aug 29

Birken 2016

Elitestart igjen i år og målet var som i alle andre ritt å komme til mål uten uhell eller tekniske problemer. Oppladning og uka gikk som jeg hadde planlagt. Gjøre det kropp og hode er vant til, men redusere bittelitt på mengde og lengde på intervaller.

Birken er som kanskje mange har fått med seg det eneste rittet hvor eliten starter heltt til slutt, kl 15.30, litt over tre timer etter at de dårligst seedede har startet fra Rena. Dette føler jeg er med til å bidra til flere farlige situasjoner, når vi innover mot Sjusjøen, og spesielt ned fra Sjusjøen til Håkonshallen, og tar igjen de antatt svakeste.  Ingen god kombinasjon da vi sykler fort og de er sliten og gjerne litt vinglete.

Kjørte til Rena med Vidar lørdag formiddag, og fikk varmet opp en halvtimes tid før vi stilte oss i kø ved båsen. Grei posisjon i 3-4 rekke i båsen for de B-seedede. Startskuddet gikk og jeg hadde veldig fokus på å kjøre kontrollert og sikkert. Fort gjort med uhell i slike større felt med endel rykk og napp. I år gikk det bra på asfalten 🙂 Inn på grusen og opp noen kneiker med litt mer stigning mot Skramstad og det ble satt mer fart. Det ble raskt mer strekk i feltet, før det splittet seg opp. Ble da sittende i gruppe med blant annet Vaeng, jr Fisk, langemann Fjeld og Mellegård. Ned mot Djuposet gikk det styggfort i front, og jeg klarte akkurat å henge meg på fremste gruppe. Inn i bratta var det bare å hoppe av sykkelen å småløpe med sykkelen oppover. Stresset mye mindre enn tidligere, følte det gikk lettere, og ser på tidene at det også gikk fortere i dette første terrengpartiet.

Ut fra terrengpartiet ble vi raskt en gruppe. Noen, deriblant jr Fisk, hadde kommet seg med i en gruppe vi kunne se litt lenger frem. Fikk raskt igang noe som til tider lignet en rulle med Mellegård, Vaeng, Fjeld og de andre i gruppa, men det ble dessverre ikke nok til at vi kom oss opp. Synes det gikk passe fort, tror ikke det skulle gått mye fortere før jeg hadde sliti, samtidig som jeg følte jeg kunne være med i rulla. Etter Bringbu titter jeg meg tilbake og ser det er en del som klarte å komme opp på halen å være med, men vi er bare maks 8-9 mann som klarer å kjøre i front.

Passerte Bringbu på ca 57 minutter og følte da at tidsmessig var vi i rute. Inn i andre terrengparti gikk det lettere følte jeg og det var greit å bare flyte med. Ut  på veien igjen og fortsatte da i det første nye partiet. Slakt oppover med småkuler hele veien, og vi kunne se en gruppe ryttere foran oss. Nærmet oss de sakte men sikkert, men klarte dessverre aldri å ta det siste jafset opp. Terrengpartiet inn mot Nysætra var bra oppkjørt etter fredagsbirken og de tidligere på dagen, men så ut til at mye av gjørma hadde satt seg mer. Følte ihvertfall at man kom greit igjennom.

Til Bjønnåsen var det lagt en liten sløyfe gjennom det vanlige teltet med musikk og god stemning. Takk for tilrop og heiing. Hørte kjentfolk som ropte navnet mitt både her og andre steder i løypa. Moro. Ved Kvarstad ble jeg skremt av en kollega som ihvertfall klarte å få oppmerksomheten til hele gruppa 🙂 Passerte også etterhvert Vidar som dessverre hadde punktert.

