fortsatte å kjøre kontrollert nedover og prøve å holde jevnt trykk oppover. Måtte løpe over noen sleipe steiner, men avstanden økte jevnt bakover. Siste runden ble veldig kontrollert og unngikk også her fotisett. Kunne sykle inn til seier med god margin til Granseth og Vika ikke langt bak han igjen.

Syklet på Maxxis Beaver 2.25, men burde nok hatt noen tynne gjørmedekk med få knaster istedet. Demperen skrelte av gjørme ettersom det pakket seg 🙂 Knall hardøkt med 193 i makspuls, 186 i snitt og 362w np (for den som er interessert i det)

Krepserittet
Ny helg og nytt ritt. Tredje helgen på rad med ritt jeg ikke har syklet før. Artig. Med ungefri denne helgen, var det stille og rolig i bilen på vei til Hemnes uti Høland. Et ritt med mye sti og moro på fulldemperen. På start var det flere sterke ryttere. Stephansen, Saw og Bjerkseth hadde alle ritt i beina fra dagen før, og i tillegg var Svanstrøm, Gustavsen, Nermoen, Pettersen, Aalrust og Ekberg.
Ut fra start gikk det pent. La meg i front med Gustavsen, Stephansen og Saw. En skikkelig velt rett bak oss etter bare ett par kilometer, gikk gudskjelov bra med Hvideberg. Inn første bakke ble det kjørt halvhardt så det ble tynnet ut i rekkene. Holdt meg i front og kom først inn på stien og kunne styre sporvalg og farten litt før Stephansen, Saw og Bjerkseth kom forbi. Tidlig fikk Bjerkseth noe teknisk og plutselig var vi bare tre i front med stor luke bakover etterhvert. Følte det gikk greit å være med på stiene, men idet vi svingte 90 grader ut på grusveien holdt jeg på å vrenge av bakdekket. Hadde visst fått en sivepunktering ned «bekkefaret». Knotet lenge med luftpatronen jeg ikke fikk til å fungere, men hadde gudskjelov en guffeboks på lomma som funka. Kastet meg på setet igjen og tok opp jakten på Bjerkseth, Aalrust og de andre som passerte meg.

Tok et magadrag utpå grusveien med Svanstrøm på hjul og kom meg opp i ryggen på Bjerkseth. Øyvind kjørte bra på i bakkene, men var forsiktig på de slagete partiene med en hånd som ikke var helt 100 etter brudd. Sistesløyfen lå vi oss fire samlet før Bjerkseth kastet inn håndklet.
Ut på andrerunden slet jeg med mye gjørme i toppen på demperen så den ville ikke løse seg ut, når da i tillegg ene cleatsen under skoen hadde løsnet var det bra komisk å se på Sola som hadde et par velt da jeg ikke fikk løsnet skoene fra pedalen. Dette utnyttet selvfølgelig Aalrust og stakk. Svanstrøm var gira på å kjøre han inn igjen så vi byttet på å ligge foran. Svanstrøm på de mest tekniske partiene, da han er kjent, og jeg der vi kunne trøkke på. Måtte etterhvert gi opp da sekunderingen økte. Ble nok kanskje etterhvert vel rolig da en sterk og sluttsterk Ekberg kom opp.
Svanstrøm gikk litt tom på slutten, og jeg ok hjulet til Ekberg inn til mål. Med ett tonn gjørme i øya og lår som hadde fått tråkka bra, var jeg totaltsett fornøyd med femteplass. Svanstrøm var nok klar på at jeg burde tatt tredjeplassen med litt mer taktisk kjøring, men må jo kjøre på det man kan også.
Sluttid på nesten 2.20, snittpuls på 183, maks 196 og normalized på 318 på så mye teknisk er innafor synes jeg.
Moro er det at formen føles bedre og bedre og det er trøkk i labba. Ladd for Hallingrittet neste helg 🙂

Sitat fra Tufte «I never lose; either I win or I learn»

jun 06

Taktikker og spurtkanon? Nei, det har vi ikke sett…

Mjøsa Terrengsykkelcup #3 – Ottestad

Uken som var fikk jeg endelig muligheten til å slenge meg med på Mjøsa Terrengsykkelcup igjen. Knallfine karusellritt fordelt blant klubbene rundt øvre del av Mjøsa. Denne onsdagen var det duket for ritt på morsomme stier i Ottestad utenfor Hamar.

