okt 19

Andorra Bike Race

Tidlig i høst tikket det inn en reklamemail
fra Andorra Bike Race. Måtte jo selvfølgelig sjekke opp hva dette var. Tre
dagers etapperitt i Pyrineene med lav rittavgift ved tidlig påmelding. 1500 kr
er jo bare på linje med Birken og Grenserittet, og her fikk jeg tre dager med
konkurranse. Det var reklamert for prolog, en lang etappe på 8 mil og en
kortere en på nesten 4 mil, masse høydemeter og alt foregikk langt over
tregrensen i Norge.

Sjekket opp fly, hotell og leiebil og kom fram
til at dersom man reiste to stykker ble det ca 7000 pr pers inklusiv parkering
på Gardermoen. Samtidig som vi da var borte i seks netter. Snakket litt lett om
dette på en sykkeltur med Martin Røste Omdahl, og hadde nesten glemt det da han
litt senere nevnte at han var klar for å bli med. Jeg ble nok litt nølende
først, men som vanlig mente Hege at man måtte benytte sjansen. I tillegg ble
faren til Martin, Ole Werner, med som langer og sjåfør.

Før avreise var det meldt endel nedbør, så var spent på hvordan dette ville slå ut i høyden nå på høsten. Kunne jo fort bli snø. I tillegg var vi begge veldig usikre på hvordan høyden slo ut på form og puls, da hele rittet foregikk mellom 1500-2500 moh.

Det var veldig varmt når vi landet i Barcelona
onsdag formiddag og fikk hentet ut leiebilen. Noe usikre på prisen da vi hadde
forhåndsbetalt det meste, mens spanjolen bak skranken forlangte 280euro til,
hvor noe var depositum. 2.5 timer senere ankom vi Andorra de la Vella, hovedstaden
i Andorra som lå på litt over 1000moh. Ekstremt dype dalføre og høye fjell, men
ikke mye snø og se på toppene.

Hotellet ordnet jeg via booking.com, så vi var også litt spente på dette. ET rom på 20kvm, en dobbeltseng, to enkeltsenger og et bad. Helt greit. Måtte dog klage så vi fikk byttet rom, da vi sikkert var det eneste rommet uten trådløs dekning. Litt greit med internett, da Andorra er en stat utenfor EU, og dermed svindyr bruk av data via mobilnettet.

Frokostbuffeten var helt grei, men stor forskjell fra norsk standard med sunnere og grønnere utvalg. Etter frokost torsdag kjørte Ole Werner oss opp til Vall Nord 1900moh , hvor verdenscup rundbane har blitt arrangert de siste årene. Martin og jeg fikk testet høyden, bratte bakker og artig rundbanetrase. Prøvde å lete etter noen av løypene vi skulle sykle, men det var ikke bare lett.

Etter noen runder der oppe med litt lapskaussykling, tok vi endurotrase ned til La Massana. Bratt, masse doseringer og ekstremt artig. Måtte ta det litt forsiktig da vi ikke akkurat hadde tilstrekkelig med beskyttelse og ryggskinner.Utpå ettermiddagen var det innregistrering på rittet og henting av startnr og litt informasjon. Dagen ble fullført med litt sightseeing for å bli kjent og ikke minst finne seg ei pizzasjappe. Prøvde TripAdviser, men kom til stengte dører, og sulten gjorde at valget nok ble litt for raskt og dårlig. Supermarkedet reddet sulten før vi landet i senga.

Fredag var det frokost før v i dro opp til Vall Nord igjen. Her var prologen, som bestod av en hel runde i rundbanetraseen. Martin og jeg syklet «rolig» gjennom en runde før vi tok oss litt mat og slappet av et par timer før oppvarming og start.

Så ut til å være endel små og raske spanjoler, men også endel på lavere nivåer. Startet med ett minutts intervaller, og jeg var ut som nr 28. Prøvde å åpne kontrollert i første lange motbakke før det bar inn på sti. Økte trøkket og syklet det jeg klarte. Syra kom fort, men visste dette kom til å bli under kvarteret med syra oppunder øra. Klønet til litt i en sving så jeg måtte av sykkelen litt, men kom fort igjang igjen. Tok igjen et par ryttere foran meg og fikk brukt ringeklokka på styret. I mål på 12.08, hele TO minutter foran beste spanjol hittil. Mange overraskende blikk i målområde, og selvfølgelig var jeg storfornøyd.

10 minutter etter meg startet Martin, så han
var ute i løypa. Trillet raskt ned i traseen og fant Ole Werner, som tok noen
bilder av oss. Martin passerte og virket veldig kvikk. Hadde visstnok startet
som en rakett ut fra mål og fått mange kommentarer på trøkket. Siste passering
før målgang og Martin lå helt klart foran meg. I mål på tiden 11.34, og jammen
var vi ikke to fra RGSK i tet i Andorra. VI hadde tatt ut det vi hadde og
ventet spent på resten. ET par superraske spanjoler i egen klasse, hvor den ene
ble disket. Uvisst hvorfor. Uansett ende vi på 5. og 7.plass etter prologen,
47s og 1m21s bak lederen.

