I helga var det klart for Offroad Valdres, som i år vartet opp med 125km hvor jeg tror nesten 100 av de var på sti, kjerrevei og dyretråkk. Etter fjorårets smell, hvor dagsform og varme etter hvert gjorde at jeg måtte bryte, var jeg nå veldig sugen på en revansj. I år var det for første gang åpnet for å kjøre alene også i Helvegs-utgaven, og værmeldingene varslet overskyet og knall rittemperatur på ca 15 varmegrader.
Dro også i år opp dagen i forveien for å overnatte på Fagernes Camping, og hadde her også med meg Smører’n som hjelper og kjeftsmelle underveis i rittet. Vi kjørte opp på fjellet for å sykle avslutningen fra Gribbe og ned til Leira dagen før. 
Etter en del regn på natta og formiddagen, var det sleipt og vått, men steike for en sti Ole Christian Nymoen hadde satt sammen og laget. Ikke dumt å ha svigerfar og Lena som sørget for at bilen vår stod i Leira når vi kom ned igjen heller 🙂
Video 1 fra avslutningen
Video 2 fra avslutningen
God bunkring av karbo med pizza på Tasty House, etterfulgt av is og godis mens vi klargjorde utstyr og sekk. Vekkeklokka på 05.40; Zzzzzzzz.
Sykkel satt opp med Maxxis Rekon Race EXO 2.25 dekk slangeløst med Barbieri skuminnlegg, fra www.sykkelkomponenter.no, for å beskytte felg og hindre gjennomslag. Kjedet smurt med Holmenkol Lube Extreme spray og Rex Lube. Seteveske med verktøy, slange, patron, girøre og kjedelås for å ha minst mulig på ryggen. Lett liten sekk med det påkrevde utstyret og satset på å klare meg med en drikkeflaske da jeg kunne fylle den opp på alle drikkestasjoner. 
Ut fra start var det masterkjøring på asfalten i 11 km før vi skulle ta fatt på den første lange bakken. Sammen med den gule trioen i Jumbo Visma klær, Helgesen,Beitmyren og Østvold, dannet vi fronten i feltet. Grusen i bakken var noe sugende etter gårsdagens nedbør, og valgte bare å legge meg på en watt jeg visste jeg klarte å holde uten å få noe syre. Litt overrasket over at det ble luke til de andre så tidlig, så da bare fortsatte jeg på min jevne malende fart. I fjor var det her jeg fikk smellen, i år var det tyngre forhold, men syklet allikevel både fortere og mer kontrollert enn året før. Snittet faktisk på 349w, som Mehl og jeg hadde satt som mål året før 🙂
Grusveien gikk etter hvert over i kjerrevei og sti innover mot Syni, burde nok tatt turen helt oppom for utsikten sin del, men rett under toppen snudde vi ned mot Gomobu, ei nedkjøring med mye flyt som jeg hadde kjørt et par ganger for noen år siden. Fikk plutselig besøk av Ådne Anmarkrud og Tor Einar Hulloen, Ådne var i særklasse på de tekniske nedkjøringene, så det var bare å henge seg på og vi var samlet inn på første drikkestasjon på Gomobu, hvor jeg fikk ny flaske av Ronnie.
Gikk styggfort nedover skiløypene og inn i Valdresrittraseen før vi begynte på klatringene opp Svartebekk. Her fikk Tor Einar teknisk med en felg og eiker som løsnet, så jeg fortsatte bare i jevnt driv oppover. Visste jo ikke hvordan det lå an med de bak. Opp mot og under Grønnsennknippa, dukket det plutselig opp en elgokse som travet foran meg i horisonten lenge, må ha vært et par minutter minst, så klatringa opp gikk mye lettere enn antatt. 
Mot neste drikkestasjon på Valtjern, fikk jeg besøk av Ådne igjen, som hadde fortsatt på egenhånd. Han hadde brukt mye krefter på å hente meg igjen, og opp mot Brattåsen merket jeg han måtte gi luker flere ganger. Fortsatte bare i jevnt gamp videre, med både hare og rype som selskap underveis. Artig nedkjøring mot Vasetdansen hvor Bjørn, Lena og Ronnie stod som heiagjeng og motivatører. Fine stier videre mot Sanderstølen, hvor motvinden siste stykket på asfalt var blytungt.
På Sanderstøen med 3 min ledelse til Ådne og ble fortalt at det var ca 15 min til JumboVisma-gutta. Hadde vært pissatreng siste timen, så første jeg tenkte på var å tømme tanken. Spiste og drakk godt, skravlet og prøvde utveksle noen ord med en OA-journalist. Litt morsomt at en tur til Sverige og sommarland, ble til ferie med tivoli og lekeland resten av sommeren 🙂 Utrolig artig med mange kjente på Sanderstølen, det ga bra med motivasjon.
Ut fra Sanderstølen gikk det i en del skiløype, myr og seige stigninger opp mot toppen over Stogofjorden, før man kunne nyte mange fine stier ned mot Timannstølen og videre til Bjørkestølen camping. Passerte heiagjengen, Bjørn og Lena, igjen før den brutalt bratte stigningen på sti og videre i skitrekket opp til Brattstølen hvor det var ny drikkestasjon. Beklageligvis fikk ikke jeg med meg at det ble servert fristende lapper her. Var nok litt for klar for å komme meg i mål.
Grusveiene og over på sti mot Gribbe gikk på det jevne, men føltes som man stod stille, men satt bare å gledet meg til avslutningen. Mye jobbing, men vekslende terreng og noen stiperler gjorde nedkjøringen til en drøm. Pur glede.
Nede i dalen var det bare å holde trøkket inn mot mål. Sinnsykt god følelse å trille over mål som første mann totalt uansett klasse og første vinner av singelklasse Helvegs.
Ingen uhell eller tekniske problemer, fin temperatur, nesten hele rittet på stier, kjempeutsikt, vakker natur og dyreliv, heiing og kjente i traseen gjorde totalopplevelsen super. Klokket inn på tiden 7.00.42 og logget 124km, rett inn til intervju og en enestående servering av lokal kortreist mat. Digger burgerne og pølsene fra Mikael i mfkjott.no.
STOR takk til Ronnie som er med på dette også. Suveren service og støtte, kompis. Familie og kjente som står rundt i løypa er motivasjonsboost i dimensjoner. Ikke minst stor takk til gjengen i CK Valdresekspressen med Stian, Ole Christian og Oddleif i spissen og hele arrangementet, løype, mat og service. Når i tillegg Ola Morken leverer bilder i superkvalitet blir det hele en innertier.
