Var vel ikke helt så mild start på mai, med sludd og snø i veien over Lygna på vei til årets første ritt, Enebakk rundt med Sykkelridderne SK aka Aurora Borealis. Som noen har fått med seg har jeg vært så heldig å blitt spurt om å være med på en satsning på Trondheim-Oslo i år, med mål om seier og rekord dersom vær og føre tilsier det (under 12t51m og over 42 km/t i snittfart…)
For å gjøre dette må man ifølge Norges Sykkelforbund også ha lisens i den klubben man sykler for og da må også tilhørende klubbdrakt benyttes i alle ritt. Jeg er selvfølgelig fortsatt medlem i Raufoss og Gjøvik SK, og da de og andre støttespillere sa jeg selvsagt måtte ta utfordringen, i tillegg til sportslige og ikke minst motiverende fysiske utfordringen, gjorde at jeg valgte å prøve meg i år.
Snøforholdene og ikke minst de nye reglene fra Statens vegvesen til løypevakter og tilhørende kursing har medført mange avlyste og kansellerte ritt, da spesielt terrengritt. Dette har jo gjort at jeg har tenkt det var et ekstra fint tidspunkt for å teste ut litt mer på landeveien.
Etter tre-fire samlingsøkter og bra med trening i vår, var det duket for generalprøven med Enebakk rundt. Veldig teknisk ritt med mye svinger og rundkjøringer på litt over 8 mil. I sludd, regn og såvidt et par plussgrader ble det neglespretten på fingre og tær allerede halvveis, men bein og kropp ellers fungerte tipp topp. Satt fint med, men merker jeg har endel å jobbe med i forhold til det rulletekniske. Selv om vi ikke fikk raskeste rytter, hadde vi de første 6 beste tidene og gikk av med lagseiere. Måtte sitte i badstua noen minutter før jeg våget å bevege meg inn i dusjen.
-
- Oppvarming på rulla var ikke feil…
-
- Han tryna ikke 😉
Uken etter var målet å finne noe sti å sykle på, så man kunne få bort litt stirust før Terningenrittet på Kr. Himmelfart. Aldri vært noen kløpper teknisk, men noen hardøkter på sti hadde ikke vært å forakte i forkant. Mye snø i vinter har gjort det vanskelig å finne bare stier her på Gjøvik og Toten, men fikk meg en stitur i Furuberget utenfor Hamar helgen før.
Siden fokuset på forsesongen er den STORE styrkeprøven ble det en dryg søndagstur med Skåburunden på 29mil og over 9t på setet.
I knallvær var det duket for Terningenrittet som i år bestod av 4 runder på ca 8km inne på Terningenmoen pga snømengdene. Hard teknisk løype med null mulighet for hvile, gjorde det til et brutalt ritt. Ut fra start gikk det styggfort med en trio fra Elverum SK. Klarte å henge meg på halen, men i et av de første gjørmehullene, klarte jeg å skli og kløne i korken som oppstod. Slo da skoen i en stein så hele strammesystemet røk. Fullførte rittet med kjippende løs sko og høy puls. Knalløkt med 70min sone 4 og snittpuls på 189, selv om resultatet ikke er mye å skrive hjem om.
Søndagen etter var det nok en gang landevei og Aurora Borealis avdeling Mjøsa sin tur på Hamarrittet. Mange av oss syklet til rittet og tok det som fin trening til den STORE Styrkeprøven. 12 mann på start og ei skikkelig knalløkt i varmen. Starten syntes jeg gikk med bra trøkk, noe både watt og puls tilsa, halvannen runde gikk greit, men teknisk trasee også her gjorde at det ble mye av og på. Siste 10 min måtte jeg et par turer i sekken og ta noen ekstra pust før jeg var med inn mot mål. 56 km unnagjort på 1t18m og snittfart på litt over 43 km/t, og nok en gang klarte jeg å få en snittpuls 189 og 50min sone 4.
Neste ut nå er Nordmarka rundt førstkommende søndag med styggtidlig start kl 07.40. Håper både vær, temperatur og trasee gjør sitt til at jeg og laget får en knallreise. Starter forøvrig 10min bak Kjekkas og 5min bak Rye, så det blir spennende!
