Tidlig i høst tikket det inn en reklamemail fra Andorra Bike Race. Måtte jo selvfølgelig sjekke opp hva dette var. Tre dagers etapperitt i Pyrineene med lav rittavgift ved tidlig påmelding. 1500 kr er jo bare på linje med Birken og Grenserittet, og her fikk jeg tre dager med konkurranse. Det var reklamert for prolog, en lang etappe på 8 mil og en kortere en på nesten 4 mil, masse høydemeter og alt foregikk langt over tregrensen i Norge.
Sjekket opp fly, hotell og leiebil og kom fram til at dersom man reiste to stykker ble det ca 7000 pr pers inklusiv parkering på Gardermoen. Samtidig som vi da var borte i seks netter. Snakket litt lett om dette på en sykkeltur med Martin Røste Omdahl, og hadde nesten glemt det da han litt senere nevnte at han var klar for å bli med. Jeg ble nok litt nølende først, men som vanlig mente Hege at man måtte benytte sjansen. I tillegg ble faren til Martin, Ole Werner, med som langer og sjåfør.
Før avreise var det meldt endel nedbør, så var spent på hvordan dette ville slå ut i høyden nå på høsten. Kunne jo fort bli snø. I tillegg var vi begge veldig usikre på hvordan høyden slo ut på form og puls, da hele rittet foregikk mellom 1500-2500 moh.
Det var veldig varmt når vi landet i Barcelona onsdag formiddag og fikk hentet ut leiebilen. Noe usikre på prisen da vi hadde forhåndsbetalt det meste, mens spanjolen bak skranken forlangte 280euro til, hvor noe var depositum. 2.5 timer senere ankom vi Andorra de la Vella, hovedstaden i Andorra som lå på litt over 1000moh. Ekstremt dype dalføre og høye fjell, men ikke mye snø og se på toppene.
Hotellet ordnet jeg via booking.com, så vi var også litt spente på dette. ET rom på 20kvm, en dobbeltseng, to enkeltsenger og et bad. Helt greit. Måtte dog klage så vi fikk byttet rom, da vi sikkert var det eneste rommet uten trådløs dekning. Litt greit med internett, da Andorra er en stat utenfor EU, og dermed svindyr bruk av data via mobilnettet.
Frokostbuffeten var helt grei, men stor forskjell fra norsk standard med sunnere og grønnere utvalg. Etter frokost torsdag kjørte Ole Werner oss opp til Vall Nord 1900moh , hvor verdenscup rundbane har blitt arrangert de siste årene. Martin og jeg fikk testet høyden, bratte bakker og artig rundbanetrase. Prøvde å lete etter noen av løypene vi skulle sykle, men det var ikke bare lett.
Etter noen runder der oppe med litt lapskaussykling, tok vi endurotrase ned til La Massana. Bratt, masse doseringer og ekstremt artig. Måtte ta det litt forsiktig da vi ikke akkurat hadde tilstrekkelig med beskyttelse og ryggskinner.Utpå ettermiddagen var det innregistrering på rittet og henting av startnr og litt informasjon. Dagen ble fullført med litt sightseeing for å bli kjent og ikke minst finne seg ei pizzasjappe. Prøvde TripAdviser, men kom til stengte dører, og sulten gjorde at valget nok ble litt for raskt og dårlig. Supermarkedet reddet sulten før vi landet i senga.
Fredag var det frokost før v i dro opp til Vall Nord igjen. Her var prologen, som bestod av en hel runde i rundbanetraseen. Martin og jeg syklet «rolig» gjennom en runde før vi tok oss litt mat og slappet av et par timer før oppvarming og start.
Så ut til å være endel små og raske spanjoler, men også endel på lavere nivåer. Startet med ett minutts intervaller, og jeg var ut som nr 28. Prøvde å åpne kontrollert i første lange motbakke før det bar inn på sti. Økte trøkket og syklet det jeg klarte. Syra kom fort, men visste dette kom til å bli under kvarteret med syra oppunder øra. Klønet til litt i en sving så jeg måtte av sykkelen litt, men kom fort igjang igjen. Tok igjen et par ryttere foran meg og fikk brukt ringeklokka på styret. I mål på 12.08, hele TO minutter foran beste spanjol hittil. Mange overraskende blikk i målområde, og selvfølgelig var jeg storfornøyd.
10 minutter etter meg startet Martin, så han var ute i løypa. Trillet raskt ned i traseen og fant Ole Werner, som tok noen bilder av oss. Martin passerte og virket veldig kvikk. Hadde visstnok startet som en rakett ut fra mål og fått mange kommentarer på trøkket. Siste passering før målgang og Martin lå helt klart foran meg. I mål på tiden 11.34, og jammen var vi ikke to fra RGSK i tet i Andorra. VI hadde tatt ut det vi hadde og ventet spent på resten. ET par superraske spanjoler i egen klasse, hvor den ene ble disket. Uvisst hvorfor. Uansett ende vi på 5. og 7.plass etter prologen, 47s og 1m21s bak lederen.
