okt 09

Ladd for 2020

Da var det kanskje på tide med en liten oppsummering av sesongen 2019. Det har vært en lang sesong konkurransemessig og etter NM Stomperrudrittet merket jeg at jeg var mentalt sliten og psykisk utladet. Fysisk var nok ikke heller ikke formen på topp lenger, men merket at det var så man følte seg umotivert for konkurranser. Det er slik jeg er satt sammen, og med fokus og tanker før konkurransene, merker jeg at det krever sitt. Men selv om jeg har følt meg sliten og umotivert for ritt, har motivasjonen for trening, og da mer lystbetont trening etter innfall, vær og dagsform, vært på plass. Lite slår da LANGE gode turer i godt selskap på gamle hjemtrakter gjennom Begnadalen påfyll hos Joker Finnøen 🙂


Dessverre har ikke motivasjonen og tiden i forhold til aktiviteter i heimen, gjort at jeg føler jeg kunne prioritere mye reisetid for de «korte» rittene i syklekrosscupen i høst. Skal man kjøre for rittene i norgescupen må man reise så man rekker gjennomsykling og befaring, og med ritt minimum to timer kjøring unna, føler jeg det blir mye å bruke 8-10 timer på EN time konkurranse.

Før sesongen hadde jeg satt meg opp to hovedmål som jeg ikke la skjul på, nemlig pallen i EM Master Terrengsykkel på Furusjøen og seier i NM Master Stomperrudrittet. Utrolig digg følelse å kunne huke av for at man faktisk klarte å nå de målene man hadde satt seg. Mulig dette også var med på at man følte seg «fornøyd med sesongen» og ekstra utladet nå på høsten.



I tillegg til disse hovedmålene hadde jeg også veldig lyst til å reise kjerringa i Offroad Valdres etter den begredelige opptredenen på «hjemmebane» i fjor. Dette følte jeg jeg klarte til gangs, med tider bedre enn jeg hadde på starten i fjor og så mye solosykling, og 13 min ned til Anmarkrud og over halvtimen til Beitmyren, Helgesen og Østvold. Selv om startfeltet kanskje ikke var like sterkt som året før, var det allikevel sterke navn bak meg på resultatlista.


Noen av resultatene fra sesongen:
Styrkeprøven Oslo-Mysen: 5.plass totalt
Terningenrittet: 4.plass i elite
NC Trans Østerdalen 3-dagers: 14.plass sammenlagt i elite
– Trysil-Knut-rittet: 3.plass totalt
EM Master Furusjøen rundt: 2.plass M35-39
Valdresrittet: 11.plass elite
Offroad Valdres helvegs: 1.plass singleklassen
Finnmarsturen i Sverige: 25.plass elite
Grenserittet: 19.plass elite
BMC 1814 rittet: 2.plass totalt
NM Stomperudrittet 1.plass M35-39
Birkebeinerrittet: 3.plass M35.39 (2.48)

Føler jeg i år har tatt enda flere og nye steg nærmere toppen og dette gjør det enda artigere å drive med dette. Fyller jo 40 neste år, så da slår vel krisa inn for fullt, så jeg får begynne å trene mer 🙂 I år har jeg trent noe mindre enn året før, men har trent flere harde intervaller og bolker med intervaller enn tidligere. Har klart å skille mer på øktene og fått litt mer kvalitet etter inspirasjon fra NTG-miljøet på Lillehammer. I tillegg til dette har det jo vært et uvurderlig sterkt og solid treningsmiljø her på RGSK og Gjøvik med Vidar, Odd Erlend og Martin i spissen. Noe av det morsomste i hele år er å se de enorme stegene Martin har tatt i år når han endelig har fått trent mer som han ønsker og ikke blitt satt tilbake av sykdom. Helt rått har det vært å være med å ta del i det.