Fint vær og overraskende tørre stier etter regnet de siste dagene. Ut fra start gikk det styggfort med unggutta som vanlig. Jonas Vika klinte til som vanlig, mens jeg klønet litt med å komme meg i pedalene. Får tatt et magadrag opp på yttersiden slik at jeg kom inn på stien som nummer fire. I mellom meg og Jonas var det to unge i felleskjøpetdrakter fra Lillehammer. Syntes det gikk veldig greit og hadde fin flyt, med unntak av de gangene unggutta knota litt og det ble luke frem til Jonas. Ned mot mjøskanten kom jeg meg forbi og fikk tråkket meg opp i ryggen på Jonas langs promenaden.

Inn mot mål la jeg meg i front, tro til litt ekstra på asfalten og fikk ei lita luka. Prøvde å få med meg Jonas på å dra ifra, men han hadde dessverre fått nok. Ikke rart etter 2 uker uten trening etter å ha operert mandlene. Fortsatte derfra i eget tempo og hadde lenge en liten luke til Joakim og en unggutt fra Forsvaret. Lillehamringene var borte. Ned mot stranda var vi igjen tre stykker, og unggutten klinket til rundt svingen langs promenaden. Måtte jobbe hardt for å kjøre han inn igjen, og det var duket for spurt. Den tidligere skiskytteren var eksplosiv og hard i spurten mot de gamle seige låra mine, så jeg måtte ta til takke med andreplass.  Knallbra o2-økt på litt over halvtimen med 195 i makspuls, 186 i snitt og 327 watt i np(normalized power).

Finnskogkureren

Lørdag morgen satte hele familien Glumm seg i bilen retning Kongsvinger og Finnskogen. Regnet litt under kjøreturen og kom noen dråper under oppvarming, men gudskjelov opphold underveis i rittet.
Ut fra start gikk det pent og pyntlig, visste at det var en lengre bakke etter ca fem km, og her ble det satt litt mer fart så det delte seg litt. Tunge forhold på nyskrapa grusveier. Etter denne kneika gikk det rolig innover grusen syntes jeg. Helt nytt ritt, så vanskelig å vite når det kommer avgjørende bakker eller mer tekniske partier.  Samlet seg en stor tropp da gruppen bak også klarte å komme seg opp. Det viste seg at det var var flere steder med skogsvei og sti enn jeg først hadde trodd. Snakket litt med Lierhagen underveis, og det kom visst ei kneik før ett terrengparti etterhvert hvor det alltid ble satt stor fart.
Fulgte hele tiden med på hva Repshus og Dalsjø skulle foreta seg. Som sagt ble det klinket til i en kneik og det ble bra fart innover skogen. Følte det gikk greit å holde følge innover med litt sikringsmargin til bakhjulet foran meg. Fint med noen som kjenner løypa foran, så man vet når det kommer noe å bremse for 🙂

Ut på veien igjen var vi skrelt ned i 7-9 mann, og det ble nå satt fart så ikke flere skulle komme opp. Etter neste og kanskje det mest tekniske partiet var vi vel 6 mann igjen. Plutselig kom det en knekker hvor unggutten Kørra knallet til. Repshus og Dalsjø svarte og jeg hang meg på. Kørra holdt 50 meter opp i bakken før han sprakk som en ballong. Tror nesten han rygget en stund der 😉 Klarte komme innpå de tre foran Dalsjø, Repshus og Bergebakken fra Elverum.