Dag to var også start i Vall Nord, og foran oss viste det seg at det ikke var 8mil som oppgitt, men målgang på siste topp. Lengden ble da ca 67km og 2500 høydemeter. Etter prologen var vi seedet topp20 som fikk starte 5 minutter før alle andre. Digg.

Ut fra start gikk det i en forrykende fart på de lette og sterke spanjolene, som vi hadde undersøkt var tidligere verdensmestere og toppryttere. Ene hadde også vært på laget til Jose Hermida, for de som er mer kjent innen terrengsyklingen. Martin og jeg la oss i en fart vi mente vi klarte å holde, det vil si at Martin var sterk, så han tilpasset seg litt min fart. Merket at trøkk og puls ikke var helt som i lavlandet. Vi plukket raskt opp endel ryttere som hadde åpnet for hardt og lå på 5-8.plass etter ca 10km sykling.

Litt etter hvert så jeg at Martin mistet luft i bakdekket. Ordnet en patron, da jeg hadde en ekstra, og han fylte i to ganger. Etter litt over to mil måtte han derimot gi opp og legge i en slange, mens jeg skulle sykle kontrollert videre. Så etter Martin bak meg lenge i motbakkene, da man hadde god oversikt, men måtte etterhvert bare gi opp at han kom opp til meg igjen, og sykle videre. Lite visste jeg da at Martin ikke hadde fått i luft i slangen og måtte vente på noen med pumpe.

Fikk etterhvert besøk av en liten spanjol som var lett i motbakkene på sin hardtail, men med senkepinne og fulldemper dro jeg ifra han nedover. Tre lange bakker med opp mot 12% i snitt og halvtimes varighet, ble det tyngre og tyngre i sola. Klarte allikevel å mobilisere så jeg etterhvert så et par ryttere foran meg, og klarte til slutt å ta igjen en rytter og sikre meg 6.plass på etappen på tiden 3t54m. Martin syklet seg opp og kom i mål som nr 8, ca 10 minutter bak meg. I etterkant viser gpsen at han tapte ca 18minutter på punkteringen.

Etter målgang, 1 km før den reelle fjelltoppen, fikk vi skifteklær og mat, før vi skulle sykle siste kilometren opp og teste endurostier ned til sentrum. Skjønner helt klart i etterkant hvorfor de valgte målgang der de gjorde. Den kilometren opp til toppen var brattere og mye lengre enn opp fra Djuposet på Birken, så det var bare å ta beina fatt. I tillegg var det skikkelig bratt og røff endurosti med mye steiner, røtter og farlige grøfter. Det hadde vært uforsvarlig å slippe oss der i konkurransemodus etter over fire timers sykling.

Søndag var det start 2100moh, og 18km med 1000 høydemeter var på planen. Det var spådd mye regn, så vi var spente. Gudskjelov var det bare tåke og ellers fint vær over skyene i Pyrineene. Det startet også her i en enorm fart, men Martin og jeg fant en mer passende fart. Første kilometren i motbakke på asfalt. Martins wattmåler viste over 700, mens spanjolene bare dro ifra i tet.

Martin hadde det litt tyngre i starten, men vi samarbeidet bra og pushet hverandre. Dessverre røk Martin på en ny punktering etter ca 7.5km, og jeg måtte fortsette på egenhånd. Mange bakker med over 25% stigning gjorde at man måtte ta beina fatt. Beina var helt ferdige, men etter siste toppen var det en knallfin flytsti som gjorde at det meste var glemt. I mål på ca 1t20m, og jammen kom ikke Martin inn rett bak etter en knallbra avslutning.

Sammenlagt endte jeg på 6.plass og Martin på 8.plass. Noe vi er veldig fornøyd med. Ante jo lite om traseen, høyden, konkurrentene, antall deltagere og  været.

Ned fra siste etappe var dessverre Martin uheldig og sklei med sykkelen på en kumlokk. Fikk vondt i håndleddet utpå kvelden, og verre dagen etter. Dermed ble sykkelturen mandag alene på asfaltveier etter at regnet hadde gitt seg. Dessverre viste det seg at det var brudd i håndleddet til Martin etter røntgen her hjemme. Gips i åtte uker 🙁

Utrolig morsomt med annen type ritt, miljø og erfaring enn rittene her hjemme.  Da er det bare å finne seg noe annet ritt i utlandet et sted neste år! Regner med Martin og kanskje andre også er klare for det 🙂

sep 07

Oslo-Lærdal gjennom Valdres i fint høstvær :)

Satt værfast med familien på Madeira i februar og fikk en snap fra en kompis som lurte på om jeg ble med på Oslo-Lærdal 1.sept. Den hadde åpnet påmelding til den  gamle klassikeren, som gikk fra 1986-2000 gjennom gamle trakter i fra Oslo til Hønefoss og gjennom Begnadalen og Valdres over Filefjell til Lærdal, på ca 34mil og 3500 høydemeter. Ikke vanskelig å be jeg…

Følte jeg angret litt på dette de første dagene etter Birken, men hadde fått med meg kompis Morten Schnell også, og kona hans som support og serving av kjente mat- og drikkevarer på matstasjonene. Start kl 05.00 ved Bogstad camping, så vi valgte å reise dagen før og sov i ei campinghytte.