Må også få takke alle støttespillere og samarbeidspartnere. Liten tvil om at jevnlig knekking hos Matthew ved 60 Grader Nord Kiropraktikk og knaing av stinn og stiv muskulatur hos Thomas ved Kropp og Helseklinikken er med på å hindre skader, fremskynne restitusjon og gjøre kroppen klar for mer belastning. Dette sammen med slynge og styrketrening på Toten Treningssenter er kanskje ikke veldig målbart i form av resultatene, men det er liten tvil om at dette har vært sterkt bidragsytene til at jeg har vært sykdoms- og skadefri hele året.


Til slutt må jeg takke Ronnie, aka Smører’n, for uvurderlig support, sparring og støtte under mange ritt og treninger i sommer. Skravelturer på leit etter nye veier og stier er balsam for sjela. Nye turer venter neste sommer når fluorrøyken har lagt seg i smørebussen.

Ladd for legge ned jobben som trengs i vinter, og håper det vil gi enda litt bedre form og resultater neste år. Da er det bare å vente på terminlister å finne seg noen solide mål å sikte seg inn mot 🙂

sep 03

Stod igjen på perrongen når toget gikk…

Så var det dags Birken, og som vanlig er det nesten som sesongavslutning å regne. Dessverre er det slik at etter Birken er det få ritt og lite deltagelser. Litt trist da det er så mange fine dager og muligheter i september og delvis oktober, men man har jo alltids muligheten for noe sykkelkrossing.

Kom oss til Rena altfor tidlig som vanlig, hentet startnummer, skravlet med kjente og varmet opp litt. Daff, tung i hodet og ikke helt topp motivert før start, men over fjellet skulle jeg uansett. Hardtailen var satt opp med stiv gaffel og slangeløst med gamle Fast Trak S-Works 2.0 foran og Renegade S-worsk 1.95 bak.

Ut fra start var det som vanlig en kamp om plasseringer, og mange småvelt og mye bremsing på asfalten oppover. Ble presset ned i grøfta en gang, men unngikk velt og kom meg opp igjen via en busslomme og plutselig lå jeg i fremste rekke i motvinden.

Nærmet oss grusen og det ble støtet rykkvis oppover, merket tidlig at dette var tungt i dag. Høy puls og slitne bein tidlig, men klarte å karre meg med forbi Skramstad. På kulene etter Skramstad gikk det fort og det ble bra strekk før strikken min røk. Nå gikk det tung, men plutselig fikk jeg rare lyder fra drivverket. Tittet ned men så ikke noe, hoppet av, sjekket om kassett var løs, vispet rundt og så at kjedet hadde hoppet på innsiden av nedre trinsehjul. Etter litt knot fikk jeg løsnet det og fikk det på plass. Tittet nedover veien og så neste gruppe 100m lenger nedi bakken. Slengte meg på sykkelen og tenkte jeg får holde de bak meg slik at jeg kan safe ned bratteste delen mot Djuposet.

Kom over brua i Djuposet som nr 2 i gruppa, hoppet av sykkelen og småjogget og gikk raskt oppover. Holdt posisjonene noenlunde og var blant de første i gruppa ut av terrengpartiet. Gruppa ble etter hvert ganske stor, og som vanlig var det mange som ikke ville eller orket å være med å kjøre. Spesielt fra Kvarstad til Storåsen. Leveika, Tokle og et par til var med i motvinden. Hjalp ikke akkurat på at vi fikk bra med regn og søle på dette strekket heller. Som vanlig var det utrolig godt med cola fra Korslund på toppen etter Kvarstad.

Innover mot Storåsen rykket Westgaard til og kom i fra, men ellers var vi bra samlet. Litt rykkvis, men til ingen nytte. Kom meg inn på stien ved Sjusjøen som 3-4 mann, og det gikk i bra fart nedover. Begynte å ta igjen mange av de tidlig startende som var slitne, så det ble mange farlige situasjoner. Utrolig nok skal også noen av syklistene på død og liv presse seg lenger frem i rekka også nedover her. Livsfarlig og totalt unødvendig da det uansett samles på Sjøsetervegen. Birken burde se og gjøre noe med startordning, se på Cykelvasan for eksempel. Raskeste starter først uansett alder.

