Det kommer seg…

Mjøsa Terrengsykkelcup #4 – Vind og «hjemmebane»

Forrige torsdag var det dags for gjørmesurfing rundbaneløypa på Vind. Sleipe røtter, klopper og brunt lim på dekka gjorde forholdene vanskelig. Litt få påmeldte i gamlisklassa, men med Vika, Toko og noen unge lillehamringer var det nok av trøkk.

Bestemte meg for at denne gangen skulle unggutta få kamp om å komme først inn på singletracken. Klarte å komme meg forbi før pumptracken og fant fin flyt nedover. Var bare Gransethog Vika som fulgte i starten, men fikk etterhvert luke nedover.
Kjørte kontrollert nedover og klinte til oppover. Traff på linjer, unngikk fotisett på førsterunden og fikk større luke. Titta på computeren som viste litt over 400w normalized første runden  (12min).
Ble bra sliten utpå andrerunden og fortsatte å kjøre kontrollert nedover og prøve å holde jevnt trykk oppover. Måtte løpe over noen sleipe steiner, men avstanden økte jevnt bakover. Siste runden ble veldig kontrollert og unngikk også her fotisett. Kunne sykle inn til seier med god margin til Granseth og Vika ikke langt bak han igjen.

Syklet på Maxxis Beaver 2.25, men burde nok hatt noen tynne gjørmedekk med få knaster istedet. Demperen skrelte av gjørme ettersom det pakket seg 🙂 Knall hardøkt med 193 i makspuls, 186 i snitt og 362w np (for den som er interessert i det)

Krepserittet
Ny helg og nytt ritt. Tredje helgen på rad med ritt jeg ikke har syklet før. Artig. Med ungefri denne helgen, var det stille og rolig i bilen på vei til Hemnes uti Høland. Et ritt med mye sti og moro på fulldemperen. På start var det flere sterke ryttere. Stephansen, Saw og Bjerkseth hadde alle ritt i beina fra dagen før, og i tillegg var Svanstrøm, Gustavsen, Nermoen, Pettersen, Aalrust og Ekberg.
Ut fra start gikk det pent. La meg i front med Gustavsen, Stephansen og Saw. En skikkelig velt rett bak oss etter bare ett par kilometer, gikk gudskjelov bra med Hvideberg. Inn første bakke ble det kjørt halvhardt så det ble tynnet ut i rekkene. Holdt meg i front og kom først inn på stien og kunne styre sporvalg og farten litt før Stephansen, Saw og Bjerkseth kom forbi. Tidlig fikk Bjerkseth noe teknisk og plutselig var vi bare tre i front med stor luke bakover etterhvert. Følte det gikk greit å være med på stiene, men idet vi svingte 90 grader ut på grusveien holdt jeg på å vrenge av bakdekket. Hadde visst fått en sivepunktering ned «bekkefaret». Knotet lenge med luftpatronen jeg ikke fikk til å fungere, men hadde gudskjelov en guffeboks på lomma som funka. Kastet meg på setet igjen og tok opp jakten på Bjerkseth, Aalrust og de andre som passerte meg.

Tok et magadrag utpå grusveien med Svanstrøm på hjul og kom meg opp i ryggen på Bjerkseth. Øyvind kjørte bra på i bakkene, men var forsiktig på de slagete partiene med en hånd som ikke var helt 100 etter brudd. Sistesløyfen lå vi oss fire samlet før Bjerkseth kastet inn håndklet.
Ut på andrerunden slet jeg med mye gjørme i toppen på demperen så den ville ikke løse seg ut, når da i tillegg ene cleatsen under skoen hadde løsnet var det bra komisk å se på Sola som hadde et par velt da jeg ikke fikk løsnet skoene fra pedalen. Dette utnyttet selvfølgelig Aalrust og stakk. Svanstrøm var gira på å kjøre han inn igjen så vi byttet på å ligge foran. Svanstrøm på de mest tekniske partiene, da han er kjent, og jeg der vi kunne trøkke på. Måtte etterhvert gi opp da sekunderingen økte. Ble nok kanskje etterhvert vel rolig da en sterk og sluttsterk Ekberg kom opp.
Svanstrøm gikk litt tom på slutten, og jeg ok hjulet til Ekberg inn til mål. Med ett tonn gjørme i øya og lår som hadde fått tråkka bra, var jeg totaltsett fornøyd med femteplass. Svanstrøm var nok klar på at jeg burde tatt tredjeplassen med litt mer taktisk kjøring, men må jo kjøre på det man kan også.
Sluttid på nesten 2.20, snittpuls på 183, maks 196 og normalized på 318 på så mye teknisk er innafor synes jeg.
Moro er det at formen føles bedre og bedre og det er trøkk i labba. Ladd for Hallingrittet neste helg 🙂

Sitat fra Tufte «I never lose; either I win or I learn»