Videre bare det opp Kvarstadlia og over mot Rosinbakken. Her ble det satt bra fart og mange i den store gruppa falt av. Måtte gi 30 meters luke før toppen. Vet ikke helt hva som skjedde i huet mitt, men jeg bestemte meg for at nå må jeg jaggu skjerpe meg. Reiste meg opp og trødde det jeg maktet og kom meg akkurat opp på halen igjen før toppen. Veldig fornøyd med at jeg klarte å mobilisere nok til å komme med. Moro at også Jonas Amundsen klarte å bli med opp. Inn mot Storåsen fryktet jeg flere solide rykk. Merket jeg bare akkurat klarte å være med over Elgåsen.
14114687_10153734289292536_877940773_oVidere inn på Sjusjøen stadion var det masse folk, og fikk ikke med meg at Omdahl stod med cola til meg rett etter undergangen. Videre nedover det nye partiet passerte vi mange slitne og  «større» syklister. Nesten utrolig at det gikk så bra som det gjorde. I nedoverkjøringene hadde også gårsdagens regn og dagens ryttere gjort sitt til at det var en del hull. Holdt god margin til rytter foran slik at jeg unngikk disse og evnt punktering.

Ut på asfalten ble kjørt rykkvis og det var vanskelig å få igang ei skikkelig rulle. Virket som om alle skulle spare seg til eventuell spurt. Inn på Birkebeiner stadion var jeg veldig forsiktig, da det rett etter avkjøringa er endel skarpere steiner Gjennom bommen og det ble kjørt fort bortover grusen. Ble nesten litt overrasket over hvor greit det var å få god posisjon inn på asfalten og inn mot ballettbakket. Inn traversen ned mot ballettbakken som tredjemann i gruppe og følte jeg kjørte safe nedover. Mellegård på sin fulldemper bare forsvant nedover. Tok det med ro i svingene rundt oppå platået, da det var endel løsgrus på asfalten. Ned på gresset kom det opp et par ryttere, deriblant Dahlsrud som jeg vet er i min aldersklasse men klarte å holde han bak meg inn på oppløpet.

Inn til tiden 2.46.44, som holdt til 43. plass i menn elite, 4.plass i M35-39 og litt ekstra moro at jeg da var beste nordmann i min klasse, med to svensker og en nederlender foran meg på lista.

For de som er interessert i tall så hadde jeg makspuls på 200, over toppen etter Skramstad, 179/84% i snittpuis og 284w i normalized watt

aug 23

Birken neste…

I helgen var siste ritt før Birken, og som vanlig var det Raufosskogen MTB som stod for tur. Etter avlysning og kun «treningsritt» ifjor, ble det i år gjennomført ritt. Kun 42 startende, og bortsett fra RGSK, var det flere fra Kloppa SK enn andre lokale klubber. Nesten som klubbritt å regne, om man ikke ser bort fra to ryttere fra Sykkelridderne aka Aurora Borealis eller «nordlyset».  Ifølge jungeltelegrafen valgte to sterke unggutter fra Kloppa å ta finpussen til Birken på badeland, da det var slitne etter forrige helgs Helterittet.
14139281_330745843925368_664654559_oUt fra start var vi så heldige å få besøk fra oven. Første halvdel av rittet var det sugende og våte forhold, og med unntak av en kløpper fra Kloppa som prøvde seg i starten, så dannet Beitmyren, Even Antonsen og jeg en trio. Jeg kjørte stort sett i front og valgte å styre farten ut ifra hva jeg følte jeg kunne holde hele veien og opp Skonhovdveien var det bare oss tre igjen i front. Ned mot Bybrua mistet Beiten kjedet, så opp mot Ræviholen roet jeg litt i front så han skulle få være med over. Han brukte nok allikevel endel krefter på å komme opp, så det var ikke mye bidrag å få før vi bikket ned mot Veset.
13939394_10154279935321278_758457183957202966_nFra Veset og opp mot toppen før Skumsjøen tauet jeg jevnt i front, før Beiten tok føring og tro til litt over toppen. Jeg hang meg på og vi fikk ei lita luke til Even ned Sveumsbakken. Bortover grusen forbi badeplassen var Even på bakhjulet igjen.