Tenkte det var lurt å få et bakhjul å spurte fra inn på oppløpet, men grussvingen før det korte oppløpet kom i altfor stor fart. Yttersving, løs grus og en rytter på innsiden gjorde at jeg måtte resignere for å ikke havne i grøfte. 4.plass totalt og sier m30-39. Snittpuls litt lavere enn når det går for fullt hele veien, og en snittwatt på 315np.

Så var det dags for harrytur innom Charlottenberg med gjengen.

 

mai 29

Ropte på elgen

  • Protour Valdres

Onsdag forrige uke prøvde jeg meg som «gjesterytter» på landeveiskarusellen Protour Valdres. Kjempefint arrangement og opplegg CK Valdres har her. Denne onsdagen var det en runde med start Odnes, over Flubergbrua, veststida og Thomlebygda på vei tilbake til Odnes.

Masterkjøring og oppvarming til vi kom over på rv33 igjen, så det ble satt skikkelig fart opp Thomlebygda. Det ble kjørt jevnt hardt og ventet på Botten, som hadde tatt tre strake, skulle rykke. Da han skulle sette inn et ekstra gir fikk han teknisk trøbbel med bremser, slik at jeg og Ulvene kom ifra. Vi kjørte jevnt hardt og samarbeidet bra over kulen.

Idet vi svingte ned bratta mot rv33 igjen, mistet Tormod kjedet og Olav ventet og hjalp han. Da bremset jeg også opp, slik at vi kunne kjøre tremannstempo inn. Tror vi kjørte det vi klarte inn til mål. Dårlig timing satte meg i front når spurten gikk og Tormod fikk fint dragsug. Klarte å spurte inn til 2.plass. Knalløkt med god oppvartning med sjokomelk og boller etterpå.

Takk for turen, hardøkta og at jeg fikk være med!

In between

Værmeldingen på Kristi Himmelfart bød opp til knallvær på den inneklemte fredagen. Sendte sms til sjefen og fikk ta ut en feriedag. Med unga på skolen tenkte jeg jeg skulle få tatt en langtur jeg har tenkt på i vinter. Kan jo ikke male hus i solsteiken 😉

Fikk følge av Eastberg første halvannen timen om Bybrua, Ræviholen, Tyskervegen og langs Trevatn før han satte kursen straka vegen hjem. Da fortsatte jeg inn Sandbekkdalen, til Hennung og Åstjern før jeg kom ned i sørenden av Einafjorden. Fyllte på vannflaskene hos hos en hyggelig hytteeier før jeg tok turen over til lille og Store Svartungen, Bærsjøen og til Torssætra.

Vannkilden/brønnen langs veien etter Torssætra ga godt kaldt kildevann til den siste kjedelige transportbiten på asfalt hjem. Knallfin tur på totalt litt over 6 timer på setet og 151 km.

Elgrittet

Denne langturen fredag var nok ikke optimal oppladning til rittet søndag, men angrer ikke på at jeg gjorde det i det været 🙂 Beina føltes allikevel greie lørdag og søndag på oppvarmingen, så var optimist på at jeg skulle klare å få ei knalløkt og ta meg ut.

Elgrittet startet pent og det ble fin oppvarming første 13 km før den lange klatringen på ca 5 km startet.
Ble satt bra fart oppover og prøvde å kjøre så billig som mulig oppover, samtidig som man må tenke posisjon hele tiden. Bakken var «småkuppert» med knekkere og lettere moter, og det sprakk etterhvert opp så en gruppe på syv ryttere kom ifra. Etterhvert kom to av disse i retur ned til oss og vi var en gruppe på 14-15 mann. Pushet det jeg hadde for å være med og så jeg bikket 200 i puls over toppen. Det var bare å ta seg sammen, prøve å ligge billig og hente seg litt inn igjen.

En liten stund ble det forsøkt å kjøre rulle for å ta igjen tetgruppa som hadde ca 30sek på oss over toppen. Dårlig rullekjøring og ikke alle som ville eller kunne bidra gjorde det vanskelig. Etter rundt 30 km kunne vi allikevel se de fem rett foran oss før de støtet til igjen opp de neste kneikene. Disse kneikene tømte det som var igjen av krefter i meg.