På Sjøsetervegen gikk det også rykkvis, men klarte å komme meg først inn på stien ved Birkebeinerstadion, og hadde bra kontroll. Gudskjelov strakk det seg bra og delte seg opp i mindre grupper. Gønna på det jeg hadde nedover, et par prøvde på presse seg inn og være frekke i sjikanen før ballettbakken, en veltet og en kjørte tvers igjennom sperrebåndet. Slapp på bra ned ballettbakken, og klarte å holde meg foran til mål. Moro å ha med kjente unggutter i Vinjar Løkken og Sindre Sagbakken inn.

Klokket inn på 2.48.18, som holdt til 37.plass totalt og 3.plass i m35-39. Fornøyd med både tid og plassering når ting ble som de ble, selv om jeg selv hadde håp og tro om å være med i gruppa litt lenger fremme.

De siste ukene før Birken har jeg vært følt meg gira til trening, med både trøkk og kvalitet på fellestreninger, men allikevel har jeg følt meg mettet og fornøyd for sesongen når det har kommet til ritt. Tror og føles som den siste futten fikk utblåsning under NM. Kan allikel se tilbake på mye bra denne sesongen synes jeg.

aug 21

NM-gull i gjørmesykling

Helgen før NM valgte jeg å ta turen til BMC 1814-rittet istedetfor å utsette meg for over fire timer konkurransetid i regn og surt vær i høyfjellet på Rjukan og Helterittet. BMC-rittet ble en seig tur på regntunge grusveier med godt samarbeid med Jonas Amundsen og støtecup for å riste av oss folk underveis. Rittet resulterte i at Kjell Karlsen, Jonas og jeg skulle gjøre opp om seieren inn på oppløpet. Jeg klarte å kapre andreplassen bak Jonas, som sterkest underveis og vant fortjent. Rittid på to timer og wattall på henholdsvis 318 i snitt og 350 i normalized sier litt om hvor tunge forhold det var. Tok i gjorde vi ihvertfall 🙂



Så var dags for sesongens andre hovedmål, gull i NM Terrengsykkel Maraton (XCM). Det første hovedmålet var pallplass i EM Terrengsykkel Maraton hvor jeg klarte å dra hjem med sølvmedalje fra Furusjøen i Kvam
( http://roarsollie.net/solv-i-em/ ). For tredje året på rad var det meldt bøttevis med regn på rittdagen selv om arrangøren nå hadde flyttet det nesten en måned tidligere.

Hodet begynner å bli metta og sesongen lang, så var veldig usikker på hvordan dette skulle gå. Ikke minst var det mange sterke påmeldt, som jeg var usikker på hvordan jeg la an i forhold til. Anså vinner fra de to tidligere år, Rasmus Strand fra TVK som den kanskje sterkeste, sammen med tidligere norgesmester Ole Christian Fagerli og ikke minst Kjekkas’en Dag Torp-Hansen. Ingen av disse har jeg syklet terrengsykkelritt med og mot på mange år. Både Rasmus og Dag er enormt sterke på landeveien, og Fagerli er kjent for solid teknikk og veldig høyt nivå tidligere. I tillegg til disse var det flere som også deltok i EM.

Tok kommandoen bak masterbilen med Espen Helgesen i klassen yngre enn meg, og det ble satt voldsom fart i starten. Allerede etter noen hundre meter i skiløypa var det umulig å se noe gjennom gjørmedekte briller, så de ble raskt satt på nakken. Det splittet seg raskt opp og vi var 4-5 stykker på vei inn mot første sti. Visste nøyaktig inngangen med en krapp sving, og klarte akkurat å ta inner’n og komme meg foran Rasmus, og var tredjemann inn på stien. Skikkelig sleaføre i gjørma langs elva, og skjønte raskt at det måtte ha skjedd noe med de bak. Ut på veien og inn mot første langing var vi fire mann. Var så heldig å ha langing to ganger på hver runde, som nesten var et must i dette gjørmebadet.

