Idag var det dags for Halligrittet. Mange ritt på kalenderen idag, men valgte Hallingrittet da jeg hadde planer om en tur på hytta bare et par steinkast unna. Hytteturen ble avlyst da det ble kastrering av kjøtern denne uka, så det ble istedet en fin tur med far og sønn Røste Omdahl oppover.
Knallfint vær og unormalt varmt idag, ihvertfall slik været har vært hittil i år. Bra jeg hadde glemt solbriller når det var såpass med sol, men det gikk bra. Slapp i det minste å irritere meg for dugg og svette 🙂 Sykkelen var satt opp som vanlig med Specialized Fast Trak 2.2 Control foran og Specialized Renegade 2.3 Control bak, begge slangeløst på det nye hjulsettet fra Tune, med Prince + Princess Skyline 🙂
Varmet opp med Haugo, Nermoen og Røste Omdahl. Syklet da igjennom den nye avslutningen av rittet, hvor det var lagt inn endel teknisk singeltrack. I tillegg fikk vi vite at traseen oppe ved Storefjell i år var endret til å gå på en del stier på venstre side av hotellet, og ikke rundt hotellet på vei slik det har vært tidligere. Disse endringene skulle vissnok være permanenente, ifølge rittleder., og medførte noe lengre rittid.
Stod i første rekke på startstreken, litt vel optimistisk, da jeg plutselig så at det dukket opp endel sterke ryttere som var etteranmeldt. Ut fra start gikk det greit, og lå vel i 10-15. posisjon idet vi svingte av grusveien og oppover lia. Følte det gikk greit å være med opp, og stresset lite. Over toppen og innover gikk det bra unna og teten ble mindre. Var vel en 8-9 mann etterhvert, da det begynte å gå nedover den humpete og steinete kjerreveien. Helt nede ved veien mistet jeg kjedet foran, hoppet av og fikk satt det på igjen i det samme som Haugo for forbi. Kastet meg på sykkeln og gampet ivei, med mål om å ta de igjen. Inn mot bakken øyner jeg håp og passerer Haugo i god fart. Tråkker jevnt uten og stresse, over bakken og ned på andre sida får jeg bra fart, og klarer å holde trøkket over neste kul, YES jeg er på halen av teten igjen 🙂
Videre går det litt rykkvis. Vaen, Støvern og Tollefsen var sterkest og trøkket bra på. Inn på neste kjerrevei synes jeg det går fort etter magadraget mitt, men klarer å henge meg på. Innover seterveiene går det i varierende tempo, og Vaeng er uheldig og ryker på en punktering. Inn på den fine flytstien mot Storefjell går det også bra unna, og eneste jeg tenker på er flaska med cola, faren til Martin står med. Runder ut på veien og opp til venstre på den nye delen av traseen, merker kjøret og får den kjærkomne flaska. Altfor høy puls oppover her til å drikke, tråkker jevnt og prøver å holde følge oppover stiene. Noe steinete og bra sliten, må jeg gi luke oppover. Klarer å komme oppi igjen før det går i serpentinere oppover den bratte gresskråningen, og jeg må gi ny luke.
Dette er forøvrig foreviget i denne videoen fra Hallingdal Dronefoto: Hallingrittet 2015
Nedover fra toppen igjen, gjennom de fine stipartiene og ut på seterveiene klarer jeg å få kontakt med Ole Martin Brenno, og vi kjører sammen videre opp ijgennom de tunge svingene på hyttefeltet. Mot toppen merker jeg at framhjulet er løst, og ser at akslingen har løsnet litt. Stopper derfor på toppen for å stramme dette så det ikke går galt nedover den løse grusen. Føler jeg klarer å holde greit trykk nedover så ingen tar meg igjen. Runder nedover Oset, med mange tilskuere og fin stemning. Inn på det nye stipartiet rundt og på andre siden av lavoen ved Tisleifjorden. Grusingen hadde ikke satt seg, så det var tunge stipartier.
Kom etterhvert i mål til en 7.plass totalt og 2.plass i klassa M35-39 med tiden 1.26.57, 2.09 bak vinner Martin Støvern. Dyktig sliten og dehydrert, men nøgd 🙂
Note toself: Huske å dobbeltsjekke de tynne skjøre hurtigkoblingene fra Tune…