Tidlig og kaldt med lang kjøring bak masterbil, nesten 45min i lav hastighet. Så ut som om de fleste allerede syklet på vaskebrett med all den skjelvinga. Opp Solliehøgda fryktet jeg at de skulle sette en solid fart for å få splittet gruppa, men rittet er så langt at de ville nok dra nytte av en større gruppe litt lengre oppi dalen.

Foto: Styrkeprøven AS

Ned til Sundvollen og østsiden av Tyrifjorden til Klekken, to ryttere i brudd, men ingen fryktet at de klarte å holde ut og lot de gå. Første matstasjon på Hallingby, kaldt nok på morgenen med temperatur helt nedi 2 grader. Lite svetting så alle hadde vel nok drikke, og ingen stoppet. Noen grupperinger stoppet av og til for å late vannet, og det var lite problem å kjøre seg opp igjen i gruppa. Drakk nok lite, men spiste fire kakuskiver med spekeskinke og ost, med litt smågodt innomellom.

Ved matstasjon i Begna etter ca 4 timer, ved Joker’n, stoppet de fleste. Byttet begge flasker og rasket med litt ekstra brødmat og lefse. Utrolig morsomt med så mange tidligere sambygdinger som hadde møtt opp for å heie. Stod også flere langs austsidevegen oppover mot Fønhus. Kaldt med et 3-4 grader i skyggesida oppover dalen, og alle skjønte at det kom til å bli kjør i bakken fra Bagn til Reinli.

Lå godt framme inn i bakken sammen med de jeg antok som hardest, Knut Sande, diger rå mann som vant fellestart Trondheim-Oslo i 2016 og i år, noen Follo-ryttere og et par fra NTNUI osm hadde seier med Trønderexpressen på Trondheim-Oslo for lag. Spent på beina etter ca fem timer sykling, men følte det gikk i en jevn fart jeg håndterte, litt under 400w, og ser etterpå at jeg snittet på 372w i ca 11 minutter. Over toppen var vi bare 5-6 stykker med en stor gruppe halsende bak. Noe lurekjøring da enkelte hadde klubbryttere i gruppa bak de ville ha med videre. Både Bjarte og Braadland fra Aurora Borealis var med der, men Braadland var uheldig og ødela girøret oppå toppen.

Morten Schnell leder an i gruppa bak.          Foto: Styrkeprøven AS

Ned mot andre drikkestasjon ved Leira var vi litt over 20 mann, og det ble litt lurekjøring langs Strandefjorden, men i kneika i enden av fjorden, ved Graneisbrua, ble det kjørt så hardt at det delte seg, og vi satt igjen seks mann i front. Vi fikk til bra samarbeid så farten økte. Sekunderingene fra folk langs løypa og rittleder var positive. Svinge opp brattbakken ved Hemsin bru, etter 7t sykling begynte jeg å merke kjøret skikkelig, og en mann måtte slippe her. Ser jeg hadde 11 min med 313w snitt. Svingte så inn grus på Vennisvegen og syklet kontrollert for å unngå punkteringer samtidig som vi avtalte pissepause og påfyll på matstasjonen i Øye.

Vennisvegen Foto: Styrkeprøven AS

I Øye svingte vi av på vestiden av Strøndafjorden på nygruset tung vei slakt imot. Ekstremt tungt og føltes helt jævlig på racer. Bare flaks at ingen av oss punkterte. Ut på veien og opp mot Tyinkrysset og jeg måtte slippe da de begynte støtingen. Klarte å mobilisere det siste jeg hadde av krefter, giret opp på storklinga og klarte å komme meg opp igjen. Helt ferdig, og veldig overrasket over at Eivind for NTNUI måtte slippe, da han så sterk ut hele veien.

Foto:Knut Skaarnæs-Moldestad

Hang med forbi Tyinkrysset, men da det ble rykket nok en gang før Otrøvatnet og rett før vi bikket opp på flata på Filefjell var det game over. Flimret for øya og helt på felgen. Måtte roe ned til rolig langturtempo, ta til meg næring og komme meg før jeg fortsatte i den marsfarten jeg klarte. Ser jeg på strekka over Filefjell på 14km og en halvtime bare hadde hatt 230w i motvinden. Tittet meg bakover ofte, og forventet å bli tatt igjen av en stor gruppe og at jeg måtte kjempe med nebb og klør om en 10.plass etter å ha ligget med foran så lenge.