Inn på neste sti splittet det seg enda mer opp, Helgesen rykket fra mens Dag og Lars Gurandsrud fikk en luke til meg. Klarer de å holde denne farten inn så har de fortjent det tenkte jeg litt for meg selv husker jeg. Cirka ei mil senere var jeg tilbake i ryggen på de begge og merket at de var slitne. Først begynte Dag å henge etter, mens Lars og jeg fortsatte. Jeg tok kommando nedover stien fra toppen, da jeg hadde kjørt der tidligere og luka bakover ble større. Nede langs de sleipe kornåkrene fikk vi etterhvert besøk av Jonas, som tauet på på vanlig vis. Slengte meg på hjul og inn mot runding måtte Lars flere ganger gi luker.

Vi ble raskt to villvællerser i tospann, hvor jeg hadde mer enn nok med å holde hjulet til Jonas. Langs elva igjen og jeg holdt på å bli gjeddemat, mistet totalt grepet og skremte gjeddene i sivet. Måtte av sykkelen og klatre opp på stien igjen, eller dvs opp i gjørma. Klarte aldri å ta igjen Jonas, selv om vi lenge holdt avstanden til hverandre.

Det ble en kamp mot seg selv. Hele tiden holde fokus, jobbe på og gi det man har. Motivasjonen var naturligvis høy, da jeg visste jeg ledet, og inn på tredje langing fikk jeg vite at jeg ledet med over minuttet på Dag. Ble da enda mer fokusert på å unngå teknisk og punktering og safet veldig nedover og på steiner.

De siste fem kilometrene var slitsomme, og det flimret foran øynene. Dvs i den grad man klarte å se. Øyne og kropp var totalt nedsylta i gjørme.


Utrolig digg følelse å ha sliti seg gjennom mesteparten av sisterunden alene og klart å holde unna. Digg å ta norgesmestertrøya i masterklassen for andre gang, forrige gang i 2016 ( http://roarsollie.net/norgesmester-terrengsykkel-maraton-master-m35-39/ )

Utrolig morsomt å se at kompis Martin kjemper seg inn til en 5.plass i eliteklassen, mens Odd Erlend blir nr 8. Prestasjon å fullføre 3 runder her på godt over 4t rittid.

Utstyr
Sykkelen hadde jeg forøvrig justert litt på for anledningen. Tok av senkepinne, satte på de letteste delene jeg hadde tilgjengelig i boden og valgte Maxxis Rekon Race EXO 2.25 slangeløst. Sykkelen veide inn til småpene 10.1 kg med dette oppsettet. Sykkel og drivverk fungerte utmerket. Smørte kjedet godt med Holmenkol Lube Extreme spray og påførte godt med Rex Chain Lube og tørket av overflødig etterpå.

Ernæring
Spiser alltid havregrøt til frokost 3-4t før rittstart, og tar et par brødskiver ca en time før start, Sponser High Energy bar ca halvtimen før start og en koffeinshot rett før start (Sponser Activator 100) .

Det var ikke lett å få i seg nok drikke underveis, da det var mye sti, glatt og flasker var nedsyltet i gjørme. Hadde som nevnt to langinger per runde, og hadde da halvblandet Sponser Long Energy og Sponser Isotonic på flaskene sammen med en Salt Caps-tablett Tapet en Sponser Liquid Energy Plus på hver flaske, slik at jeg var sikret å få noe hele tiden. I tillegg til dette hadde jeg en «tannkremtube» Sponser Liquid Energy BCAA på lomma. Fikk i meg all gel under rittet, men merket på sluttet at det altfor lite drikke. Helt dehydrert flimret det foran øynene…



aug 05

«Tivoli og lekeland» :)

I år skulle vi ta litt ferie i Sverige og sjekke ut Leksand Sommarland, og fant en fin liten campingplass i Bjursås ikke langt fra Falun. Vann med fiske- og bademuligheter og kort reisetid til sommarland og en stor skatepark i Ludvika hvor Eskil kunne teste sparkesykkelen.