Nærmet oss fire mil og jeg begynte å kjenne kjøret skikkelig. Ble en kamp å klare å henge med på halen. Klarte å bite tenna sammen og karre meg med over kneikene, før det plutselig gikk rett inn på sti. Føkk, nest sist inn på stien og landeveisrøvere foran meg… Etter mye knoting klarte jeg etterhvert å komme meg forbi de. Tro til det jeg var kar om, men da ble det litt elgroping og sure oppstøt i fart. Ikke pent syn vil jeg tro.
Kom alene ut på grusen igjen og syklet et par kilometer alene. Ttittet meg tilbake og så tre som nærmet seg. Ventet på de og kjørte sammen inn mot mål, hvor jeg klarte å ta unggutta i spurten på det sugende gresset.

Det endte med 14.plass totalt i et sterkt startfelt. Tallene sier 201 i makspuls, 181 i snittpuls, 315w i normalized og ca 16 min over 450 i watt.

mai 15

Double-trouble?

Lørdag: NC Å i Heiane

Da var det klart for norgescupåpning terreng maraton med Å i Heiane i Lillesand. Hadde nok stått av den lange reiseveien om det ikke var for at jeg fikk slenge meg med Swix Hardrocx og Vidar nedover. En liten svarv på morgenen med noen vekkedrag før vi satte oss i bilen. Beina føltes bra og jeg var optimist. Etter litt over seks timer med innlagte kaffe- og tissestopp kom vi frem til hotellet. Eller var det motell? Såkalt familierom for fire, med en litt liten sovesofa, en dobbeltseng hard som fy og badstuevarme.

Etter pizza på den lokale grillen, litt kaffe og skravlings var det bare å prøve å sove. Delvis uten dyne på grunn av varmen, dårlig søvn og litt snorking som sengekompis Dag taklet greit 🙂

Med start så sent som kl 12, ble det lenge å vente. Spiste en god frokost. Kanskje for mye? Hadde regnet litt på morgenen og var spådd regn frem til start, men dette kom det gudskjelov lite av. Spent på forholdene og ikke minst traseen.

Ut fra start gikk det først flatt en kilometer eller to, før det gikk inn i en bakke på en kilometer og 7-8% stigning. Her smalt det til, og alle prøver å være med så lenge som mulig. Det refereres til wattall på 700 første minutt, og Vidar snittet på over 550w på de nesten tre minuttene bakken tok. Jeg var dum nok og klarte å være med i dragsuget opp.
Inn i terrenget etterpå gikk det rett i en bratt sti, noe knoting foran og måtte av sykkelen og løpe. Slenger meg etterhvert på sykkelen etter å ha blitt passert av noen flere, og det stopper seg helt. Sure oppstøtt og lite fart. Lenge igjen så jeg tenker jeg bare får finne egen marsjfart, så kommer vel beina og trøkket etterhvert. Etter litt over ei mil er første langing og jeg vurdertre seriøst å kaste inn årene, men tanken på alle reisetid og ikke minst borte fra de hjemme, gjør at tankene flytter seg over til at det blir ei solid treningsøkt. Bryte er ikke noe alternativ.

Sliter gjennom hele rittet med å få i meg næring. Kun to gel og litt over en liter drikke på 2.50 blir litt snaut. Veldig lite trøkk på flatene som jeg pleier å være sterk, men følte det gikk bedre i motbakkene. Klarte i det minste å distansere de to jeg ble syklende med det meste av rittet opp siste bakken. Endte på 18,plass av 22 fullførende og 25 startende. En ting er sikkert, og det er at fulldemperen fungerte glimrende i en veldig teknisk maratonløype.
Vanskelig å konkludere med hva som var årsaken til at det ble som det ble. For mye utenom det vanlige med reise og mat, for mye mat mat før start, den harde starten, for mye fokus på overskudd og mindre trening i forkant, begravelse torsdagen. Ikke lett å bli klok på hva som fungerer og ikke, da det alltid er mange faktorer som er med på å spille inn.

