Så var det klart for Hallingrittet og Golsfjellet som badet seg i sol på lørdag. Hodet og stemningen før start følte jeg ble litt amputert da jeg hørte klubblaget på Lillehammer-Oslo hadde hatt en stygg velt uti Skreiafjella. Tre ute med skade, men må vel si at alt gikk bra med alle tross alt.
Med Styrkeprøven, NM rundbane og noen andre ritt på søndagen, var det lite deltakelse denne gangen. Det morsomme var at det var flere fra Raufoss og Gjøvik SK på start. Vidar og jeg hadde planer om å prøve å kjøre hardt i bakkene så færrest mulig var med hele veien. Dette ble noe amputerte av mange årsaker undersveis.
Ut fra start kom jeg først inn på mot stien oppover og kunne sykle kontrollert opp til grusveien. Vidar og jeg lå godt plassert oppover, med dekket til Vidar var som fryktet før start, ikke helt tett. Han stoppet for å fylle guffe og jeg roet ned i front. Oppover mot toppen måtte Vidar stoppe nok en gang, og jeg ga han min guffeboks. Ingen som var gira på å sykle forbi før det bikket nedover igjen, men da våkna villvællersen Nermoen og etterhvert Tormod også. Gikk greit å holde følge selv om de hadde fulldempere. Ut på grusen og de kjørte på. Jeg bidro nok en gang lite da jeg tenkte Vidar skulle komme opp igjen, og før vi bikket nedover «downhill grusvei» mot Jondalen var Vidar oppe igjen.
Opp fra Jondalen og de seige motene, kjørte Vidar på bra med trøkk. Så wattmåleren var over 500 lenge og Nermoen måtte slippe. Kjørte jamnt i kneikene oppover, men dessverre må Vidar ta en tredje stopp med gasspatron og vi ligger fire igjen i front. Da kjører vi på alle. Inn på den grove sætervegen før siste sti og alpinbakken, klarte jeg å skli på et dypt hjulspor og tok et hallingkast over styret. Et par solide slag i høyre lår og skakt styre som måtte rettes opp. Kom meg på sykkelen igjen og prøvde å gi gass, men var stiv som en stokk etter fallet.
Rett før alpinbakken kom Vidar opp og jeg klarte vel å ligge på hjul ca 50 meter. Trøkk i den røde wattnissen og stive labber hos meg. Var vel bare 30 meter bak de i front, men hadde ikke nubbsjans. Ned seterveien fra toppen og jeg klarer å kjøre i en stein og punkterer. Inn med slange og fram med pumpa. Kommer meg etterhvert på sykkelen igjen, men da klarer jeg sammen med mange andre tydeligvis, å sykle feil pga dårlig merking. Etter en km ekstra og noe knot, er jeg igang igjen.
Inn mot mål og ca 50 meter inn på stien er bakdekket flatt igjen og jeg løper siste kilometer inn til mål. Føler jeg fikk det meste denne gangen, men ekstra moro når jeg kommer til mål er at Vidar hadde klart seieren. En liten «lagseier» der føler jeg.
