Reiste nedover til Grenserittet fredag morgen med Eastberg, som jeg skulle dele rom med på Strömstad Spa & Resort. Vi stoppet i Halden og hentet startnummer på veien ned, og ankom Strömstad ca 13.30. Hotellrommet var ikke klart før kl 15, så vi skiftet for å ta en liten inspeksjon av begynnelsen av rittraseen med Vidar Mehl. Mye løs og nervøs grus i bakkene og svingene i starten som vanlig, og stigningen på kjerrevei var mer slagete enn tidligere følte jeg. Dette gjorde at jeg gruet meg ekstra til den kaotiske starten det pleier å være i dette rittet. Hjalp heller ikke på jeg var slapp og tung i huet på ettermiddagen og kvelden. Sykkelen var som vanlig satt opp med Fast Trak og Renegade i Control og volumversjoner, slangeløst på de gode Tune Olympic Gold II hjulene.
Lørdag morgen var det vekkeklokke 06.15, frokostspising og sykling ned til bagasjedrop kl 07.30 med klubbkompis Martin Røste Omdahl. Tok noen små stigningsdrag med Martin når sekken var levert, og var veldig usikker på beina. Stilte opp i startbåsen som mange andre ca 20 minutter før start, og tiden ble brukt til skravlings med rittkompiser fra andre klubber.
Ut fra start var det master til mattestarten i rundkjøringa. Rett før rundkjøringa hørte jeg bremser og smell av sykler som kræsjet rett bak meg. Glad jeg klarte å unngå dette. Kjeglene med planker bortover asfalten var jo livsfarlige, burde heller stenge hele veien, men klarte å unngå uhell.
Inn på grusen gikk det for en gangs skyld litt penere og folk hadde respekt for hverandre og forholdene virket det som. Opp stigningen på kjerrevei strakk feltet seg, men jeg følte meg bra og avanserte oppover. Dessverre hadde det allerede skilt seg ut en tetgruppe over toppen, og det ble kjørt bra på i gruppa vår bak som telte 15-20 mann, for å prøve å komme opp igjen. Etter vel 15 km klarte vi å komme opp på halen, men da var jeg klønete plassert og noen uoppmerksomme ryttere foran klarte på ny å slappa av akkurat lenge nok til at det ble luke igjen.
Da ble etter hvert jeg sittende i en liten gruppe med Vika, Lierhagen, Amundsen og Røste Omdahl.
Med vekslende suksess og tempo syklet vi sammen i fire mil, før en gruppe på over 20 mann klarte å ta oss igjen. Herfra og inn ble det til dels lavt tempo, med noen føringer for å prøve å holde farten noenlunde. Det var for mange til at vi fikk til noe vettug samarbeid. Prøvde etter beste evne å holde meg godt fremme i gruppa og ned under togundergangen sprakk det litt opp. Var vel ca 10 ryttere innover mot mål, og etter å ha passert siste asfaltvei ved festningen klinket Martin til og dro forbi alle sammen, og rett før svingen slengte jeg meg etter å klarte å ta andreplass i spurten. Dette var av liten betydning, men så dårlig som jeg er til å spurte så trenger man å trene på det også. Ble med dette 29.mann over målstreken, men med 34.beste tid, da det var mattestart. Jeg var «dessverre» tidlig over matta i begynnelsen.
Tiden ble 2.37.03 og noe svakere enn ønsket og antatt. Delvis pga tyngre forhold og delvis pga treg gruppekjøring underveis. Stor kudos til Martin som er tarrin nok til å komme seg opp igjen selv om han tøyer strikken flere ganger, og med dette to seieren i Jr Elite.
På ett ritt som Grenserittet er det knall med fotokromatiske linser i brillene, da det er mange vekslende lysforhold. Spiuk Ventix med slike glass fungerer kjempebra til terrengsykling og dugger lite. Anbefales!
Takk til behandlinger hos 60 Grader Nord Kiropraktikk og Matthew Hayfield på Gjøvik etter krampe i hamstring og uggen rygg etter forrige helgs slit i Furusjøen rundt. Liten tvil om at det var nødvendig.