Tippet dagen i forveien at Swix Hardrocx-laget kom til å tapetsere pallen, og jammen tippet jeg ikke riktig. Moro at de lykkes så enormt med Ole Hem foran Fredrik Haraldseth og Vidar på tredjeplass. Litt kjedelig at en supersterk Engelsgjerd ryker ut på grunn at teknisk. Takk for en fin tur og at jeg fikk være med.

Søndag: Rojan Offroad

På vei hjem fra sørlandet var det to karer som var lite motivert for ritt dagen etter, og det hjalp heller ikke på at det var spådd bra med regn. MEN, er man påmeldt bør man stille, ikke minst for Rojan Rundfahrt som vi begge er så heldige å få sykle på hjulene til.

For en gangs skyld positiv til litt senere start, kl 13 denne gangen, da det ble litt mindre stress etter lang reise dagen før. Plukket opp Vidar og langerdama, Helene, før vi satte snuta mot Harestua stasjon.

Lugn og fin stemning før start, med snapchat og Rojan-TV på plass som alltid. Kun noen små regndråper som ga seg før start og en halvtimes oppvarmingsrunde før vi stilte oss opp. Lite forhåpninger idag etter gårsdagen, og det ble et bra startfelt også her. Med Kloppas sterke unggutter i Eskil Evensen Lie og Emil Hasund Eid, samt Vidar, Jo Nordskar, Markus Eid Mellegård, Sundquist og Nermoen på start skulle det bli bra trøkk.

Ut fra start gikk det veldig lett syntes jeg og måtte ikke jobbe eller mase for å komme i god posisjon. Varierte vel fra nr 2 til 6 på første del. Kloppagutta seig tidlig ifra bortover stien og luka bare økte. Så ikke ut som om de anstrengte seg engang. Vi ble etterhvert en gruppe på fem med Vidar, Markus, Jo, Sundquist og meg. Ble en liten luke fram i det bratteste før terrengpartiet, men dette samlet seg fort igjen på stiene. Ut på grusen samlet, men da jeg skulle låse demperne, trøkte jeg hele spaken ut av ledd. Den knakk rett og slett. Skral plastikkpatent fra Fox. Det ble da en liten luke opp, siden de andre tro til litt på grusen, men jeg ga ikke opp og klarte å komme meg opp på halene før det dundret nedover mot runding.

Ut på andre runde og opp samme bakkene på siste halvdel. Først ga Jo luke, og oppi svingen møtte jeg slippe igjen. Reiste jeg meg opp så var det som å sykle på gyngehest. Holdt bra trøkk på stiene og fortsatte i eget tempo. Jo kom opp på bakshjulet mitt igjen på ei lita flate, men måtte slippe i neste knekker. Sinnsykt digg å kjøre denne fulldemperen nedover de steinete og røffe stiene. Vel nede på veien igjen så jeg ikke noe til Jo, og skjønte han mest sannsynlig hadde punktert.
Nå var fokus å fortsette eget trøkk og holde det gående så ingen tok meg igjen. En kjærkommen langing av ny flaske fra Helene før siste runde. Idag fikk jeg i meg næring og drikke også 🙂 Selv om de bakkene er tunge og været gjorde sitt til at grusen var tung og sugende, satt jeg fornøyd og sliten og tro siste runden. Kroppen og beina responderte som jeg håpet. En sinnsykt god følelse og motivasjonsboost.

Inn til 6.plass, som i fjor, ca 2 minutter til Vidar som vant spurten om tredjeplassen. Fra Vidar til supermann Eskil som vant, skilte det over SYV minutter. Det er rått.
Takk til Rojanerne for nok et suverent arrangement og ikke minst knallgode hjul 🙂

 

mai 08

Endelig er sesongen igang

Selv om jeg syklet norgescup rundbane på Fiskum forrige helg, er det liksom Helgøyatråkket som pleier å innlede «maraton»-sesongen her i Norge.

