jun 27

Trans Østerdalen – vått, kaldt og hardt

Vidar og jeg dro opp til Ragnar torsdag kveld, fullastet med fire sykler, reservedeler og ekstra hjulsett. Alltid stas å komme til Revkroken og full oppvartning med kost, losji og langing.

Etappe #1- mye vei, 58km

Ikke for mye sti og ville være med opp første bakken så valgte hardtailen. Fredagen var det bra kjør i de første bakkene, men klarte å være med til setervollene og inn på første stien. Langs jordet ble det trøkket voldsomt til og det splittet seg opp på sti og skiløype ned mot Savalen. Med unge Røhme på bakhjulet klarte jeg å gampe meg inn til teten igjen på rulleskibana.
Da vi brått skulle kaste oss ned veien langs Fåa lå jeg bak storeFisk og det ble luke til de foran. Jaggu flaks det går så bra som det gjør nedover her. Ut på veien var vi fem stykk, men opp Brattbakken stivner jeg helt og må gi luke. Sykler da innsiste mila til mål med Røhme på hjul til 13.plass, 2.40 bak Vidar som vant.

Etappe #2 – mye fin sti, 74km
Endel knallfine stier, så idag var det dags for fulldemper. Måtte slippe teten ganske tidlig oppi grusveien, da det ble trøkket bra til.
Ble sittende sammen med Bergebakken og Røhme innover og ned Såttåstien. Bergebakken trøkte bra på. Klarte å legge meg ned i gjørma i siste del av stien, og jeg måtte slippe forbi en ung skiskytter. Kastet meg på sykkelen og tro det jeg var kar om for å komme opp igjen til de to foran. De tittet seg tilbake og ventet nok litt på meg. Bedre å kjøre tre enn to.
Bergebakken virket sterk og dro bra på. Begynte å bli dyktig sliten, tanken streifet meg flere ganger, men skal man bryte må man ha bedre grunn enn å være sliten. Hang med videre over neste lange klatring. Veldig kalde tær på nedkjøringene og veiene, men neoprenklær fra Spiuk gjorde nytten på resten av kroppen.

Etter siste langing og inn på Ripan og de gyldne stiene begynte omsider kroppen å fungere bra igjen. Følte jeg kjørte jevnt uten å bli stiv og fikk bare større og større luke til de to andre. Ble derfor solo siste 15 km og inn til 8.plass

Etappe #3 – Tynset-Koppang mest vei, 113km
Mye vei på siste transportetappe til Koppang. Over og ned fra fjellet, samt siste biten av Moratråkket kunne man nok hatt fulldemper, men på grunn av mye vei og høydemeter valgte jeg hardtailen. Ut fra start gikk det pent, med noen artige stunt fra oslofiffen.

I noen kneiker ble det testet ut og dratt på endel, men jeg satt med teten til vi gikk inn på stien opp Fonnåsfjellet. Her satte Engelsgjerd opp farten og det splittet seg. Ble også her sittende med Bergebakken og Røhme. Bergebakken var utrolig sterk oppover og det var bare såvidt jeg klarte å være med opp. Innover flatene kjørte han på bra, og hadde mer enn nok med å holde hjulet. Ned fra fjellet gikk det bra unna med oss, selv om vi hadde hardtail steinrøysa. På 14 min hadde vi bare 20 sekunder dårligere tid ned enn de i teten på fulldemper. Ned mot asfalten kom jaggu Røhme opp også. Unggutt med teknikk, fulldemper og null frykt. Det må ha gått styggfort nedover. Ifølge de som er på strava hadde han andre beste tid ned den dagen.

Nedover asfalten og alle grusbakkene dro vel Bergebakken klart mest. Er ikke mye feil om jeg sier 60-30-10% fordeling på oss tre. Røhme tråkka fort ut 32-skiva si. Fikk etterhvert sekundering på at vi ikke var langt bak teten.
Inn i siste lange motbakke før Moratråkktraseen var vi seks min bak teten, og kunne rask etterpå skimte Nesteby og Haraldseth foran oss. Røhme måtte slippe. Bergebakken var så sprek at han bare passerte de og fortsatte i egen jevnt høye fart. Jeg merket kjøret skikkelig, og hadde lite trøkk i labba. Jeg klarte etterhvert å komme meg med Nesteby og Haraldsett inn siste biten. Nytelse ned blåbærstien før asfalt inn mot mål. Fra ifjor visste jeg noenlunde hvordan spurten på Koppang ble og vi hadde så høy fart at det ikke var flere gir å plukke fra. Tro til det jeg hadde igjen og jaggu klarte jeg ikke å vinne en spurt og kapret 6.plassen på etappen og sammenlagt. Veldig fornøyd med å bare være 10 min bak Engelsgjerd og Doc på en så lang etappe.

