Endelig skulle jeg få det til å passe å prøve meg på 6-dagers etapperittet i Spania som jeg også var påmeldt i 2016, men som jeg da av ulike grunner ikke fikk reist på. Den gang måtte man kjøre på lag to og to, mens det nå de siste årene har vært individuelt ritt.
2020 er 10-årsjubileum og i år har de dratt fram det de mener er det beste av løyper og stier fra de foregående årene. I år skulle de 3 første etappene foregå med Jaèn som utgangspunkt mens de 3 siste hadde Còrdoba som vertsby.
Rittet startet tirsdag, så Martin Røste Omdahl og jeg tok fly ned lørdagen i forveien. Leide oss en bil, type Berlingo, som var veldig praktisk for to syklister med utstyr.
Ole Werner, faren til Martin, skulle komme etter tirsdagen og bistå med hjelp og langing på de fem siste etappene. Snakk om service!
Martin og jeg sjekket inn på et hostell i Jaèn, i et enkelt men stort tremannsrom med mikro og kjøleskap. Så veldig simpelt ut, men mer enn bra nok og ikke minst god plass. Martin syklet i klasseen menn elite med et ekstremt sterkt startfelt, MANGE proffer og totalt 124 startende. Jeg stilte i master 40, hvor det også var utrolig mange gamle proffer og verdensmestere, i tillegg til noen som fortsatt kun drev med sykling. I M40 var det 145 startende, mens det var over 800 påmeldte i hele rittet.
Søndagen brukte vi til å sykle gjennom 1.etappe som skulle være prolog med individuell start, mens mandagen ble brukt til å ta en ekstra sjekk av avslutningen på etappen og en siste utstyrssjekk. Begge syklet på fulldempere med justerbar setepinne skodd med Maxxis Rekon Race 2.25 EXO satt opp slangeløst.
Prolog – 22km og 972 høydemeter
Prologen var satt opp slik at man startet med 20sek intervaller. Hadde bestemt meg for å åpne kontrollert på en watt jeg visste jeg kunne holde hele rittet, og evnt øke på oppover den lange motbakken. Plukket folk jevnt og trutt hele veien, noe køsykling ble det når man kom til stier, både oppover og nedover, men ble heller aldri tatt igjen av noen ryttere.
Dette holdt til en 10.plass i m40 på tiden 1.19.30, mens proff og europamesteren som vant klokket inn på 1.08.26 (han vant for øvrig med 2.20 til neste mann). Martin syklet sterkt og klokket inn på 1.08.29, som holdt til 47.plass i eliteklassen.
Sett i ettertid ble jeg kanskje noe defensiv i forhold til den lange bakken og formen, men følte allikevel at det var godkjent gjennomføring. Wattmåleren viste snitt på 257w på etappen og 294 i normalized.
Etappe 2 – 70km og 2300 høydemeter
Arrangøren hadde gudskjelov bestemt at elite menn og damer skulle starte 2 min før resten av klassene. Utrolig greit så slipper man stressete mastere og turryttere som på død og liv skal presse seg frem og prøve å henge seg på elite så lenge som mulig. Det går i en ekstrem fart ut fra start, tror vi hadde 41km/t første mila før vi svinger av og går inn på grusvei mellom oliventrærne. Følte jeg klare å pushe bra på og prøvde å henge med så langt framme som mulig.
Racemode, lite å spare på nå og bare å bite seg fast. Rå natur, råe stier og bra stemning blant rytterne. Etter siste langing fikk jeg øye på ei RGSK-drakt foran meg i løypa, og skjønte Martin hadde hatt problemer. Ca ei mil før mål tok jeg han igjen med flatt bakdekk. Stoppet og gav han det jeg hadde med av utstyr før jeg fortsatte. Gikk styggfort på betongvei mellom olivenjordene mot mål, og plukket ryttere jevnt og trutt. Endte til slutt på 7.plass i m40 på tiden 3.38.00, 21 min bak vinneren i m40. Wattmåleren viste snitt på 223w på etappen og 271w i normalized.
