«

»

jun 27

Trans Østerdalen – vått, kaldt og hardt

Vidar og jeg dro opp til Ragnar torsdag kveld, fullastet med fire sykler, reservedeler og ekstra hjulsett. Alltid stas å komme til Revkroken og full oppvartning med kost, losji og langing.

Etappe #1- mye vei, 58km

Ikke for mye sti og ville være med opp første bakken så valgte hardtailen. Fredagen var det bra kjør i de første bakkene, men klarte å være med til setervollene og inn på første stien. Langs jordet ble det trøkket voldsomt til og det splittet seg opp på sti og skiløype ned mot Savalen. Med unge Røhme på bakhjulet klarte jeg å gampe meg inn til teten igjen på rulleskibana.
Da vi brått skulle kaste oss ned veien langs Fåa lå jeg bak storeFisk og det ble luke til de foran. Jaggu flaks det går så bra som det gjør nedover her. Ut på veien var vi fem stykk, men opp Brattbakken stivner jeg helt og må gi luke. Sykler da innsiste mila til mål med Røhme på hjul til 13.plass, 2.40 bak Vidar som vant.

Etappe #2 – mye fin sti, 74km
Endel knallfine stier, så idag var det dags for fulldemper. Måtte slippe teten ganske tidlig oppi grusveien, da det ble trøkket bra til.
Ble sittende sammen med Bergebakken og Røhme innover og ned Såttåstien. Bergebakken trøkte bra på. Klarte å legge meg ned i gjørma i siste del av stien, og jeg måtte slippe forbi en ung skiskytter. Kastet meg på sykkelen og tro det jeg var kar om for å komme opp igjen til de to foran. De tittet seg tilbake og ventet nok litt på meg. Bedre å kjøre tre enn to.
Bergebakken virket sterk og dro bra på. Begynte å bli dyktig sliten, tanken streifet meg flere ganger, men skal man bryte må man ha bedre grunn enn å være sliten. Hang med videre over neste lange klatring. Veldig kalde tær på nedkjøringene og veiene, men neoprenklær fra Spiuk gjorde nytten på resten av kroppen.

Etter siste langing og inn på Ripan og de gyldne stiene begynte omsider kroppen å fungere bra igjen. Følte jeg kjørte jevnt uten å bli stiv og fikk bare større og større luke til de to andre. Ble derfor solo siste 15 km og inn til 8.plass

Etappe #3 – Tynset-Koppang mest vei, 113km
Mye vei på siste transportetappe til Koppang. Over og ned fra fjellet, samt siste biten av Moratråkket kunne man nok hatt fulldemper, men på grunn av mye vei og høydemeter valgte jeg hardtailen. Ut fra start gikk det pent, med noen artige stunt fra oslofiffen.

I noen kneiker ble det testet ut og dratt på endel, men jeg satt med teten til vi gikk inn på stien opp Fonnåsfjellet. Her satte Engelsgjerd opp farten og det splittet seg. Ble også her sittende med Bergebakken og Røhme. Bergebakken var utrolig sterk oppover og det var bare såvidt jeg klarte å være med opp. Innover flatene kjørte han på bra, og hadde mer enn nok med å holde hjulet. Ned fra fjellet gikk det bra unna med oss, selv om vi hadde hardtail steinrøysa. På 14 min hadde vi bare 20 sekunder dårligere tid ned enn de i teten på fulldemper. Ned mot asfalten kom jaggu Røhme opp også. Unggutt med teknikk, fulldemper og null frykt. Det må ha gått styggfort nedover. Ifølge de som er på strava hadde han andre beste tid ned den dagen.

Nedover asfalten og alle grusbakkene dro vel Bergebakken klart mest. Er ikke mye feil om jeg sier 60-30-10% fordeling på oss tre. Røhme tråkka fort ut 32-skiva si. Fikk etterhvert sekundering på at vi ikke var langt bak teten.
Inn i siste lange motbakke før Moratråkktraseen var vi seks min bak teten, og kunne rask etterpå skimte Nesteby og Haraldseth foran oss. Røhme måtte slippe. Bergebakken var så sprek at han bare passerte de og fortsatte i egen jevnt høye fart. Jeg merket kjøret skikkelig, og hadde lite trøkk i labba. Jeg klarte etterhvert å komme meg med Nesteby og Haraldsett inn siste biten. Nytelse ned blåbærstien før asfalt inn mot mål. Fra ifjor visste jeg noenlunde hvordan spurten på Koppang ble og vi hadde så høy fart at det ikke var flere gir å plukke fra. Tro til det jeg hadde igjen og jaggu klarte jeg ikke å vinne en spurt og kapret 6.plassen på etappen og sammenlagt. Veldig fornøyd med å bare være 10 min bak Engelsgjerd og Doc på en så lang etappe.

Etter en dusj ble det en velfortjent pizza på Ragnar og familen og de fleste rødnisser og blånisser.

Det å ha med seg to sykler var knall. Slik oppsettene ble på rittene fungerte de utmerket og ingen tekniske problemer underveis på de 245km og over 4000 høydemetrene. Dekk, ernæring fra isostar og ikke minst Holmenkol Lube Extreme var knall under disse forholdene. Totalt ble det ganske nøyaktig 9 timer rittid på meg på tre dager. Pulsen synker på de ulike etappene naturlig nok. På dag to og tre hadde jeg ikke noe sone fire puls. Gjennomsnittlig normalized watt på de tre dagene viser 305, 317 og 285

Søndag kveld begynte dessverre magen å rumle fælt, og på natta var det dårlig med søvn og endel turer på ramma. Regn og sauemøkk er sjelden en god kombinasjon. Ikke helt optimal ernæring. Derfor ekstra spent på når det slipper og hvordan formen eventuelt er foran lørdagens NM terreng maraton Bukkerittet på Skeikampen.