Etter en dusj ble det en velfortjent pizza på Ragnar og familen og de fleste rødnisser og blånisser.

Det å ha med seg to sykler var knall. Slik oppsettene ble på rittene fungerte de utmerket og ingen tekniske problemer underveis på de 245km og over 4000 høydemetrene. Dekk, ernæring fra isostar og ikke minst Holmenkol Lube Extreme var knall under disse forholdene. Totalt ble det ganske nøyaktig 9 timer rittid på meg på tre dager. Pulsen synker på de ulike etappene naturlig nok. På dag to og tre hadde jeg ikke noe sone fire puls. Gjennomsnittlig normalized watt på de tre dagene viser 305, 317 og 285

Søndag kveld begynte dessverre magen å rumle fælt, og på natta var det dårlig med søvn og endel turer på ramma. Regn og sauemøkk er sjelden en god kombinasjon. Ikke helt optimal ernæring. Derfor ekstra spent på når det slipper og hvordan formen eventuelt er foran lørdagens NM terreng maraton Bukkerittet på Skeikampen.

jun 19

Ketchupeffekten? Godt med alt som er unnagjort :)

Så var det klart for Hallingrittet og Golsfjellet som badet seg i sol på lørdag. Hodet og stemningen før start følte jeg ble litt amputert da jeg hørte klubblaget på Lillehammer-Oslo hadde hatt en stygg velt uti Skreiafjella. Tre ute med skade, men må vel si at alt gikk bra med alle tross alt.

Med Styrkeprøven, NM rundbane og noen andre ritt på søndagen, var det lite deltakelse denne gangen. Det morsomme var at det var flere fra Raufoss og Gjøvik SK på start. Vidar og jeg hadde planer om å prøve å kjøre hardt i bakkene så færrest mulig var med hele veien. Dette ble noe amputerte av mange årsaker undersveis.

Ut fra start kom jeg først inn på mot stien oppover og kunne sykle kontrollert opp til grusveien. Vidar og jeg lå godt plassert oppover, med dekket til Vidar var som fryktet før start, ikke helt tett. Han stoppet for å fylle guffe og jeg roet ned i front. Oppover mot toppen måtte Vidar stoppe nok en gang, og jeg ga han min guffeboks. Ingen som var gira på å sykle forbi før det bikket nedover igjen, men da våkna villvællersen Nermoen og etterhvert Tormod også. Gikk greit å holde følge selv om de hadde fulldempere. Ut på grusen og de kjørte på. Jeg bidro nok en gang lite da jeg tenkte Vidar skulle komme opp igjen, og før vi bikket nedover «downhill grusvei» mot Jondalen var Vidar oppe igjen.

Opp fra Jondalen og de seige motene, kjørte Vidar på bra med trøkk. Så wattmåleren var over 500 lenge og Nermoen måtte slippe. Kjørte jamnt i kneikene oppover, men dessverre må Vidar ta en tredje stopp med gasspatron og vi ligger fire igjen i front. Da kjører vi på alle. Inn på den grove sætervegen før siste sti og alpinbakken, klarte jeg å skli på et dypt hjulspor og tok et hallingkast over styret. Et par solide slag i høyre lår og skakt styre som måtte rettes opp. Kom meg på sykkelen igjen og prøvde å gi gass, men var stiv som en stokk etter fallet.

Rett før alpinbakken kom Vidar opp og jeg klarte vel å ligge på hjul ca 50 meter. Trøkk i den røde wattnissen og stive labber hos meg. Var vel bare 30 meter bak de i front, men hadde ikke nubbsjans. Ned seterveien fra toppen og jeg klarer å kjøre i en stein og punkterer. Inn med slange og fram med pumpa. Kommer meg etterhvert på sykkelen igjen, men da klarer jeg sammen med mange andre tydeligvis, å sykle feil pga dårlig merking. Etter en km ekstra og noe knot, er jeg igang igjen.

Inn mot mål og ca 50 meter inn på stien er bakdekket flatt igjen og jeg løper siste kilometer inn til mål. Føler jeg fikk det meste denne gangen, men ekstra moro når jeg kommer til mål er at Vidar hadde klart seieren. En liten «lagseier» der føler jeg.

jun 14

Det kommer seg…

Mjøsa Terrengsykkelcup #4 – Vind og «hjemmebane»

Forrige torsdag var det dags for gjørmesurfing rundbaneløypa på Vind. Sleipe røtter, klopper og brunt lim på dekka gjorde forholdene vanskelig. Litt få påmeldte i gamlisklassa, men med Vika, Toko og noen unge lillehamringer var det nok av trøkk.