Foto: Styrkeprøven AS

Rett før Bjøråk skimtet jeg til min glede at Eivind kom sigende innpå med en sinnsyk trill på hjula. Måtte trå bak han når han lå i ramma. Sammen kjørte vi partempo med bra trøkk igjen. Kjørte lenge med ett og ett minutt hver ca, men etterhvert ble det lengre føringer på Eivind. Lå på 300w+ i føringene, og ned mot Lærdal så vi bilkø langt der framme som tydet på at vi hadde tatt innpå teten. Vi holdt trøkket helt inn og vi ble enige om å sykle likt over mål.

De tre sterkeste Foto: Styrkeprøven AS

Kom i mål til 4.plass på tiden 9.56.21, etter ifølge strava, 335km og ca 3700 høydemeter. LANGT over min forventning i dette selskapet. Lav temperatur var nok med på å gjøre reisen lettere for meg. Akkurat passe kledd. Startet og sluttet med det samme. Åpnet kun vindvesten i bakkene. Skotrekk, løse knær, lange høsthansker, undertrøye og vindvest.

Forbruk underveis var ca 2.5-3 liter drikke, Brødmat i starten og skarpere skyts etterhvert resulterte i fem brødskiver, 2 pakker vestlandslefse, god porsjon smågodt, en Bounty og 3 gel. Altfor lite drikke, men stoppet og tisset fem ganger i løpet av turen. Ikke lett å drikke når man er migatreng.

aug 27

Endelig «verdann» igjen…

Ja, det er fint med ferie, men en ting er sikkert, jeg og kroppen min fungerer helt klart best i en for noen hektisk hverdag med vanlige rutiner, mye aktivitet og ikke minst «normal» norsk temperatur.
Etter Offroad Valdres ble det reset og et par uker med normal trening. Etter en helg med fotballcup i Sverige med guttungen, var jeg veldig motivert og følte kroppen begynte å fungere veldig bra. Onsdagen etter arrangerte vi Åslendet rundt, riktignok med en litt annen start pga veiarbeid. Dette er et temporitt på terrengsykkel, hvor man kjører solo, og vi kjørte etter stravatider/segment. Startet kontrollert og kjørte etter wattmåleren i første bakken for så å trøkke på innover Åslendet for den som er kjent. Veldig fornøyd med bein og tall, og trodde nok først det var noe feil med måleren. 400w i snitt til Lefsebakeriet(ca 17min) var langt over hva jeg hadde trodd, og jobbet med å holde trøkket hele veien. Resultatet ble 42min med 384 i snittwatt. Styret og familiemedlemmer stilte med servering og sosialt etterpå. knallfin økt og arrangement.

11.august Kongsvegrittet – 2.plass totalt og klasseseier m30-39
Tradisjonen tro valgte jeg også i år å sykle det fine lille turrittet i Bagn i Valdres, nesten på hjemmebane, og hadde et håp om tre seire på rad. Med Botten, Ulven og andre harde vællersinger er det absolutt ikke noen «walk in the park». Botten og jeg prøvde å sette fart og trøkk etter første terrengparti, men traseen er lett å henge i frem til bakken før andre terrengparti etter 16km. Botten og jeg satte fart og fikk raskt luke før inngangen til terrenget. Følte det gikk i kontrollert god fart, også for å unngå punktering. Var endel blauthøl etter mye regn dagen før, og plutselig forsvant framhjulet mitt i et dypt høl og jeg gikk over styret. Raskt oppe igjen, ingen skade og kom meg opp til Eivind igjen. Ut på grusen avtalte vi å kjøre partempo med ett minutt hver i front. Det gikk bra unna og vi hadde lenge et håp om å klare ny løyperekord. Vi samarbeidet bra helt til det gjenstod 500m til mål, og jeg hadde ikke sjans i spurten mot kruttønna fra Andebarkji TSK. I mål var vi ca 2 min bak løyperekorden og litt over 5 min foran de neste på resultatlisten. Men viktigst av alt, en ny spekepølse fra MFkjøtt ble sikret.
18.august Kongerittet 9.plass
Et rent grusritt hvor Bilia stilte med imponerende over 140 ansatte på startstreken. Med landeveisryttere og mange av de sterke terrengsyklistene på start, var det liten tvil om at det kom til å bli hardt. Ut fra start gikk det greit, frem til første bakke, hvor det virkelig ble trøkket til. Dessverre var jeg siste mann som måtte slippe tetgruppen rett før første bakketopp. Ble da liggende i gruppe to hvor jeg da raskt følte meg veldig sterk og prøvde å holde trøkket oppe. Fikk kommentarer i gruppa på at det gikk fort, moro og inspirerende. Gruppa var til å begynne med 7-8 mann, men det skrelte av folk litt etter litt. Etterhvert våknet også Westgaard til så det ble enda mer trøkk og samarbeid. Inn mot mål var vi 4 mann, Karlsen fikk teknisk og Westgaard og jeg klarte å kjøre av siste mann, før det ble spurt. Ikke helt samme trøkket som Kristoffer i spurten, men storfornøyd med 9.plass i dette selskapet. Wattall på 350 i normalized og 320 i snitt, føler jeg trøkket var veldig bra 🙂

Når man da toppet det hele med utmerket burger og pølse i Biliateltet var dagen helt knall.