Rundbane på Fiskum avsluttet en veldig fin helg med blide og flnke håndballjenter og foreldre i Slottsfjellscup i Tønsberg. Sammen med Christer skulle jeg prøve meg i masterklassen i en veldig teknisk løype på Fiskum. Gudskjelov hadde det tørket opp ganske bra til vi skulle starte søndag ettermiddag. Et sterkt startfelt i 35-39-års klassen hvor Truls Haugseth var i egen klasse både totalt i master og blant oss i m35-39. Det ble veldig høy puls, da jeg ikke er noe teknisk vidunder, og punkterte i tillegg på siste hopp og måtte løpe de siste 800 metrene til mål. Endte til slutt på 4.plass i klassen med en solid snittpuls på 189. Suveren o2- og teknikkøkt.

Denne lørdagen var det Helgøyatråkket, med knallblå himmel, stekende sol og bratte bakker, ble dette nok en gang en solid kraftanstrengelse. Årets endringer i traseen med et par ekstra knekkere, den ene 300m lang og snittstigning på 14%, gjorde at rittet virkelig er en kamp mot seg selv og man har lite å hente på å ligge i dragsuget av en syklist foran seg. Etter litt tung følelse i kropp og bein, var jeg veldig spent på egen form. I år var det et veldig sterkt startfelt, hvor mange av de sterkeste maratonrytterne i landet var samlet. 24 startende i menn elite, og jeg håpet på en topp 15 plassering.

Ut fra start gikk det ganske greit, med fyttihelvete for ei støvsky ned jordet. Sleit med å puste, og den lufta vi pustet inn var alt annet enn tynn. Fylte lungene godt med sand før startloopen var over. Inn på stien blir det som alltid ei rekke. Digg å sykle denne stien med fulldemper, og når jeg titter meg bakover ser jeg ingen. Tydelig fordel for meg å ha fulldemper i denne delen av traseen.
Lå i ei gruppe med jr Fiskvik, Repshus, Ole Dalsjø og  Håkon Klerud Johannesen. Følte det gikk fort nok og det så det ut til at flere gjorde. Håkon seg etterhvert ifra og jeg hang på de andre litt til. Opp knekker’n ved klatreparken for første gang klarte jeg akkurat å henge meg på, men opp mot Eiksberget måtte jeg gi luke som jeg ikke klarte å tette.
Opp mot masta for andre gang fikk jeg besøk av evigunge Karlsen, lett som ei fjør med og med sin hardtail hadde han bra trøkk i motene. Ble litt luke opp mot toppen som jeg lett kjørte inn på stiene og bakkene nedover igjen. Med tyngre utveksling klarte jeg å holde litt større fart inn mot runding. Vi samarbeidet bra og kunne ved runding se de fire andre foran oss. I de neste stigningene seg Karlsen ifra og siste runden ble en kamp mot seg selv og holde trøkket oppe.

Det lille jeg klarte å få i meg av cola på toppen ved klartreparken var godt. Takk Myra! Hadde Kjell innenfor synlig avstand helt inn til mål og nærmet meg noe mot slutten. Inn til 12.plass av de 15 som fullførte. 9 DNF sier sitt om at løypa og varmen krevde sitt, om det var teknisk, varmen, pollen eller formen varierer nok. Engelsgjerd vant i særegen klasse og kjørte solo det meste av rittet, RÅTT. Blir moro å følge han videre i sesongen.

Stor takk til foreldrene til Odd Erlend fra Solør, som bidro med langing ved runding og underveis. Et must i denne varmen å få i seg nok drikke. Isostar sitt bicarbonat-produkt med blant annet magnesium og natrium, er suverent å blande inn for å erstatte salttapet og forhindre kramper.

Neste helg venter norgescup maraton Å i Heiana i Kristiansand. Gleder meg stort til å reise med gjengen i Swix Hardrocx. Rått å sykle på den nye fulldemperen fra Hardrocx, med boost nav og det volumet de brede felgene fra Rojan Rundfahrt gir!