Merida MTB Marathon Hillerød – 103 km og mengder med flytstier

Da Vidar brakk armen tidlig i sommer var han gira på å forlenge sesongen litt, og lurte på om jeg ville bli med til Hillerød utenfor København å sykle et langt ritt med mye stier. Hege var som vanlig positiv til dette så påmelding og booking av rom på Danhostel Hillerød ble gjort.

Onsdag før avreise hadde Vidar og jeg en siste hardøkt før søndagens ritt. VI kjørte en klassisk 4x4min med trøkk og fart. Begge klaget med en gang på vonde bein og stinne lår, i tillegg til at jeg hadde mye lavere puls enn jeg pleier. 16 min dragtid, hvor kun 3 min var sone 4 og 11 min sone 3, er ikke dagligdags for meg. Vidar var i tillegg groggy i fryktet forkjølse.

Allerede tidlig dagen etter fikk jeg beskjed om at han var blitt skikkelig forkjøla, så jeg måtte se om jeg fant noen andre å reise nedover med, reise alene eller bli hjemme. Hadde kjøpt inn nytt Maxxis Ikon Exc Exo 2.2 og trålet Oslo etter mer guffe tidligere i uken, så var lite lysten på å bli hjemme. Hadde muligheten til å bli med Øysten Skoglund og Kalle med danskebåten over og bil hjem, men var lite giret på harrybåten. Tok kontakt med Martin Haugo og avtalte samkjøring med han og Thomas Engelsgjerd.

Fredag formiddag reiste jeg til Oslo for å plukke opp Martin. Vi tok en liten lunsjvisp om Tryvann for å lea beina litt før den lange bilturen videre. Kl 17 var vi i Halden for å plukke opp Thomas og cruiset videre nedover raske, fine svenske veier. Ca kl 21 var vi i Helsingborg og tok første ferge over til Helsingør, før den siste halvtimen i bil til Hillerød ble gjennomført. Slapp av Martin og Thomas på Hotell Hillerød og var selv på plass på hostel Hillerød litt over kl 22.

Fine senger og en god natt søvn på et rom i helt standard kvalitet, frokost og vi var klare for litt sykling i morgendagens rittrase. Møtte Martin og Thomas ved start, så skulle vi sykle første terrengdelen.

Frederiksborg

Frederiksborg

Ute i skogen var vi i ekstase og storkoste oss, for noen sinnsyke flytstier. På grusstrekkene imellom stiene kjørte vi 5-6 vekkedrag og beina mine føltes bedre enn de hadde gjort på lenge. Følte det var trøkk på smådragene, så var det bare å vente å se om det holdt mer enn de 30-60 sekunderne vi kjørte drag. Det ble en lengre tur enn jeg pleier dagen før ritt, på hele over 2,5t, så var litt spent på hvordan det ville slå ut dagen etter også.

Mens vi var ute hadde også de  andre fra Gjøvik kommet over med harrybåten. På kvelden var det en tur inn til sentrum for å finne noe ålreit karborik mat. Det ble en liten restaurant i som så ut til å ha mye trafikk. Bestilte en pizza av typen «deep dish», noe som viste seg å være av det store tunge slaget, veide sikkert 2kg. Klarte for en gangs skyld ikke å spise opp all maten jeg ble servert. Håpe det ikke ble for mye i magen til dagen etter.

Deep dish pizza

Deep dish pizza

Klokkken 06.15 søndag morgen stog jeg opp, pakket det siste i bilen og møtte Martin og Thomas på deres hotell for frokost kl 7, rittstart var så tidlig som kl 9. De vanlige og mange turene på do gikk sin gang. Oppvarmingen ble to stigningsdrag på 4 min og totalt ca 30 min trilliing, luktet bare på høy sone 2 på oppvarmingen, selv om beina hadde tatt i bra.

20 min før start trillet vi mot startbåsen som vi da så var smekkfull. Prøvde å komme oss litt frem i boksen, men måtte bare stille oss inn i mengden. Her var det bare å sko seg på en hard start og trøkk for å komme seg frem i feltet før det smalet inn på stier. Vi tre stod ganske samlet og fulgte hverandre på rekke i forseringene. Litt texaskjøring og jeg var oppe på ca 40-45 plass før stiene begynte. Ikke optimalt da det her sprakk opp, men heller ikke mye å gjøre med.

Ble sittende innover første skogen, «Store Dyrehave», med 8-9 stykker. Vi kjørte bra sammen på grusstrekkene, og med unntak av en cowboy som hele tiden skulle forbi på stiene, så var det snill og fin kjøring på rekke. Disse stiene hadde vi syklet dagen før, og var forberedt på et par gjørmehull og syntes ellers jeg fant flyten og det gikk greit.
Video

Var spent de resterende stiene. De var helt sinnsyke. Satt bare som et eneste stort glis da stiene buktet seg i doserte svinger, små kneiker og  raske fine singeltracks. Disse var kun avbrutt av kortere strekker på grus eller skogsveier, med veldig mange skarpe svinger på 90-180 grader. Med andre ord mye fartsøkninger og kneiker som dro krefter. Noe også løype og profil viser her:
MTB Marathon Hillerod 2014
Etter 5-6 mil skrelte det av folk i gruppa vår som var ca 8-10 mann, noen datt av og to stykker klarte å sykle fra. Da satt vi igjen tre stykker, en svenske, en danske og jeg. Svensken begynte å snakke om de klassiske vitsene underveis også 🙂 Ute i skogen etter ca 7 mil, kom det en kjent  kjedelig lyd. PSSSHHHHHTT, sa det i bakdekket og guffe sprutet oppover leggen min. Denne lyden ble jeg kjent med flere ganger… Håpet bare det skulle holde inn, da jeg ikke hadde lyst til å slippe de jeg syklet med. Vi syklet sammen resten av rittet. Etter ca 9 mil tok vi også igjen de to som hadde kommet ifra tidligere, og vi rykket forbi de så de ikke fikk henge på.
Video

Siste mila tauet jeg mye på de to andre, og fikk kudoser og klapp på skuldra mot slutten. Litt skuffet over at de klappet meg på skuldre og sa det var bra kjørt, før de spurtet siste 200 metrene, men det er jo også en del av gamet. I mål var dekket nesten flatt, med ca 10-12 psi igjen, og etter dusjen var det helt på felgen. Lucky me 🙂
Med fare for lite drikke prøvde jeg å «rasjonere» litt på de to flaskene jeg hadde, en liten og en stor. Fikk tak i et lite krus med vann på hver av de tre drikkestasjonene, som det sikkert var igjen en halv desiliter i bare… I etterkant burde jeg nok hatt en ekstra flaske på ryggen siden jeg ikke hadde langing.

Totalt ble det da rittid på 3.58.10 og en 14.plass totalt på meg, ca 20 min bak Justesen som vant suverent 7 minutter foran nr 2. Jeg ble nest beste nordmann bak Martin Haugo som kom på 7.plass. Thomas var dessverre uheldig med 2 punkteringer. Øystein og Kalle storkoste seg på de danske stier og gjennomførte med stil og uten uhell.

Dette ble en knalltur, og dette rittet skal garantert prøves igjen 🙂