25.august Birken 30.plass totalt og 2.plass i M35-39
Rittet man hater å elske og elsker å hate (sitat: Vaeng). Som vanlig helt BAK MÅL at eliten starter langt på ettermiddagen og helt sist. Ikke kan det være på grunn av TV-sending, da denne var kort, dårlig og ble sendt på søndag kveld på TV2 Sportskanalen.Ikke konkurrerer man under like forhold som aldersklassene tidligere på dagen, og ikke har vi samme inngang til mål som de. Det er heller ikke forsvarlig når vi kommer i stygghøy hastighet og tar igjen de tregeste og mest slitne syklistene fra Sjusjøen og ned til Håkonshallen. Når vi kom i mål var det også glissent og få publikum igjen, så det er heller ikke et argument å holde folk lengre på arenaen. Nok om det og tilbake til rittet…

Som de to rittene før, tok jeg også her sjansen på å stille med Thunderburt Liteskin slangeløst og stiv gaffel. Risky,da jeg sluttet å bruke dette dekket for et par år siden på grunn av endel punkteringer.

Ut fra start var det veldig mange foran meg, da hele junior elite var plassert mellom de A og B seedede seniorene. Ble litt manøvrering på asfalten, men var etterhvert oppi ryggene på Swix Hardrocx gutta. Fokuserte hele tiden på å holde meg langt framme. Gikk kontrollert opp mot Skramstad følte jeg, med unntak av noen rykk og fartsøkninger i noen kuler og kneiker. Passerte vel Skramstad på litt over 29 minutter, før det ble satt fart for posisjonering ned Djuposet. Var vel et sted mellom 20-30 inn i terrengpartiet før vi hoppet av sykkelen og løp/gikk fort oppover. Beina og syra kommer fort og som tidligere stod beina rett ut når man hopper på og skal sykle igjen. Følte jeg allikevel klarte bedre fart og posisjon enn tidligere ut av terrenget.

Ut på grusen og etter kort tid kom Willmann med Hoem på hjul susende forbi. Det ble drøyt å prøve å følge og mot Bringbusætra ble vi etterhvert en god gruppe. Bergebakken var sterk, men det var nok mange som fortsatt var sliten etter terrengpartiet. Etterhvert var det litt mer dravillighet, men dessverre for få og det virket umulig å få igang noe bra rulle og samarbeid. Passerte Bringbu på 56min, og vi kunne skimte teten en liten stund der.
Fortsatte i jevnt kok til Kvarstaddammen, hvor vi fikk beskjed om at vi bare var 40 sekunder bak teten. Gruppa, farten og lite god rulle fortsatte. Prøvde å være aktiv i front med Vaeng, Bergebakken og et par til. Inn i Rosinbakken og satt i front til å begynne med, på jevn fart, før Bergebakken kom forbi og satte opp farten. Klarte dessverre ikke å følge dette, og tenkte at vi var så mange at vi klarte å samle dette igjen etterpå, men der tok jeg feil. Jevnt trøkk videre over Storåsen og ned mot Sjusjøen. Overrasket over at det var så lett å få teten inn på Sjusjøen stadion og inn på «stien» som hadde blitt kjørt opp. Bortover hyttegrenda kom etterhvert Vaeng forbi på sin hardtail med cyclocross 33mm dekk, og vi trøkket på bra. Fikk luke bakover og hadde mange farlige passeringer av slitne syklister som hadde vært ute i over 6 timer.

Ristet nok av oss noen på veien nedover og ned på Sjøseterveien var vi færre. På nyfrest asfalt og oljegrus var det ikke lett å få til noe bra rulle da det var et oppsyklet smalt spor man måtte prøve å holde seg i. Inn på Birkebeinerstadion fikk jeg også nok en gang lov å være i front uten særlig kamp. Tokle dro på over moloen, men slapp meg overraskende forbi før det nye terrengpartiet i skiløypa. Holdt jevn fart og veldig behagelig å ha full oversikt over hull og steiner foran meg. Ned mot ballettbakken kom et par-tre stykker forbi meg, men jeg valgte å kjøre kontrollert ned da det var veldig løst siste halvdel av balletten. Holdt hjulet til Vaeng inn mot stadion og trillet forbi før målstreken. Litt overrasket over at det hold til 2.plass i klasen M35-39 og 30.plass totalt i menn elite. Tiden ble 2.41.20 og pers med ca 5 minutter.

aug 06

Heit sommer…

Denne sommeren har vært altfor varm, ihvertfall med tanke på hvor mye jeg svetter på trening og ritt. Det er vel en av fordelene med lagsyklingene på landeveisrittene, tidlig start og høyere fart gir mer kjøling. Noen ritt har det da blitt i sommer og tenkte bare å rable ned noen korte oppsummeringer.