Hetebølgen var i Skandinavia denne langhelga, så det ble bra varmt, men godt man har unger som er glade i å bade. I Ludvika skulle det også arrangeres ritt denne søndagen, så da skulle jeg få anledning til å bli kokt i de svenske skoger.

Fant meg noen segmenter på strava og fikk laget meg noe som kunne ligne på en fin stitur dagen etter ankomst. Lite visste jeg da at bikingdalarna.com hadde et enormt nettverk av stier og stikart for sykling. Enorme muligheter og fine stier, med selskap av både elg, rådyr og lappugle på turen.

Finnmarksturen
Det tradisjonsrike maratonrittet skullle i år også være svensk mesterskap, og jeg meldte meg på i eliteklassen. Rittet var i anledningen også utvidet med ca 13km og det meste sti, så det skulle bli hardt. Sjekket traseen og skulle få Hege og unga til å stå med ei flaske halvveis når vi passerte.
Prøvde å kjøle meg ned med vann over hodet og skygge helt fram til start, hadde fått lagt fram sykkelen i pulje 1, og ingen ville stille seg opp til start i sola før de måtte. Hadde forhørt meg litt, og tok sjansen på Fast Trak foran og Renegade bak på fulldemperen under disse tørre forholdene.

Ut fra start gikk det overraskende greit opp første bakken, før det etterhvert gikk over i skiløype og farten økte betraktelig på vekslende underlagt. Hang med teten første 12-13 km før strikken begynte å strekkes.


Fikk ei god gruppe to å sykle med, og vi var vel ca 10 ryttere. Prøvde å ta drikke, samt vann over hodet og nakken ved alle drikkestasjoner. Merket at dette kom til å bli tungt. Fikk ny flaske av Hege, idet vi passerte de i enorm fart på et flatt strekke halvveis. Her var vi ca 2 min bak teten.


Etter hvert begynte det å bli tungt å holde følge, da det var gutter med bra trøkk og motor. Merket at jeg ikke hadde drukket nok, burde minst hatt det dobbelte, og måtte slippe meg nedover. Litt skuffet, da jeg følte jeg burde vært med disse. Holdt allikevel jevnt driv inn til mål, og var ca 13 min bak Wengelin som ble svensk mester, til en 25.plass.

To flasker var definitivt tre for lite på litt over tre timer rittid. Wengelin hadde visstnok drukket det meste av sine 10 små flasker, over 4 liter.

Grenserittet
Reiste nedover dagen i forveien med Martin, og skulle overnatte hos Jørgen. Kjekt å skravle, kjøre ny Porsche og spise pizza hos trivelige kompiser det er lenge siden man har sett. Når Hege ikke er med, er det fint man har Jørgen som står opp før kl 0600 for å koke grøt til oss 🙂

Fremme til start i god tid, hadde organisert oss så vi fikk tre langinger, så i dag var det mulig å få nok drikke. Syklet hardtail med Fast Trak foran og bak.

Ut fra start gikk det kanskje litt roligere enn tidligere men det ble etter hvert veldig høy fart og ikke så mye rykk og napp som tidligere. Følte faktisk det gikk ganske greit lenge, og prøvde å plassere meg ganske godt framme i feltet. Hang godt med til det var godt ca 23km, men da ble strikket tøyd flere ganger, og måtte etter hvert slippe da Haraldseth satte bra fart for å ta igjen noen utbrytere.

Ble derfra og inn liggende i gruppe to som etter hvert ble ganske stor, men med Nermoen og Gjællebek som gampet mest, mens Jonas Amundsen og jeg prøvde å bidra når vi kunne. Ellers føltes det som om det var 15 mann på halen. Plukket etter hvert opp noen ryttere, og følte det tidvis gikk bra unna, men litt skuffet over å måtte slippe tetgruppa.