Med litt kamp om posisjonering før terrengpartiet, kom jeg først inn på stien og syklet kontrollert til toppen. Beiten kom forbi før nedkjøringen og ville nok kontrollere på sin sykkel som hadde stiv gaffel. Her fikk vi ny luke til Even, som han ikke klarte å tette. Bortover gruset etter skytterbana ble det på ny kamp om posisjon inn på stien, men her hadde jeg bestemt meg for å komme først, da jeg kunne kjøre eget tempo med demper, som forøvrig var åpen under hele rittet da låsingen ikke fungerte.

Over brua og nedover ble luka større og jeg kunne kontrollert kjøre egne linjevalg uten å stresse. Inn på skistadion tittet jeg meg bakover og så ingen, men fokuserte på klokka for å prøve å komme under timen. Holdt trøkket oppe i skiløypa og inn til mål på tiden 59.13, eneste under timen. Fra 2013 hadde jeg tid på 55.59 og vinnertid og løyperekord da var på 55.22 under panserforhold. Med de tunge forholdene som var idag og mye sykling i front, er jeg fornøyd med litt over tre minutter dårligere tid.
1471712076904På lørdag venter Birken, og frem mot den gjør jeg lite krumspring. Kjører en vanlig uke og opplegg, men dropper langturene i midtuka. Opplegget denne uken før Birken for meg blir da:
Mandag: alternativ trening med slynge og rulleski
Tirsdag: 1,5-2t rolig
Onsdag: Intervaller 3-4-5-4-3 med 2 min pauser
Torsdag: 1,5-2t rolig
Fredag: 1-1,5t med noen raptusser type 5x30s eller lignende

aug 14

Pølsejakt i Bagn

Planen i sommer var egentlig å sykle norgescup Helterittet denne helgen, men tanken på 4t biltur, lenge borte med hotellovernatting, 4,5timer rittid og totalkostnad både økonomisk og krefter gjorde at jeg droppet dette. Valget ble da enkelt, et morsomt lite og mer uhøytidlg ritt i hjemkommunen Sør-Aurdal. Her er det mange gamle kjente, god stemning, god konkurranse i lokale villvællerser og ikke minst multitalentet Arne Post. I tillegg lokket de med knallgod premiering med spekepølser fra mfkjott.no. Kona og alle barna skulle sykle familierittet på 16 km sammen med tanta mi, mens jeg syklet den lange traseen på 46km.

Under oppvarming med alltid blide Jonas Nermoen, var beina daue og de føltes som gele. Mye trening etter Grenserittet har skylda i dette, med 3 lengre 4timersturer siden søndag. Planen var litt mengde nå denne halvannen uka etter Grenserittet for så å roe ned litt før Birken. Derfor veldig spent på hvordan dette skulle gå med en kvikk Nermoen, Arne Post og sulten Ulven på start.

Ut fra start i sterk medvind gikk det raskt, men pent. Når vi svingte av på den litt grovere veien før første gjørmete terrengparti ble det satt mer fart. Lite kniving om fronten og jeg fikk ligge å styre egen fart og linjer gjennom gjørma.
13920490_1201329059923214_6280088899102199336_oUt på grusen igjen hadde jeg luke, og kunne ta meg tid til litt gel og drikke. Ble raskt samlet en litt større gruppe innover grusen, og når vi vi nærmet oss andre terrengparti ble det satt litt mere trøkk i et par kneiker slik at gruppa sprakk opp. Opp den grovere grusen før terrengpartiet lå jeg spent side om side med Post, og ventet på rykket han viste ifjor, men det kom aldri. Tok derfor innersvingen i starten på stien og fikk ligge alene og uforstyrret i front gjennom hele partiet. Hørte det var noen som gikk over styret i noen gjørmehull, så jeg hadde en god luke ut av terrenget.