Etappe 3 – 69km og 2000 høydemeter
Litt ekstra stress om morgenen med 50min kjøretur til vertsby, da etappe 3 skulle ha start og mål i Andùjar, en by noen mil unna. Samme startrutiner og bra fart ut fra start. Henger meg på ryttere som har vært enda sterkere i etappene før og føler det også er mer å trøkke på med. Også her enormt fine stier og trasee.
Ender til slutt på 5.plass i m40 på tiden 3.18,28, 18min bak vinneren.
Wattmåleren viste snitt på 238w på etappen og 290 i normalized.
Etappe 4 – 58km og 2050 høydemeter
Time og et kvarters kjøretur unna vertsbyen for etappen, men turen gikk veldig greit. Bratt opp og bratt ned er vel godt beskrivende for denne etappen. Prøve å henge med så godt som mulig langt framme til foten av den virkelige bakken etter ca 26 km. Selve klatringen på litt over 4 km og 10% i snitt. Føler jeg klatrer bra her og snitter på 291w, holder meg godt framme og motviasjonen er på topp.
Ned på andre siden var det på godt norsk stupbratt steinrøys, segment på 1.9km med -21% i snitt. Senkepinnen var nesten et must. I en 90 graders sving i skråningen, velter en spanjol foran meg, som gjør at jeg faktisk bare bikker på grunn av bratta og slår et par runder nedover. Gudskjelov henger sykkelen igjen i pedalen rundt ei lita buske. Kommer meg på igjen og fortsetter nedover. Selv med maks brems økter bare farta på tørr og rullende stein, men kommer meg hel ned. Går nesten direkte inn i neste bakke, halvannen kilometer med 14% i snitt, før det går i solid fart inn mot mål. Karret meg inn til en ny 5.plass i m40 på 3.06.33 og nå under kvarteret bak vinneren i klassa.
Wattmåleren viste snitt på 244w på etappen og 288 i normalized.
Etappe 5 – kongeetappen på 84km og 2150 høydemeter
Lang etappe og litt mindre høydemeter pr kilometer, noe jeg var utrolig positiv til. Jo lengre jo bedre nesten. Henger virkelig i strikken ut fra start og trodde nok lenge at smellen ville komme. Han meg på ryttere som var sterkere enn meg på de foregående etappene, men når vi kom halvveis følte jeg meg bare sterkere og sterkere og jeg bidro mer og mer. Følte jeg fikk flyt nedover og storkoste meg på stiene og siste 2 milene kjørte jeg fra de jeg syklet med og plukket eliteryttere jevnt og trutt.
I mål til 4.plass og 49.plass totalt av alle. Hadde nå klatret jevnt og trutt fra ca 115.plass på prologen via ca 90, 70, 60 og nå 49. Utrolig motivernede. Rittid på 3.57.17, under kvarteret bak vinneren m40.
Wattmåleren viste snitt på 255w på etappen og 281 i normalized.
Etappe 6 – 58km og 1300 høydemeter
Siste etappe og lysten til å forsvare 6.plassen sammenlagt var stor motivasjon. Hadde ca 20min å ta igjen for å ta en 5.plass, men mye kan skje. Slak start med ekstremt høy fart på grusveiene langs jorder. Ligger helt i front på hjul til pallplassene, men ca 11km sykler en rytter rett inn i styret mitt så jeg går i bakken i nesten 40 km/t, ligger bøyd og venter på at et lass av ryttere skal kjøre i meg, mens det verker av sår og slag, reiser meg opp, retter opp styret og sykler videre. Etter få meter er framhjulet flatt. Sjekker dekk for eventuelt hull som må plugges, finner ingen og kjører inn en luftpatron og sykler videre. Men etter kort tid er hjulet flatt igjen. Sjekker og ser at en eike har røket. Finne dekkspak, av med dekk, ut med eike, inn med slange og siste luftpatron. Forbipassert av så og si ALLE deltagere, ca 1000 ryttere foran meg i løypa, da siste etappen også var åpen for nye ryttere.