Bestemte meg for at denne gangen skulle unggutta få kamp om å komme først inn på singletracken. Klarte å komme meg forbi før pumptracken og fant fin flyt nedover. Var bare Gransethog Vika som fulgte i starten, men fikk etterhvert luke nedover.
Kjørte kontrollert nedover og klinte til oppover. Traff på linjer, unngikk fotisett på førsterunden og fikk større luke. Titta på computeren som viste litt over 400w normalized første runden  (12min).
Ble bra sliten utpå andrerunden og fortsatte å kjøre kontrollert nedover og prøve å holde jevnt trykk oppover. Måtte løpe over noen sleipe steiner, men avstanden økte jevnt bakover. Siste runden ble veldig kontrollert og unngikk også her fotisett. Kunne sykle inn til seier med god margin til Granseth og Vika ikke langt bak han igjen.

Syklet på Maxxis Beaver 2.25, men burde nok hatt noen tynne gjørmedekk med få knaster istedet. Demperen skrelte av gjørme ettersom det pakket seg 🙂 Knall hardøkt med 193 i makspuls, 186 i snitt og 362w np (for den som er interessert i det)

Krepserittet
Ny helg og nytt ritt. Tredje helgen på rad med ritt jeg ikke har syklet før. Artig. Med ungefri denne helgen, var det stille og rolig i bilen på vei til Hemnes uti Høland. Et ritt med mye sti og moro på fulldemperen. På start var det flere sterke ryttere. Stephansen, Saw og Bjerkseth hadde alle ritt i beina fra dagen før, og i tillegg var Svanstrøm, Gustavsen, Nermoen, Pettersen, Aalrust og Ekberg.
Ut fra start gikk det pent. La meg i front med Gustavsen, Stephansen og Saw. En skikkelig velt rett bak oss etter bare ett par kilometer, gikk gudskjelov bra med Hvideberg. Inn første bakke ble det kjørt halvhardt så det ble tynnet ut i rekkene. Holdt meg i front og kom først inn på stien og kunne styre sporvalg og farten litt før Stephansen, Saw og Bjerkseth kom forbi. Tidlig fikk Bjerkseth noe teknisk og plutselig var vi bare tre i front med stor luke bakover etterhvert. Følte det gikk greit å være med på stiene, men idet vi svingte 90 grader ut på grusveien holdt jeg på å vrenge av bakdekket. Hadde visst fått en sivepunktering ned «bekkefaret». Knotet lenge med luftpatronen jeg ikke fikk til å fungere, men hadde gudskjelov en guffeboks på lomma som funka. Kastet meg på setet igjen og tok opp jakten på Bjerkseth, Aalrust og de andre som passerte meg.

Tok et magadrag utpå grusveien med Svanstrøm på hjul og kom meg opp i ryggen på Bjerkseth. Øyvind kjørte bra på i bakkene, men var forsiktig på de slagete partiene med en hånd som ikke var helt 100 etter brudd. Sistesløyfen lå vi oss fire samlet før Bjerkseth kastet inn håndklet.
Ut på andrerunden slet jeg med mye gjørme i toppen på demperen så den ville ikke løse seg ut, når da i tillegg ene cleatsen under skoen hadde løsnet var det bra komisk å se på Sola som hadde et par velt da jeg ikke fikk løsnet skoene fra pedalen. Dette utnyttet selvfølgelig Aalrust og stakk. Svanstrøm var gira på å kjøre han inn igjen så vi byttet på å ligge foran. Svanstrøm på de mest tekniske partiene, da han er kjent, og jeg der vi kunne trøkke på. Måtte etterhvert gi opp da sekunderingen økte. Ble nok kanskje etterhvert vel rolig da en sterk og sluttsterk Ekberg kom opp.
Svanstrøm gikk litt tom på slutten, og jeg ok hjulet til Ekberg inn til mål. Med ett tonn gjørme i øya og lår som hadde fått tråkka bra, var jeg totaltsett fornøyd med femteplass. Svanstrøm var nok klar på at jeg burde tatt tredjeplassen med litt mer taktisk kjøring, men må jo kjøre på det man kan også.
Sluttid på nesten 2.20, snittpuls på 183, maks 196 og normalized på 318 på så mye teknisk er innafor synes jeg.
Moro er det at formen føles bedre og bedre og det er trøkk i labba. Ladd for Hallingrittet neste helg 🙂

Sitat fra Tufte «I never lose; either I win or I learn»

jun 06

Taktikker og spurtkanon? Nei, det har vi ikke sett…

Mjøsa Terrengsykkelcup #3 – Ottestad

Uken som var fikk jeg endelig muligheten til å slenge meg med på Mjøsa Terrengsykkelcup igjen. Knallfine karusellritt fordelt blant klubbene rundt øvre del av Mjøsa. Denne onsdagen var det duket for ritt på morsomme stier i Ottestad utenfor Hamar.