Luken gjorde at jeg kunne ta meg god tid opp de neste kneikene på sætervei, og vi ble samlet 5 mann på toppen.  Følte det ville være overmodig og dumt med solostunt herfra i motvind, 2 mil grus og 4 mann jagende bak. Istedet fikk vi kjørt noe som lignet en lagtempo, med litt vekslende føringer innover grusen.  Fikk flaske av onkel som var løypevakt når vi kom ut på Teinvassvegen. Herfra var det tungt i motvinden, men når vi snudde og fikk medvind langs Buvatnet gikk det fort.

I kneika opp mot siste terrengparti ble det satt litt mer fart og Ulven kom først inn på stien med meg på hjul. Merket fort at det ble litt luke bakover, men dette ble nesten tettet når vi måtte av sykkelen i noen steinrøyser. Litt mer stisykling og det ble nok en gang luke og denne fikk vi også ut på grusen etter siste bropassering.
13923440_1201330929923027_7067351918678354261_o 13987536_1201330979923022_3569898252648650224_oSa til Ulven at nå måtte vi bare kjøre på, med ca 8-9 km til mål. Byttet på å ta føringer og følte jeg var sterk, men føler meg aldri trygg på Ulven 😉 Jeg er ingen spurter, så tråkket jevnt hardt opp til hovedveien, og ut siste 2 km mot mål visste jeg det var motvind, så jeg prøvde å øke farta inn i svingen og ut på veien. Da fikk ikke Ulven bakhjul og dragsuget bak meg, og jeg fikk luke. Skimtet Nermoen jagende bak og prøvde å gi det jeg hadde i motvinden. 500 meter igjen og jeg skjønte jeg hadde seieren. Passerte Hege og Mina som var på vei mot mål i familerittet og fikk heiet på de.
13988282_1201240113265442_7893035608533744459_o 13987384_1201240376598749_4767276920628037075_o 13938242_1201238719932248_6447808428278830667_o 13925565_1201179369938183_6806831365043500120_oYes! Moro med seier på «hjemmebane» og ikke minst ei solid spekepølse i premie. Sluttid ble 1.28.27, 1.30 bak løyperekorden til Post fra 2014.13908812_1201179603271493_5624375660845318754_o13963048_1201181169938003_306183258366394004_o

Fornøyd pølsemaker og vinner. Det er plass til en sykkel til bakpå :)

Fornøyd pølsemaker og vinner. Det er plass til en sykkel til bakpå 🙂

aug 07

Grenserittet 2016

Grenserittet, er og blir et av de morsommere rittene, med høy fart og god stemning blant deltakerne og publikum.
Reiste nedover som ifjor med Østberg, som jeg skulle dele rom med i en koselig liten stuga, kun 100m fra start. Ikke noe luksus, men med helt greit med dusj, to senger og et lite tekjøkken.  Nedover plukket vi også opp Mr. Totenflak i Oslo. Planen var å hente startnummer i Halden og dure videre nedover til Strömstad, og prøve å få kjørt bilen til Halden på kvelden. Men i år ble logistikken helt konge, med at vi kjørte til stugan i Strömstad, lesset av sykler og bager, dro tilbake til Halden med bilen, hentet startnr og satt på med Schnell tilbake til Sverige. Helt knall.

