Denne helga skulle bli nok en aktiv helg. Mina skulle på håndballcup i Kolbotn hele helga, og da ville også kona finne på noe. Vi fant ut at vi skulle leie husrom et sted i Østfold hvor det også var sykkelrittmulgiheter. Dermed ble det deltagelse i Berg Rema 1000-rittet og husrom utenfor Sarpsborg.
Helgen startet med en fredagssvarv og stor posjon taco hos Vidar. Lørdag morgen satte vi snuten sørover tidlig på morgenen og var i Bjørnholthallen utenfor Kolbotn i god tid før Minas første kamp kl 10.00. Jentene hadde storkost seg, og viet familien liten oppmerksomhet. Utrolig bra sosialt for en jentegjeng å reise på slike turer uten for mye foreldre rundt seg. Vi så første kamp før vi reiste videre. At det ble tap var det få som brydde seg om. Videre tok vi en kaffestopp hos et vennepar i Vestby, før vi reiste videre til Berg skole utenfor Halden, hvor rittet skulle være.
Først ute var Eskil, stolt av sin nye RGSK-drakt, og skulle sykle 2.5km. Nå hadde han også skjønt litt i forhold til frekvens og gir, og han syklet innbitt som få. Litt mer opptatt av å se seg bakover enn å følge med fremover. Stolt som en hane, syklet han inn til andreplass og fin medalje.
Kl 15.00 var det start for hovedrittet, perfekt med sen start for oss idag. Hadde rukket en oppvarming som tok med seg siste terrengpartiet vi skulle igjennom, men var ellers uvitende og spent på resten av traseen. Som jeg antok var det farlig likt andre ritt nede i Østfold, med mye svinger, endringer av underlag og solide korte knekkere. tenkte dette kom til å gå unna og valgte derfor å sykle med gammer’n som hadde 36T fremdrev på. I tillegg hadde jeg demper og Renegade 2.3 Control slangeløst foran og bak.
Ut fra start var det bak masterbil første 200m eller noe sånt. De som lå helt i front i starten kjente tydeligvis traseen bedre, så det var bare å prøve å være med tenkte jeg. Visste på forhånd at det var en runde litt inne i rittet som skulle sykles tre ganger, så håpet var å være godt plassert etter første runde ihvertfall. Første knekker var en solid en med bra med større sleipe glatte runde steiner, og videre gikk det raskt innover på vekslende grusvei, litt asfalt, kjerrevei, fine stier og stedvis nok gjørme. I bra fart inn på en stiene hoppet plutselig kjedet av foran. Jeg måtte se endel ryttere tråkke forbi idet jeg fikk satt på kjedet igjen. Tenkte først at nå var løpet kjørt ift fronten, men tro det jeg maktet. Tenkte at jeg uansett skulle få ei god økt. Antonio, som senere vant, hadde også hatt uhell og virket på felgen, men han beit seg fast i bakhjulet mitt idet jeg klarte å klatre opp på halen av fronten igjen. Der satt Jørgen Pettersen, CK Øst, og tauet. Gikk ikke lange tiden før jeg hørte; «Sollie, nå kan du dra». Vi har tidligere syklet endel sammen, spesielt på Skarverittet i 2014. Morsomt med samarbeid og blide ryttere der ute. Det lå hele veien en foran oss, Gjellebæk fra Sarpsborg. Ut på runde to var vi fire stykker i gruppa jagende 50-100m bak. Etterhvert skrelte også unge Jonas Bråten fra Skiptvet IL av, og vi var redusert til fire.
Tildels sleipe forhold i terrenget
Siste runde og jaggu klarte jeg ikke å ha for stor fart i en krapp sving inn på en sti. Det endte med skrubbsår og skakt styre. Gikk heldigvis bra når Pettersen rullet kjapt over leggen min 🙂 Kom meg raskt opp, rettet på styret og gav jernet. Ikke langt foran øynet jeg en rytter(NN) som også hadde hatt kjedetrøbbel, og vi samarbeidet bra innover før siste terrengparti, og kunne hele tiden se Pettersen i grønt litt foran oss. Antonio hadde tydeligvis våknet, og vi så han hadde kommet opp i ryggen på Gjellebæk et stykke foran.
Merket etterhvert at tommelen hadde fått en solid trøkk i fallet, og inn i siste terrengparti som femtemann sleit jeg med å holde riktig uten solide smerter. Rullet inn til femteplass, ikke langt bak de to foran. En knalløkt med jag, fartsendringer, knot og ikke minst mye moro.
Jagende mot slutten
Spiuk Ventix med fotokromatiske linser er absolutt noe jeg kan anbefale på ritt hvor det veksler mellom åpne lyste områder, og tett mørkere granskog. Tenker ikke over at det blir for mørkt eller at det er for lyst.
Etter å ha hatt en hel sesong uten kjedetrøbbel forrige sesong, har jeg nå mistet kjedet foran to ganger i år, i Palmelopet og idag. Begge ganger var med fjorårets rittsykkel og 36T, så det er nok på tide å bytte ut det slitte drevet, som nå nok har rullet 7000km, nesten hele fjorårssesongen, med unntak av tre ritt. Det må vel kalles kvalitet.
Nå er det en behagelig kveld utenfor Sarpsborg, før det bærer videre til Kolbotn og håndballcupens siste kampdag i morgen tidlig.