Slenger meg på sykkelen, for fullføre skal jeg. Medaljen for 10-årsjubileum vil jeg ha. Et virrvarr av slalom, forbikjøringer og roping om å prøve å få lov å passere. Tok et par «spanske» der hvor det var kø og løp forbi hopetall i bratte kneiker.
Forhjulet var selvfølgelig litt vinglete men fungerte knall. Kvalitetshjul bygget av Nico hos Rojan Rundfahrt var jeg glad jeg hadde nå. Dundret på det jeg var kar om, tross noe redusert kraft og bevegelighet i høyrebein etter fallet. Kom meg i mål til 19.plass i m40, og klarte å beholde 6.plassen sammenlagt med ETT sekund. Nok det 🙂
Ser i etterkant at jeg hadde halvannet minutt stopp når jeg trynet og ca 5 min med de to stoppene for luft og slange. Så sluttid ca 25min bak vinneren, med skavanker og gamping alene må jeg si meg fornøyd med.
Etter målgang var det en tur innom «røde kors» for å få sydd sammen et sår på albuen og renset noe skrubb. Det kunne helt klart gått verre.
Wattmåleren viste snitt på 224w på etappen og 274 i normalized. Snittet reduserers drastisk av stoppene.
Utstyr og sykkel
Ekstremt heldige med været, så det hold med kort-kort. Sol alle dager med unntak av overskyet på de to siste etappene. Seteveske med slange, patron, dekkspaker og verktøy. Hadde kjøpt med lett slange av type Revoloop som kun veier 45g (kr 249 hos Sykkelkomponenter.no). Hadde testet disse på vintersykkel og fungerte utmerket der. Martin benyttet denne når han fikk slange av meg på etappe 3 og denne rengjorde vi og jeg brukte den på siste etappe når jeg punkterte, fungerte suverent.
Kjørte med Fox Transfer senkepinne og 36T drav på min Quarq. Kunne nok hatt på 34T, men ville ikke bytte på noe som virket heller. Dekkene var Maxxis Rekon Race 2.25 EXO satt opp slangeløst med NoTubes Race guffe. Når jeg fjernet slangen her hjemme, så jeg at tre hull var tettet i framdekket. Så den guffen fungerer i hvert fall, og er lett å vaske ut etterpå.
King Cage flaskeholder er som vanlig bunnsolid og ingen flasker mistet. Ekstremt viktig på slike ritt i varmen. De koster en del, men mine er nå 8 år gamle, så det er inntjent i forhold til rimeligere varianter.
Drivlinjen hadde jeg renset med Smoove Prep hjemme før avreise. Fulgte bare videoen på produktets site hos Sykkelkomponenter.no før jeg satte det inn med Smoove Universal Lube etter bruksansvisning. Under rittet spylte jeg bare sykkel med høyttrykk, lot det tørke før jeg la på nytt lag med Smoove lube. Så og si lydløst drivverk og hadde ingen problemer med noe.
Mat og ernæring
Martin og jeg bunkret opp med baguetter, ost, skinke, musli og yoghurt på hotellrommet på ettermiddagene, slik at vi hadde alt klart for å fylle på med næring når vi kom tilbake på rommet. På kveldene gikk det i pizza.
Frokosten en 2-3timer før start bestod av hotellfrokost med 3-4 små rundstykker med ost og skinke, samt litt yoghurt med musli. Ca 30-60 min før start tok jeg en energibar, og 15 min før start koffeinshot begge fra Sponser.
På drikkeflaskene hadde jeg halvblandet med Sponser Long Energy og Sponser Isotonic med blodappelsinsmak. I tillegg til dette gikk det 5-7 energygel pr etappe.