Tilbake i Sverige var det dags for den faste lille turen i starten av traseen, med noen vekkedrag. Kroppen var litt dau, men det var da noe trøkk i labba. Utpå kvelden fant vi en liten restaurant med god pizza. Avsluttet kvelden med is og kaffe på brygga.
13939940_10154243907006278_490994242_oElitestarten var flyttet til kl 09.15, så det var ikke behov for stress om mårran. Spiste som vanlig den medbrakte gode havregrøten til kona, en sterk kopp med pulverkaffe og de vanlige dobesøkene. Sykkelen hadde jeg satt opp slangeløst med Fast Trak S-works 2.0 foran og Renegade S-works 1.95 bak. Smurte kjedet med Holmenkol Extreme Lube, da det var fare for bløte forhold og nedbør.
13942664_1593102030986332_68389084_nVar tidlig på start, da det alltid der kamp om startposisjonen. Slappet av og skravlet med andre ryttere. Fin stemning og alt jeg tenkte på var å komme gjennom første mila i god posisjon uten uhell. Følte det ikke var så mye kaos i starten denne gangen, og det var ikke like mye kaos med kjegler som tidligere år. Mulig dette var fordi jeg satt litt bedre plassert fremme i feltet. Opp første grusbakke og det ble som vanlig tråkket til litt, før det roet seg på neste flate. Mange faller av etter hver kneik, og i den siste lengre slake humpete kjerreveien klarte jeg også å være med på halen av den lange rekka når vi kom ut på asfalten. Første mål var nådd.

Deretter følte jeg det gikk greit å være med i bakre del. Prøvde hele tiden å tenke posisjon, og komme meg frem der jeg hadde mulighet. Alltid kjekt å ha noe å strekke på når det blir tungt.

Inn i det nye partiet før grensa ble det tråkket til skikkelig og mange faller av. Blir passert av et par stykker opp berget, prøver å henge på, men over kneika er jeg helt tom i beina. 15-20 meter frem til nærmeste mann. Tråkker det jeg klarer nedover asfaltsvingene, men klarer ikke å komme opp igjen. Er nesten oppe til gruppen i den løse steinete brattbakken etter gården, men det blir tungt. Brukt for mange krefter. Ut på asfalten igjen og jeg ser Repshus, Jr Fiskvik og unge Siggerud fra Soon komme der bak. Tar meg godt med drikke og gel og venter til de kommer.

Sammen tråkker vi videre med variabelt samarbeid. Siggerud var sterk og kom litt fra oss etterhvert, men klarte å taue oss opp igjen. Hadde ikke det skjedd, hadde vi nok blitt tatt igjen av gruppen bak. Fisken ble veldig sliten etterhvert og hadde mer enn nok med å henge på.
13942662_1593102070986328_842415364_nInn mot mål, colabakken og golfbanen. Kjente jeg var helt ferdig i beina siste to-tre kilometrene. Det hadde kostet å være med såpass lenge, samt prøve å bidra til å holde farten oppe underveis. Noen spurt var det lite futt til. Inn til 28.plass på 2.36 nesten 6 min bak vinneren. Litt moro at det holdt til pallen og tredjeplass i klassen M34-39.
13950810_10154133154071281_811498399_oVeldig fornøyd med å unngå uhell,utstyret fungerte optimalt og kun meg selv å skylde på. Denne dagen var det rett og slett ikke mer å hente. 10 minutter etter målgang begynte det å regne, så dessverre fikk de som startet senere tyngre forhold. Grenserittet er jo et forholdsvis lettkjørt ritt, og med mye felt og samarbeid. Ble litt overrasket over at tallene viste 323 i normalized power. Så litt trøkk har det nok vært 🙂

Takk til langing fra Ole Werner Omdahl, og ikke minst reisefølget.

jul 31

Norgesmester Terrengsykkel Maraton Master M35-39 :)

Etter godt med trening i juli, håpet jeg nå formen skulle være på plass til NM Master Femundrittet. Dro oppover torsdag formiddag med familien på ei lita hytte ved Femundtunet.  Fint vær og fin natur.

