Ladet opp til Furusjøen rundt med ungefri nesten hele uka og håpet beina skulle være bedre enn forrige helg da jeg har følt jeg har hatt mer overskudd i kropp og huet. Fredagen dro Hege og jeg opp til Kvam, og jeg ble med Haraldseth på opp den seige grusbakken fra Kvam, før vi koste oss ned igjen på stiene etterpå. Knallfine forhold og for en natur. Innlosjerte oss på nye Peer Gynt Hotel i Vinstra og avsluttet dagen med god pizza på Milano Pizzeria.
Lørdag morgen var det tidlig frokost og vi kom oss opp til start. Hadde et håp om at dersom beina ville skulle jeg være med å kjempe om seieren totalt i masterklassen med Joakim Vika. Veldig spent før start merket jeg, og da mest på egen form og bein. Følte meg tung på oppvarmingsrunden med Østen Bergum, men tenkte slik har det vært tidligere hvor jeg har hatt gode bein under rittet.
Ut fra start gikk det greit bak firhjulingen som loste oss fint avgårde, men allerede i første grusbakke merker jeg at dette blir tungt. Beina vil jo ingenting, selv om kropp og huet føler seg veldig bra ellers. Veldig vanskelig å beskrive denne følelsen. Er liksom ikke slik det pleier å være når man blir dritsliten av en for hard åpning. Er med helt til vi går av sykkelen opp skråningen før vi begynner å sykle på berget oppover fjellet. Her sier jeg bare til Joakim at han får komme seg frem i tet, for her er det tungt. Prøver å kjøre det jeg klarer oppover, men en etter en kommer de forbi. Fikk etter kort tid besøk av Østen, og vi snakket litt der vi tråkket oppover. Jeg var fast bestemt på å bare sykle over fjellet, bryte og ta veien opp igjen til Rondablikk, men Østen ville annet. Han sa jeg måtte ta det som god trening og i det minste slå følge med han inn. Fant etterhvert en fart og intensitet jeg klarte og holde, med puls vekslende mellom sone to og tre.
Etter Krøkla, over siste toppen og nedover igjen passerer vi en rytter, men så begynner Østen å merke antydning til krampe og sier jeg bare får sykle. Ut på grusen og forbi matstasjonen med en kjærkommen flaske fra faren til Fredrik Haraldseth. Får også beskjed om at vi ligger 10-12min bak teten. Holder jevnt trykk og oppover stiene fra Sålshaugen mot Hillingen og tar etterhvert igjen Hristo Holm og en til. Sykler jevnt videre og kontrollert nedover de bratte stiene mot Kvam, ene delen her viser 2.6km med -18% i snitt 🙂
Nede i Kvam stod gudskjelov Kari Mette Vika med en flaske til meg. Trodde ho hadde reist for lengst. Får i meg en bananbit og gel og trør jevnt oppover. Saktere enn » normalt», men jevnt hardt allikevel følte jeg. Fyttihelvete som sola steika oppi grusbakka. 5.6km med 7% stigning i snitt og temperaturen bikka 30 grader i sola. Vannflaskene på drikkestasjonen ble mye brukt til dynking av hode og nakke.
Etter siste langestasjon gikk det på autopilot i andregir om å komme seg til mål. Tenkte flere ganger på mitt første delmål, som var å ikke bli tatt igjen med EN time av eliten. Derfor veldig fornøyd med psyken og at jeg faktisk fullfører dette rittet. Helt kokt i mål. Tiden ble nesten den samme som for to år siden under noenlunde samme forhold. Kom i mål til 6.plass på 4.17, ca 13min bak Joakim som ble beste master. Grattis!
STOR takk til dere som gidder å hjelpe til med langing, Kari Mette, Bjørn, Dag og Sidsel, og ikke minst Hege som er med meg på denne galskapen 🙂 De gærne har det godt!
Helt rått syklet av Ole Hem med klar seier, og ikke minst like imponert over Vidar som nok en gang er på pallen i norgescup med sin tredjeplass. Imponert gutta!
Jeg syklet selvfølgelig på fulldemperen fra Hardrocx som fungerte prikkfritt. Det gjorde for første gang i år også fjernstyringen til demperen, etter suveren service hos Sykkologen på Lillehammer (https://www.facebook.com/sykkologen). Doningen hadde jeg skodd med Specialized Fast Trak Grid 2.3, panserdekk på nesten 800g og solid volum på de brede felgene fra Rojan Rundfahrt.
Håper på bedre bein og form videre i sesongen. Neste er forhåpentligvis Sjusjørittet nå på lørdag.