Fint vær og overraskende tørre stier etter regnet de siste dagene. Ut fra start gikk det styggfort med unggutta som vanlig. Jonas Vika klinte til som vanlig, mens jeg klønet litt med å komme meg i pedalene. Får tatt et magadrag opp på yttersiden slik at jeg kom inn på stien som nummer fire. I mellom meg og Jonas var det to unge i felleskjøpetdrakter fra Lillehammer. Syntes det gikk veldig greit og hadde fin flyt, med unntak av de gangene unggutta knota litt og det ble luke frem til Jonas. Ned mot mjøskanten kom jeg meg forbi og fikk tråkket meg opp i ryggen på Jonas langs promenaden.

Inn mot mål la jeg meg i front, tro til litt ekstra på asfalten og fikk ei lita luka. Prøvde å få med meg Jonas på å dra ifra, men han hadde dessverre fått nok. Ikke rart etter 2 uker uten trening etter å ha operert mandlene. Fortsatte derfra i eget tempo og hadde lenge en liten luke til Joakim og en unggutt fra Forsvaret. Lillehamringene var borte. Ned mot stranda var vi igjen tre stykker, og unggutten klinket til rundt svingen langs promenaden. Måtte jobbe hardt for å kjøre han inn igjen, og det var duket for spurt. Den tidligere skiskytteren var eksplosiv og hard i spurten mot de gamle seige låra mine, så jeg måtte ta til takke med andreplass.  Knallbra o2-økt på litt over halvtimen med 195 i makspuls, 186 i snitt og 327 watt i np(normalized power).

Finnskogkureren

Lørdag morgen satte hele familien Glumm seg i bilen retning Kongsvinger og Finnskogen. Regnet litt under kjøreturen og kom noen dråper under oppvarming, men gudskjelov opphold underveis i rittet.
Ut fra start gikk det pent og pyntlig, visste at det var en lengre bakke etter ca fem km, og her ble det satt litt mer fart så det delte seg litt. Tunge forhold på nyskrapa grusveier. Etter denne kneika gikk det rolig innover grusen syntes jeg. Helt nytt ritt, så vanskelig å vite når det kommer avgjørende bakker eller mer tekniske partier.  Samlet seg en stor tropp da gruppen bak også klarte å komme seg opp. Det viste seg at det var var flere steder med skogsvei og sti enn jeg først hadde trodd. Snakket litt med Lierhagen underveis, og det kom visst ei kneik før ett terrengparti etterhvert hvor det alltid ble satt stor fart.
Fulgte hele tiden med på hva Repshus og Dalsjø skulle foreta seg. Som sagt ble det klinket til i en kneik og det ble bra fart innover skogen. Følte det gikk greit å holde følge innover med litt sikringsmargin til bakhjulet foran meg. Fint med noen som kjenner løypa foran, så man vet når det kommer noe å bremse for 🙂

Ut på veien igjen var vi skrelt ned i 7-9 mann, og det ble nå satt fart så ikke flere skulle komme opp. Etter neste og kanskje det mest tekniske partiet var vi vel 6 mann igjen. Plutselig kom det en knekker hvor unggutten Kørra knallet til. Repshus og Dalsjø svarte og jeg hang meg på. Kørra holdt 50 meter opp i bakken før han sprakk som en ballong. Tror nesten han rygget en stund der 😉 Klarte komme innpå de tre foran Dalsjø, Repshus og Bergebakken fra Elverum.

Tenkte det var lurt å få et bakhjul å spurte fra inn på oppløpet, men grussvingen før det korte oppløpet kom i altfor stor fart. Yttersving, løs grus og en rytter på innsiden gjorde at jeg måtte resignere for å ikke havne i grøfte. 4.plass totalt og sier m30-39. Snittpuls litt lavere enn når det går for fullt hele veien, og en snittwatt på 315np.

Så var det dags for harrytur innom Charlottenberg med gjengen.