Torsdagen kjørte jeg gjennom siste terrengpartiet av traseen. Mye fin flytsti i starten og tyngre sti siste 4 km’erne. På kvelden prøvde vi å finne noen fine fiskeplasser, men det var ikke like lett. Når vi omsider hadde funnet et sted, ble vi angrepet og oppspist av knott.
13840643_10154290353825505_1205899030_oFredag morgen tok vi bilen og satte snuta mot Sverige og Idre. Litt sightseeing og shopping, og en god lunsj når vi kom tilbake til hytta. Tok sykkelen på taket og kjørte et lite stykke for å sykle gjennom første terrengparti og nedkjøringa fra fjellet. En fin runde i fint høyfjellslandskap. Løypa så veldig fin ut, og da var det bare å håpe at værgudene var på vår side rittdagen.
13875032_10154292471990505_857612235_nRittdagen startet halv åtte med Heges havregrøt til frokost som vanlig. Lite som slår kaldt havregrøt med kanel, eplesyltetøy og litt mandler på toppen. Det er da ikke kokt på Bjørns havregryn, men på stålkuttet hel havre. Må koke mye lenger, men smaker desto bedre. Bare å koke opp så man kan posjonere og sette i kjølern, så har man til flere dager. Fikk pakket ut i bilen og vasket ut av hytta i god tid som vanlig.

13681931_10154290986935505_1953774258_oParkerte ved stadion neste to timer før start, og fikk avlevert flasker til Sidsel som skulle lange Beitmyren og meg. De vanlige dobesøkene før start var på plass, og ekstra mange idag. Ekstra nervøs da jeg hadde veldig lyst på seier og flaggtrøya. Hadde på forhånd undersøkt startlista, og visste at Otto og Flydal kom til å bli harde.
13901886_10154292467490505_1031634823_oUt fra start gikk det veldig sakte bortover asfalten og inn på grusen. Lå godt posisjonert og i front, og når det nærmet seg første terrengparti ble det støtet på for å komme tidlig inn på stien.
20160730_Femundrittet 2016_0164-2Lå vel som fjerdemann oppover lia, og kom oss etterhvert på halen av Repshus som satte litt mer fart når vi nærmet oss toppen. Ned på grusen som tredjemann. Oppover mot toppen gikk det smått. Flydal og Yngvar Hansen var sammen med meg nesten de eneste som ville ha litt fart. Noen hadde nok mer enn nok med å være med, mens andre ville spare seg til duellen i sin respektive klasse. Ned grusen og inn i neste korte terrengparti som tredjemann. Beiten foran meg ble litt forhindret av rytter vi tok igjen, og når Yngvar trynet i neste sving, kunne jeg kjøre i egen fart med full oversikt gjennom resten.

Bortover grusen var vi i starten få, men det gikk tidvis veldig sakte, og en gruppe bak kom opp etterhvert. Umulig å få med folk til å samarbeide noe særlig, og det var fortsatt de samme som var med. Tror vi klarte å få med ti mann i ei rulle EN gang. Gjennom neste kjerrevei før asfalten cruiset jeg i front på fulldemperen og var kjempefornøyd. Ut på asfalten og plutselig begynte bakhjulet å vandre. Punktering. Så gudskjelov ut til at guffa klarte å tette det meste, og tipper jeg satt med 12-14psi. Beitmyren mente jeg måtte prøve å kjøre med det og se om det gikk. Ikke nubb for at jeg ville slippe gjengen avgårde nå.

Av grusen og gjennom et lite stiparti før vi fortsatte på grusen. Her splittet gudskjelov gruppa seg noe opp og vi ble færre i front. Nå var det bare Flydal og meg igjen i M35-39, sammen Repshus og Beiten i M50-54, Kolstad M30-34 og Yngvar M40-44. Alle svinger ble nå kjørt med forsiktighet, for at jeg ikke skulle miste grep og dra bakdekket av felgen.

Opp mot Flåtaberget ble det kjørt bra på, og Flydal virket sterk. Yngvar var gira på å komme først opp til toppen, og det så jeg etterpå. Bra teknikk og flyt nedover, gjorde at han reiste ifra oss bak. Med lite luft i bakdekket var det bra det gikk såpass pent nedover der. Yngvar lot vi bare stikke, og vi var da fem mann i vår gruppe. Sidsel rakk ikke langingen på Lillebo, så vi måtte klare oss med ei flaske i ca fem mil. Det ble litt lenge, men et par slurker fra Repshus hjalp på.

