Lørdag: NC Å i Heiane
Da var det klart for norgescupåpning terreng maraton med Å i Heiane i Lillesand. Hadde nok stått av den lange reiseveien om det ikke var for at jeg fikk slenge meg med Swix Hardrocx og Vidar nedover. En liten svarv på morgenen med noen vekkedrag før vi satte oss i bilen. Beina føltes bra og jeg var optimist. Etter litt over seks timer med innlagte kaffe- og tissestopp kom vi frem til hotellet. Eller var det motell? Såkalt familierom for fire, med en litt liten sovesofa, en dobbeltseng hard som fy og badstuevarme.
Etter pizza på den lokale grillen, litt kaffe og skravlings var det bare å prøve å sove. Delvis uten dyne på grunn av varmen, dårlig søvn og litt snorking som sengekompis Dag taklet greit 🙂
Med start så sent som kl 12, ble det lenge å vente. Spiste en god frokost. Kanskje for mye? Hadde regnet litt på morgenen og var spådd regn frem til start, men dette kom det gudskjelov lite av. Spent på forholdene og ikke minst traseen.
Ut fra start gikk det først flatt en kilometer eller to, før det gikk inn i en bakke på en kilometer og 7-8% stigning. Her smalt det til, og alle prøver å være med så lenge som mulig. Det refereres til wattall på 700 første minutt, og Vidar snittet på over 550w på de nesten tre minuttene bakken tok. Jeg var dum nok og klarte å være med i dragsuget opp.
Inn i terrenget etterpå gikk det rett i en bratt sti, noe knoting foran og måtte av sykkelen og løpe. Slenger meg etterhvert på sykkelen etter å ha blitt passert av noen flere, og det stopper seg helt. Sure oppstøtt og lite fart. Lenge igjen så jeg tenker jeg bare får finne egen marsjfart, så kommer vel beina og trøkket etterhvert. Etter litt over ei mil er første langing og jeg vurdertre seriøst å kaste inn årene, men tanken på alle reisetid og ikke minst borte fra de hjemme, gjør at tankene flytter seg over til at det blir ei solid treningsøkt. Bryte er ikke noe alternativ.
Sliter gjennom hele rittet med å få i meg næring. Kun to gel og litt over en liter drikke på 2.50 blir litt snaut. Veldig lite trøkk på flatene som jeg pleier å være sterk, men følte det gikk bedre i motbakkene. Klarte i det minste å distansere de to jeg ble syklende med det meste av rittet opp siste bakken. Endte på 18,plass av 22 fullførende og 25 startende. En ting er sikkert, og det er at fulldemperen fungerte glimrende i en veldig teknisk maratonløype.
Vanskelig å konkludere med hva som var årsaken til at det ble som det ble. For mye utenom det vanlige med reise og mat, for mye mat mat før start, den harde starten, for mye fokus på overskudd og mindre trening i forkant, begravelse torsdagen. Ikke lett å bli klok på hva som fungerer og ikke, da det alltid er mange faktorer som er med på å spille inn.
Tippet dagen i forveien at Swix Hardrocx-laget kom til å tapetsere pallen, og jammen tippet jeg ikke riktig. Moro at de lykkes så enormt med Ole Hem foran Fredrik Haraldseth og Vidar på tredjeplass. Litt kjedelig at en supersterk Engelsgjerd ryker ut på grunn at teknisk. Takk for en fin tur og at jeg fikk være med.
Søndag: Rojan Offroad
På vei hjem fra sørlandet var det to karer som var lite motivert for ritt dagen etter, og det hjalp heller ikke på at det var spådd bra med regn. MEN, er man påmeldt bør man stille, ikke minst for Rojan Rundfahrt som vi begge er så heldige å få sykle på hjulene til.
For en gangs skyld positiv til litt senere start, kl 13 denne gangen, da det ble litt mindre stress etter lang reise dagen før. Plukket opp Vidar og langerdama, Helene, før vi satte snuta mot Harestua stasjon.
Lugn og fin stemning før start, med snapchat og Rojan-TV på plass som alltid. Kun noen små regndråper som ga seg før start og en halvtimes oppvarmingsrunde før vi stilte oss opp. Lite forhåpninger idag etter gårsdagen, og det ble et bra startfelt også her. Med Kloppas sterke unggutter i Eskil Evensen Lie og Emil Hasund Eid, samt Vidar, Jo Nordskar, Markus Eid Mellegård, Sundquist og Nermoen på start skulle det bli bra trøkk.
Ut fra start gikk det veldig lett syntes jeg og måtte ikke jobbe eller mase for å komme i god posisjon. Varierte vel fra nr 2 til 6 på første del. Kloppagutta seig tidlig ifra bortover stien og luka bare økte. Så ikke ut som om de anstrengte seg engang. Vi ble etterhvert en gruppe på fem med Vidar, Markus, Jo, Sundquist og meg. Ble en liten luke fram i det bratteste før terrengpartiet, men dette samlet seg fort igjen på stiene. Ut på grusen samlet, men da jeg skulle låse demperne, trøkte jeg hele spaken ut av ledd. Den knakk rett og slett. Skral plastikkpatent fra Fox. Det ble da en liten luke opp, siden de andre tro til litt på grusen, men jeg ga ikke opp og klarte å komme meg opp på halene før det dundret nedover mot runding.
Ut på andre runde og opp samme bakkene på siste halvdel. Først ga Jo luke, og oppi svingen møtte jeg slippe igjen. Reiste jeg meg opp så var det som å sykle på gyngehest. Holdt bra trøkk på stiene og fortsatte i eget tempo. Jo kom opp på bakshjulet mitt igjen på ei lita flate, men måtte slippe i neste knekker. Sinnsykt digg å kjøre denne fulldemperen nedover de steinete og røffe stiene. Vel nede på veien igjen så jeg ikke noe til Jo, og skjønte han mest sannsynlig hadde punktert.
Nå var fokus å fortsette eget trøkk og holde det gående så ingen tok meg igjen. En kjærkommen langing av ny flaske fra Helene før siste runde. Idag fikk jeg i meg næring og drikke også 🙂 Selv om de bakkene er tunge og været gjorde sitt til at grusen var tung og sugende, satt jeg fornøyd og sliten og tro siste runden. Kroppen og beina responderte som jeg håpet. En sinnsykt god følelse og motivasjonsboost.
Inn til 6.plass, som i fjor, ca 2 minutter til Vidar som vant spurten om tredjeplassen. Fra Vidar til supermann Eskil som vant, skilte det over SYV minutter. Det er rått.
Takk til Rojanerne for nok et suverent arrangement og ikke minst knallgode hjul 🙂