 

mai 29

Ropte på elgen

  • Protour Valdres

Onsdag forrige uke prøvde jeg meg som «gjesterytter» på landeveiskarusellen Protour Valdres. Kjempefint arrangement og opplegg CK Valdres har her. Denne onsdagen var det en runde med start Odnes, over Flubergbrua, veststida og Thomlebygda på vei tilbake til Odnes.

Masterkjøring og oppvarming til vi kom over på rv33 igjen, så det ble satt skikkelig fart opp Thomlebygda. Det ble kjørt jevnt hardt og ventet på Botten, som hadde tatt tre strake, skulle rykke. Da han skulle sette inn et ekstra gir fikk han teknisk trøbbel med bremser, slik at jeg og Ulvene kom ifra. Vi kjørte jevnt hardt og samarbeidet bra over kulen.

Idet vi svingte ned bratta mot rv33 igjen, mistet Tormod kjedet og Olav ventet og hjalp han. Da bremset jeg også opp, slik at vi kunne kjøre tremannstempo inn. Tror vi kjørte det vi klarte inn til mål. Dårlig timing satte meg i front når spurten gikk og Tormod fikk fint dragsug. Klarte å spurte inn til 2.plass. Knalløkt med god oppvartning med sjokomelk og boller etterpå.

Takk for turen, hardøkta og at jeg fikk være med!

In between

Værmeldingen på Kristi Himmelfart bød opp til knallvær på den inneklemte fredagen. Sendte sms til sjefen og fikk ta ut en feriedag. Med unga på skolen tenkte jeg jeg skulle få tatt en langtur jeg har tenkt på i vinter. Kan jo ikke male hus i solsteiken 😉

Fikk følge av Eastberg første halvannen timen om Bybrua, Ræviholen, Tyskervegen og langs Trevatn før han satte kursen straka vegen hjem. Da fortsatte jeg inn Sandbekkdalen, til Hennung og Åstjern før jeg kom ned i sørenden av Einafjorden. Fyllte på vannflaskene hos hos en hyggelig hytteeier før jeg tok turen over til lille og Store Svartungen, Bærsjøen og til Torssætra.

Vannkilden/brønnen langs veien etter Torssætra ga godt kaldt kildevann til den siste kjedelige transportbiten på asfalt hjem. Knallfin tur på totalt litt over 6 timer på setet og 151 km.

Elgrittet

Denne langturen fredag var nok ikke optimal oppladning til rittet søndag, men angrer ikke på at jeg gjorde det i det været 🙂 Beina føltes allikevel greie lørdag og søndag på oppvarmingen, så var optimist på at jeg skulle klare å få ei knalløkt og ta meg ut.

Elgrittet startet pent og det ble fin oppvarming første 13 km før den lange klatringen på ca 5 km startet.
Ble satt bra fart oppover og prøvde å kjøre så billig som mulig oppover, samtidig som man må tenke posisjon hele tiden. Bakken var «småkuppert» med knekkere og lettere moter, og det sprakk etterhvert opp så en gruppe på syv ryttere kom ifra. Etterhvert kom to av disse i retur ned til oss og vi var en gruppe på 14-15 mann. Pushet det jeg hadde for å være med og så jeg bikket 200 i puls over toppen. Det var bare å ta seg sammen, prøve å ligge billig og hente seg litt inn igjen.

En liten stund ble det forsøkt å kjøre rulle for å ta igjen tetgruppa som hadde ca 30sek på oss over toppen. Dårlig rullekjøring og ikke alle som ville eller kunne bidra gjorde det vanskelig. Etter rundt 30 km kunne vi allikevel se de fem rett foran oss før de støtet til igjen opp de neste kneikene. Disse kneikene tømte det som var igjen av krefter i meg.

Nærmet oss fire mil og jeg begynte å kjenne kjøret skikkelig. Ble en kamp å klare å henge med på halen. Klarte å bite tenna sammen og karre meg med over kneikene, før det plutselig gikk rett inn på sti. Føkk, nest sist inn på stien og landeveisrøvere foran meg… Etter mye knoting klarte jeg etterhvert å komme meg forbi de. Tro til det jeg var kar om, men da ble det litt elgroping og sure oppstøt i fart. Ikke pent syn vil jeg tro.
Kom alene ut på grusen igjen og syklet et par kilometer alene. Ttittet meg tilbake og så tre som nærmet seg. Ventet på de og kjørte sammen inn mot mål, hvor jeg klarte å ta unggutta i spurten på det sugende gresset.

Det endte med 14.plass totalt i et sterkt startfelt. Tallene sier 201 i makspuls, 181 i snittpuls, 315w i normalized og ca 16 min over 450 i watt.

Eldre innlegg «