Neste terrengparti gikk veldig greit. Litt nummen i fingra, men ellers bra 🙂 Ut på grusstrekke igjen før neste stiparti. Her gikk det 90 grader inn på stien. Samme sted som det var ulykke ifjor. Hører dekket sklir litt av, og mister nok mer luft. Det klarte seg, men så smalt det skillelig i neste stein, og jeg fikk et skikkelig høgg. Hørtes ut som om jeg hadde kjørt istykker noe, men jeg fortsatte videre. Her hoppere det veldig, og gjennom noen steinrøyser med mye skarp stein. Merker at Flydal begynner å slite litt, og etterhvert var han borte. Hadde nok trolig punktert.

Ut på grusen igjen og vi skulle snart få langing igjen. Repshus kommenterer bakdekket mitt, og sier at jeg gjør lurt i å kjøre inn en luftpatron. Hopper av på neste bakkekul, trøkker inn patronen og bruker litt tid på å stramme på igjen ventilen da den var frosset av lufta. Setter meg på sykkelen igjen og kjører ivei i et bra hardt tempo for å ta igjen de fire jeg kunne se langt der foran. Rett etter langingen, ut på asfalten, kommer jeg meg inn på halen av de andre. Hadde akkurat kommet opp, da Kolstad og jeg fikk beskjed av «pensjonistene» i M50-54, om at det var vi som hadde folk jagende bak, så det var vi som måtte gjøre jobben. La meg i front og tauet på asfalten. Langt kjedelig strekke, med noe små avbrekk med Kolstad i front.

Inn på grus før neste terrengparti, med lang seig sti i slak motbakke. Her kom Repshus inn først og etterhvert trøkker han til ekstra og siger ifra. Prøver å følge, men må i tapt ganske raskt. Etterhvert sier Kolstad at han kunne lede an på stien. Han setter bra fart og får bra flyt. Han får luke ned til Beiten og meg, men den tetter vi når vi passerer drikkestasjonen med 11 kmer igjen. Bortover langs vannet og cola på flaska til langerne. Det var godt det. Kolstad var nok sliten etter «stiflyten», og Beiten setter seg i front mot slutten. Han hadde nok lyst til å ta igjen Repshus, og det gikk bra unna. Klarte å holde fokus og trøkk helt inn.

Ned mot stadion var jeg innbitt på at jeg ikke skulle gi fra meg noe og gi alt helt inn. Stivet demperne og tro til på yttern rundt fotballbane, og inn til sier i M35-39 og 3.plass totalt av masterklassene, 49 sek bak Repshus som var raskest. Gravde dypt siste 15 kmerne og overrasket meg selv med spurtfinishen. Moro!
13705328_10208600636925307_119993684_n 13875127_10208600637005309_16747493_nVeldig stas for kjerring, unger, og selvølgelig meg selv å klare trøya. Takk til alle som er med og gjør dette mulig. Selvfølgelig kone som gir meg tid og mye god og riktig mat, men også andre som jeg får støtte og hjelp fra. Må da nevne Torshov Sport Gjøvik, selvfølgelig sykkelmekker Kalle, råe terrengsykler fra Hardrocx, Rojan Rundfahrt for råe ritthjul, Sportspro med ernæring fra Isostar og smøring fra Holmenkol, Circle K Kallerud og selvfølgelig Raufoss og Gjøvik SK.
13646865_10154290920005505_1064394822_o 13901976_10154292469555505_214844129_oUlyden fra bakhjulet var dessverre en sprukket karbonfelg, Men med servicen til Rojan Rundfahrt er ny ring på plass, og hjulet bygges opp til tirsdag! Flaks det holdt inn 🙂
13646809_10154224289131278_1976823603_o

Eldre innlegg «