30.juni Hedmarksvidda rundt – 6.plass
Veldig spent på beina etter de to foregående helgene med Trondheim-Oslo og 3 dagers etapperittet i Trans Østerdalen. Bra trøkk på gampingen var nesten en selvfølge og ikke overraskende manglet det siste trøkket i de avgjørende kneikene når Jonas Amundsen satte inn støtet ca 15km før mål Ble derfor mye solo og siste delen og klarte å bli beste av de som ikke var med i tetgruppa og spurtet om seieren. Holdt til 6.plass totalt og klasseseier. Syklet med hardtailen med Fast Trak foran og Renegade bak.

7.juli Furusjøen rundt – 3.plass totalt og klasseseier
Furusjøen rundt byr på både norgescupritt og turritt som er Birkenseedingsritt. Med tanke på belastningen så langt i år, valgte jeg å prøve seedingsrittet for første gang i år. Stod ikke på konkurransen her heller selv om det var norgescup samme dag og sted. På start var Mr.Brunogblid Helgesen, Jonas Amundsen og flere andre sterke ryttere. Veldig varmt også denne dagen. Mye lurekjøring i starten, og mange vil bare være med så lenge som mulig uten å bidre i front. Satte bra marsjfart i første kneika fra Frydalen, og fikk skrelt av endel, men opp mot Krøkla ble det litt for hardt Jonas danset lett opp og jeg så at Helgesen klarte å komme seg opp i ryggen sammen med en annen. Jeg dannet baktroppen sammen med tre andre, og følte vi fikk syklet bra på. Da vi nærmet oss første stiparti kjente jeg meg igjen, da dette var felles fra norgescuptraseen jeg har syklet to ganger tidligere. Kom meg inn først på stien, fikk bra flyt selv om det ristet bra med hardtailen nedover den dype stien. Tittet meg etterhvert bakover og så til min overraskelse ingen der lenger. Tok i bunnen igjen en unggutt som hadde punktert, og da var det bare å gi jernet solo siste 3 mil for siste pallplassen. Oppover lia med ca 13 km igjen ser jeg en rytter nærme seg bakfra. Jeg gir det siste jeg har av trøkk og klarer å holde bra fart. Dieselen hadde kommet igang og klarte 3.plassen. Ca halvminuttet etter meg kommer rytteren bak  meg i mål, men det var jo ikke en fra seedingsrittet, men Hasund-Eid som vant norgescuprittet jeg hadde holdt unna for. Ble ekstra fornøyd når jeg så dette og at jeg i etterkant hadde distansert de bak meg med 2,5minutter på siste 15kmerne.

21.juli Valdresrittet – 10.plass
Etter en rittfri helg, litt ferie, litt ekstra mengdetrening og testing av downhill i Åre, noe jeg anbefaler flere å prøve, var det dags for å teste formen i Valdresrittet. Det hadde i mellomtiden også blitt klart at Vidar Mehl og jeg skulle sykle sammen på Offroad Valdres, så da ble målet å prøve å prikke inn en litt bedre form til det. Sikkert dumt av meg, men mye i front i starten, da det er tryggere i et par krappe svinger og ei smalere bru. Bjerkseth dro på bra i starten av stigningen før første terrengparti og fikk følge av et par, mens feltet bare kjørte jevnt hardt. Var tungt nok å holde følge ei stund men roet seg etterhvert og jeg kom inn i terrengpartiet sammen med teten. Noen foran meg ga luke til teten innover kjerreveien, men kom meg etterhvert forbi og fikk kjørt meg opp i ryggen på Vidar før vi var ute på grusen. Også i år digg å kunne være med i frontgruppa langs Syndin. Opp mot Syndinstogo ble det kjørt på hardt, klarte akkurat å være med, og det roet seg litt innover. Fikk tradisjonen tro flaske av Smører’n, og prøvde å forberede meg på stigningen mot Sonjavarden. Her ble det satt opp et ekstra gir og jeg måtte slippe. La meg ned på egen fart opp(400watt-ish)  og kjørte inn Aalrust og Omdahl før toppen. Derfra og inn følte jeg meg relativt sterk og tauet mye på de to andre. Kunne nok vært kynisk og tenkt spurt, men bra trening og ikke minst greit å ikke bli slått av de som startet fem minutter etter. Tapte spurten mot de to unggutta og ble nr 10 senior elite (12.totalt). Valgte her å kjøre fulldemperen da stiene er tørre og harde, samt bra forberedelse til Offroad Valdres helgen etter.

28.juli Offroad Valdres – DNF
Booket hytte med makker Vidar Mehl på Fagernes camping. Rimelig og helt grei standard. Etter kortere økter og hvildager tidlig i uka, sammen med 2 dager i Bø Sommarland, skulle alt være duket for oversskudd og god form. Svarven vi tok fra Gomobu og ned til Fagernes fredag tydet dessverre annerledes. Puls 30-40slag over normalen i «rolig» tempo og helt kokt etterpå. Håpet det bare var varmen og dagsformen den dagen, og startet ved friskt mot lørdags morgen. Opp første bakken satte Birklaget og Giant Saw laget marsjfarten akkurat litt over det jeg klarte den dagen. Vidar og jeg satte oss i «min» fart oppover, og Vidar tok sekken min i 10-15minutter oppover bakken uten at det hjalp. Inn på stiene og JHF Trefelling-laget samt KTM-laget kom seg opp til oss og vi kjørte samlet innover fjellet. Delvis veldig knotete krøtterstier, dype og humpete, men jeg slet veldig.