Følte hardtail ikke satte meg noe tilbake i gruppe to, da jeg kom godt fram i stipartier og nedover under jernbanen, og hadde luker ut av disse partiene.

Inn mot mål ble det litt mer fokus om posisjoner, men vi foran som hadde gjort jobben prøvde å unngå at alle de på halen skulle komme forbi mot spurt og mål. Gode gamle Thomas Morgan Knutsen prøvde seg med en solid spurt, da han fikk opptrekk av Tom Larsen, men da gikk det litt ekstra f… i meg, så jeg klarte faktisk å bli nr 3 i spurten i gruppe 2. det holdt til 19.plass i eliteklassen og en tid på 2.36.56. Utrolig artig at Vidar tar sin tredje strake seier, og enormt sterk prestasjon av Martin og Odd Erlend som var med teten inn og ble nr 10 og 13. Fire RGSK’ere topp 20 er knall!


I ettertid er jeg bra fornøyd med dette, pers i plassering og aldri har hengt med teten så lenge. Kunne kanskje vært en fordel for meg med fulldemper i starten for å spare litt krefter der det humper, men det er vanskelig å konkludere med.

jul 23

Offroad Valdres #goingsolo

I helga var det klart for Offroad Valdres, som i år vartet opp med 125km hvor jeg tror nesten 100 av de var på sti, kjerrevei og dyretråkk. Etter fjorårets smell, hvor dagsform og varme etter hvert gjorde at jeg måtte bryte, var jeg nå veldig sugen på en revansj. I år var det for første gang åpnet for å kjøre alene også i Helvegs-utgaven, og værmeldingene varslet overskyet og knall rittemperatur på ca 15 varmegrader.

Dro også i år opp dagen i forveien for å overnatte på Fagernes Camping, og hadde her også med meg Smører’n som hjelper og kjeftsmelle underveis i rittet. Vi kjørte opp på fjellet for å sykle avslutningen fra Gribbe og ned til Leira dagen før.

Etter en del regn på natta og formiddagen, var det sleipt og vått, men steike for en sti Ole Christian Nymoen hadde satt sammen og laget. Ikke dumt å ha svigerfar og Lena som sørget for at bilen vår stod i Leira når vi kom ned igjen heller 🙂
Video 1 fra avslutningen
Video 2 fra avslutningen

God bunkring av karbo med pizza på Tasty House, etterfulgt av is og godis mens vi klargjorde utstyr og sekk. Vekkeklokka på 05.40; Zzzzzzzz.

Sykkel satt opp med Maxxis Rekon Race EXO 2.25 dekk slangeløst med Barbieri skuminnlegg, fra www.sykkelkomponenter.no, for å beskytte felg og hindre gjennomslag. Kjedet smurt med Holmenkol Lube Extreme spray og Rex Lube. Seteveske med verktøy, slange, patron, girøre og kjedelås for å ha minst mulig på ryggen. Lett liten sekk med det påkrevde utstyret og satset på å klare meg med en drikkeflaske da jeg kunne fylle den opp på alle drikkestasjoner.


Ut fra start var det masterkjøring på asfalten i 11 km før vi skulle ta fatt på den første lange bakken. Sammen med den gule trioen i Jumbo Visma klær, Helgesen,Beitmyren og Østvold, dannet vi fronten i feltet. Grusen i bakken var noe sugende etter gårsdagens nedbør, og valgte bare å legge meg på en watt jeg visste jeg klarte å holde uten å få noe syre. Litt overrasket over at det ble luke til de andre så tidlig, så da bare fortsatte jeg på min jevne malende fart. I fjor var det her jeg fikk smellen, i år var det tyngre forhold, men syklet allikevel både fortere og mer kontrollert enn året før. Snittet faktisk på 349w, som Mehl og jeg hadde satt som mål året før 🙂

Grusveien gikk etter hvert over i kjerrevei og sti innover mot Syni, burde nok tatt turen helt oppom for utsikten sin del, men rett under toppen snudde vi ned mot Gomobu, ei nedkjøring med mye flyt som jeg hadde kjørt et par ganger for noen år siden. Fikk plutselig besøk av Ådne Anmarkrud og Tor Einar Hulloen, Ådne var i særklasse på de tekniske nedkjøringene, så det var bare å henge seg på og vi var samlet inn på første drikkestasjon på Gomobu, hvor jeg fikk ny flaske av Ronnie.