Dag to var også start i Vall Nord, og foran oss viste det seg at det ikke var 8mil som oppgitt, men målgang på siste topp. Lengden ble da ca 67km og 2500 høydemeter. Etter prologen var vi seedet topp20 som fikk starte 5 minutter før alle andre. Digg.
Ut fra start gikk det i en forrykende fart på de lette og sterke spanjolene, som vi hadde undersøkt var tidligere verdensmestere og toppryttere. Ene hadde også vært på laget til Jose Hermida, for de som er mer kjent innen terrengsyklingen. Martin og jeg la oss i en fart vi mente vi klarte å holde, det vil si at Martin var sterk, så han tilpasset seg litt min fart. Merket at trøkk og puls ikke var helt som i lavlandet. Vi plukket raskt opp endel ryttere som hadde åpnet for hardt og lå på 5-8.plass etter ca 10km sykling.
Litt etter hvert så jeg at Martin mistet luft i bakdekket. Ordnet en patron, da jeg hadde en ekstra, og han fylte i to ganger. Etter litt over to mil måtte han derimot gi opp og legge i en slange, mens jeg skulle sykle kontrollert videre. Så etter Martin bak meg lenge i motbakkene, da man hadde god oversikt, men måtte etterhvert bare gi opp at han kom opp til meg igjen, og sykle videre. Lite visste jeg da at Martin ikke hadde fått i luft i slangen og måtte vente på noen med pumpe.
Fikk etterhvert besøk av en liten spanjol som var lett i motbakkene på sin hardtail, men med senkepinne og fulldemper dro jeg ifra han nedover. Tre lange bakker med opp mot 12% i snitt og halvtimes varighet, ble det tyngre og tyngre i sola. Klarte allikevel å mobilisere så jeg etterhvert så et par ryttere foran meg, og klarte til slutt å ta igjen en rytter og sikre meg 6.plass på etappen på tiden 3t54m. Martin syklet seg opp og kom i mål som nr 8, ca 10 minutter bak meg. I etterkant viser gpsen at han tapte ca 18minutter på punkteringen.
Etter målgang, 1 km før den reelle fjelltoppen, fikk vi skifteklær og mat, før vi skulle sykle siste kilometren opp og teste endurostier ned til sentrum. Skjønner helt klart i etterkant hvorfor de valgte målgang der de gjorde. Den kilometren opp til toppen var brattere og mye lengre enn opp fra Djuposet på Birken, så det var bare å ta beina fatt. I tillegg var det skikkelig bratt og røff endurosti med mye steiner, røtter og farlige grøfter. Det hadde vært uforsvarlig å slippe oss der i konkurransemodus etter over fire timers sykling.
Søndag var det start 2100moh, og 18km med 1000 høydemeter var på planen. Det var spådd mye regn, så vi var spente. Gudskjelov var det bare tåke og ellers fint vær over skyene i Pyrineene. Det startet også her i en enorm fart, men Martin og jeg fant en mer passende fart. Første kilometren i motbakke på asfalt. Martins wattmåler viste over 700, mens spanjolene bare dro ifra i tet.
Martin hadde det litt tyngre i starten, men vi samarbeidet bra og pushet hverandre. Dessverre røk Martin på en ny punktering etter ca 7.5km, og jeg måtte fortsette på egenhånd. Mange bakker med over 25% stigning gjorde at man måtte ta beina fatt. Beina var helt ferdige, men etter siste toppen var det en knallfin flytsti som gjorde at det meste var glemt. I mål på ca 1t20m, og jammen kom ikke Martin inn rett bak etter en knallbra avslutning.
Sammenlagt endte jeg på 6.plass og Martin på 8.plass. Noe vi er veldig fornøyd med. Ante jo lite om traseen, høyden, konkurrentene, antall deltagere og været.
Ned fra siste etappe var dessverre Martin uheldig og sklei med sykkelen på en kumlokk. Fikk vondt i håndleddet utpå kvelden, og verre dagen etter. Dermed ble sykkelturen mandag alene på asfaltveier etter at regnet hadde gitt seg. Dessverre viste det seg at det var brudd i håndleddet til Martin etter røntgen her hjemme. Gips i åtte uker 🙁
Utrolig morsomt med annen type ritt, miljø og erfaring enn rittene her hjemme. Da er det bare å finne seg noe annet ritt i utlandet et sted neste år! Regner med Martin og kanskje andre også er klare for det 🙂