Måtte gi små luker her og der, og når vi var ute på grusveiene, så jeg jo at dette ikke var normal dagsform. Wattallene svarte ikke med puls og så kjørt som jeg etterhvert var. Ronnie var både her og der i løypa for å heie og sekundere, men jeg var helt kake når vi ankom Gomobu første gang. Tenkte 5 minutter pause med mat og drikke ville gjøre underverker og fortsatte ut fra Gomobu på tredjeplass. Ble raskt tatt igjen av de to andre lageten og ut på grusen etter skiløypa på Vaset var det bare bom stopp. Kvalm, mere slev en Bjørndalen på en dårlig dag og flimmer foran øynene. Vidar hadde nok skjønt det lenge at noe ikke var som det skulle og vi stoppet opp for å ringe rittledelsen. Vidar sa at nå var det nok. Ronnie kom til oss og fulgte meg tilbake til Gomobu etter avtale med rittledelsen, og Vidar fikk fortsette på eget ansvar, uten tellende resultat.

Etter en langsom tur opp til Gomobu var det godt å få seg litt is, cola, mat og kaffe. Ventet der og fulgte med på Vidars enorme sykling. Tok igjen lederlagene med seks minutter og ledet på det meste med 10 minutter på de. Også imponert over Odd Erlend på Birk som klarte å fullføre, så tom som han var ved andre passering på Gomobu. Grattis til enorm sykling til Vidar og ikke minst seieren til Birk Racing-laget.

Takk for enormt ritt, dugnadsånd, servering og oppvartning av rittledelse og dugnadsgjengen i Offroad Valdres. Jeg kommer garantert tilbake!! HATER DNF og BryteIL, første og forrige gang var Bukkerittet i 2013 hvor jeg punkterte tre ganger og kun hadde to slanger…

Slik det ser ut nå blir rittene fremover Kongsvegrittet, Kongerittet og Birken før Oslo-Lærdal på landeveien.

jun 27

Trans Østerdalen – stiperler på en snor

Steike for et arrangement og noen stiperler de disket opp med på Trans Østerdalen i år. Nå ble riktignok dette forsterket av det fine været lørdag og søndag, men som speakeren sa; «Det var til å få orgasme av».

Reiste opp fredags morgen med Vidar Mehl. «Endelig» terrengsykling og ritt sammen igjen, selv om reisen med gjengen i Aurora Borealis har vært enestående og noe jeg ikke ville vært foruten, er det ålreit å komme seg bort fra asfalten også. Veldig spent på beina med kun 5 hele dager siden ferden fra Trondheim til Oslo…

Vi innlosjerte oss hos Ragnar og Hilde på Tynset. Mer joviale og lettvinne folk å bo hos skal man leite lenge etter. Hvert vårt soverom, mat etter ritt og Ragnar som vår egen servicemann og langer under alle etappene. Forøvrig veldig fornøyd med å få «ny» servicebil med den nye dekorerte V90’n min fra Bilia Gjøvik. Komfort i særklasse for ryttere og servicemannen.

Min bil er lastet med Hardrocx 🙂

Etappe 1 kjørte jeg for første gang på fulldemper, noe de fleste andre også valgte. Vurderte hardtail for å få en lettere reise i motbakkene i starten, men det viste seg at jeg klarte å holde følge også med fulldemperen. Den blir jo dønn stiv og benytter samme hjulene som på hardtailen, så det blir kun halvannen kilo i forskjell med senkepinnen på. Bare 4-5 grader og fare for yr og regn undeveis på etappen.
Opp og inn i første terrengparti Sparsjøvollan var vi 11 mann, men nedover på stiene knoten en rytter foran og det ble luke til de syv i front, og jeg havnet bakerst av oss 10 som var igjen. Med luke til Odd Erlend og Håkon på litt 100-150m ut på grusen, gampet jeg det jeg var kar om. Beina føltes rare, men jeg kom meg veldig nærme før rulleskibanen på Savalen, så det gikk nok ikke så sakte allikevel. Var innpå de to andre før vi kom ut på veien, og vi kjørte tremannstempo. Håkon klaget når jeg var i front, så tok det veldig positivt 🙂
Rett før vi skulle ned langs Fåa var vi på halen av feltet, men jaggu klarte ikke Odd Erlend å lage luke en gang til. Vi kom oss oppatt rett før brattbakken, men der vart det trøkka til i front og det delte seg. Ut på grusen var vi igjen oss tre, uten at vi så de andre. Vi fortsatte samarbeidet og gampet i vei med vekslende føringer, og når vi kom under rv.3 så vi frontgruppa rett borti jordkanten. Dette ga ny giv og jammen hentet vi de ikke inn igjen rett før Kjærlighetsstien. Utrolig artig å klare dette og ikke minst få være med i spurten. Endel luring og noen småfarlige situasjoner i spurten, men kunne ikke la være å prøve. Ble til slutt 6.plass i spurten, som Vidar vant.
Viste seg at det var 2 grader på Savalen når vi passerte, så det var godt man hadde tatt på seg neoprenehansker, supertrøye og lange armer. Temperaturen tilsa lite skravlings etter målgang, så vi trillet til Ragnar og tok en rask varm dusj, og jammen stod ikke tacoen klar på bordet når vi kom ut av dusjen. Digg! Som vanlig samling på kommunehuset på kvelden med premiering, uttrekspremier, gjennomgang av neste dag og endel sladder