Gikk styggfort nedover skiløypene og inn i Valdresrittraseen før vi begynte på klatringene opp Svartebekk. Her fikk Tor Einar teknisk med en felg og eiker som løsnet, så jeg fortsatte bare i jevnt driv oppover. Visste jo ikke hvordan det lå an med de bak. Opp mot og under Grønnsennknippa, dukket det plutselig opp en elgokse som travet foran meg i horisonten lenge, må ha vært et par minutter minst, så klatringa opp gikk mye lettere enn antatt.



Mot neste drikkestasjon på Valtjern, fikk jeg besøk av Ådne igjen, som hadde fortsatt på egenhånd. Han hadde brukt mye krefter på å hente meg igjen, og opp mot Brattåsen merket jeg han måtte gi luker flere ganger. Fortsatte bare i jevnt gamp videre, med både hare og rype som selskap underveis. Artig nedkjøring mot Vasetdansen hvor Bjørn, Lena og Ronnie stod som heiagjeng og motivatører. Fine stier videre mot Sanderstølen, hvor motvinden siste stykket på asfalt var blytungt.

På Sanderstøen med 3 min ledelse til Ådne og ble fortalt at det var ca 15 min til JumboVisma-gutta. Hadde vært pissatreng siste timen, så første jeg tenkte på var å tømme tanken. Spiste og drakk godt, skravlet og prøvde utveksle noen ord med en OA-journalist. Litt morsomt at en tur til Sverige og sommarland, ble til ferie med tivoli og lekeland resten av sommeren 🙂 Utrolig artig med mange kjente på Sanderstølen, det ga bra med motivasjon.



Ut fra Sanderstølen gikk det i en del skiløype, myr og seige stigninger opp mot toppen over Stogofjorden, før man kunne nyte mange fine stier ned mot Timannstølen og videre til Bjørkestølen camping. Passerte heiagjengen, Bjørn og Lena, igjen før den brutalt bratte stigningen på sti og videre i skitrekket opp til Brattstølen hvor det var ny drikkestasjon. Beklageligvis fikk ikke jeg med meg at det ble servert fristende lapper her. Var nok litt for klar for å komme meg i mål.


Grusveiene og over på sti mot Gribbe gikk på det jevne, men føltes som man stod stille, men satt bare å gledet meg til avslutningen. Mye jobbing, men vekslende terreng og noen stiperler gjorde nedkjøringen til en drøm. Pur glede.

Nede i dalen var det bare å holde trøkket inn mot mål. Sinnsykt god følelse å trille over mål som første mann totalt uansett klasse og første vinner av singelklasse Helvegs.



Ingen uhell eller tekniske problemer, fin temperatur, nesten hele rittet på stier, kjempeutsikt, vakker natur og dyreliv, heiing og kjente i traseen gjorde totalopplevelsen super. Klokket inn på tiden 7.00.42 og logget 124km, rett inn til intervju og en enestående servering av lokal kortreist mat. Digger burgerne og pølsene fra Mikael i mfkjott.no.

STOR takk til Ronnie som er med på dette også. Suveren service og støtte, kompis. Familie og kjente som står rundt i løypa er motivasjonsboost i dimensjoner. Ikke minst stor takk til gjengen i CK Valdresekspressen med Stian, Ole Christian og Oddleif i spissen og hele arrangementet, løype, mat og service. Når i tillegg Ola Morken leverer bilder i superkvalitet blir det hele en innertier.





Eldre innlegg «