På lørdag og etappe 2 var det mye bedre vær og klart for å sykle i stuttbukse og uten løse armer. Med en lang veldig seig startbakke på ca 8 km og 350 høydemeter var jeg spent på om jeg klarte å henge med.
Med et magadrag over siste kulen var jeg akkurat med over toppen og på halen inn på Såttåstien, men ned mot dalen var det knoting og kjedetrøbbel foran meg som gjorde at det nok en gang ble luke.
Enkelt å si i etterkant at jeg burde vært lenger fremme og at det var egen feilvurdering. Nede i bunnen og ut på grusveien, var det bare Svaland som kom halsende 100m bak, og ingen å se foran. Valgte derfor å forsøke å vente på Svaland, lite vitende om at det var lurekjøring i front og at de var rett over kulen.

Skjønte etterhvert at jeg ikke kunne vente, og at Svaland syklet litt for sakte den dagen og fikk satt igang landeveisgampinga. Over kulen så jeg teten ca minuttet foran meg, og jeg nærmet meg en stund, men det ble for hardt i motvinden. Gampet derfra alene til klatringa opp mot Hobdsetra. Så en Savalenrytter komme ikke langt bak, og timet farten slik at han akkurat tok meg igjen på toppen av kneika, og fikk kjørt bra samarbeid med han på grusveiene videre.
Inn på stiene fikk jeg beskjed om å legge meg i front, og merket at han slet med å holde følge innimellom, men kjørte på jevnt uten å stivne. Inn stiene før siste tunge grusparti kom to fra aldersgruppe opp på halen. Valgte å ikke kjøre maks på grusen i fare for at de snyltet inn. Kjørte sammen på asfalten inn mot mål og tok spurten med de andre. 10.plass på etappen og 73km med litt over 1300 høydemeter på 2.49.Litt skravlings, nedsykling og Ragnar som hentet pizza til etter dusjing gjorde dagen helt knall.

Is og skravling med klubbkompiser på campigen

Søndagen og dag 3, ikke mindre spent på egen kropp og bein, i tillegg til at de bød opp til jaktstart etter slik vi lå an i sammendraget. Vidar startet alene i front med 4 min margin ned til nr 2, mens jeg gikk ut som nr 9, med 2 minutter frem til jr Fiskvik og 1 minutt bak meg var Savalens Leveika. I dag var det 35km med 800 høydemeter og over 20km sti.

Prøvde å åpne hardt, men kontrollert slik at jeg ikke skulle få smellen i første bakke på 3km og 6% i snitt. På toppen fikk jeg beskjed om at jeg var et minutt bak Fiskvik, og ble litt paff og redd for smellen (ser i ettertid at jeg kjørte bakken bare 2s saktere enn Vidar (9.17), så da åpnet jeg ihvertfall hardt nok).
Innover knallfine furunålsstier, med veldig lite røtter og hindringer. Rein skjær glede og smil innover, selv om svetten rant i varmen. Fokuserte på å sitte på setet og få godt tråkk, noe det kan se ut som jeg klarte. Hele tiden i tankene at man ble jaktet på.

Noen skikkelige knekkere opp mot langing etter 17 km. Veldig glad jeg hadde ren cola på flaska Ragnar stod med der. Veldig sliten på toppen, men utrolig hvor mye lettere man føler seg på de flytstiene de vartet opp med etterpå. Ikke minst utrolig digg med senkepinnen på de bratteste stiene.

Inn til mål på sluttid på 1.35, «bare» 4 min saktere enn Vidar, hvor vi begge hadde syklet alene hele dagen, synes jeg er innafor. Hadde tatt innpå Fiskvik på etappen og økt avstand bakover til to minutter. 7.plass i eliteklasen på etappen som resulterte i 9.plass sammenlagt. Bare å ta av seg hatten for Bjørnstad-Tuveng som syklet etappe 2 og 3 på hardtail med senkepinne og allikevel klarte bestetid på sisteetappen. Var nok også STOR fordel å kjenne traseen på forhånd.

Takk til Trans Østerdalen som disker opp med ritt og enestående stier i disse tider hvor det kreves mer av arrangørene og dugnadsfolket enn tidligere. Ikke minst stor takk til vertsskapet, Ragnar og Hilde, som holder ut med to rødkledde lycranisser ei hel helg.

Vi kommer nok tilbake neste år også om vi får muligheten 🙂

Eldre innlegg «