Så var det dags for NC Furusjøen rundt – eventyret i Rondane. En løype på «bare» 73 km, men med rittid på cirka 4 timer. Mange høydemeter, masse sti og noe gåing, gjorde snittfarten lav. Tre mål jeg hadde for dagen var å fullføre, under 4t30m og et håp om topp 15 i elite.
Reiste opp fredag ettermiddag, da vi hadde leid hytte på Rondaplassen. Knallfint sted hvor også klubbkompis Espen Jensen med familie ble med og overnattet. Syklet en liten svarv fredag ettermiddag i inngangen av traseen. Fine høyfjellsstier og seterveier som var tørrere enn jeg hadde antatt.
Lørdag morgen var det havregrøt til frokost, etter Sky-kokk Orre’s oppskrift, før vi hentet startnumrene til oss selv, Vidar Mehl og ungene. Skulle for første gang sykle ritt på fulldemper, og få testet min nye SPecialized Epix Expert satt opp med Fast Trak 2.2 foran og 2.o bak, begge i controlversjonen. Har også fått satt den opp med XX1, og benyttet 32T-drev. Valgte også å ha med meg to slanger, to patroner, guffe og pumpe, da det på dette rittet er ekstrem punkteringsfare.
Ut fra start gikk det med masterbil et lite stykke, før det gikk i grei fart innover grusveiene, 24 stk i eliteklassen. Carl Fredrik Hagen satte fart og fikk luke med en gang i første skikkelige bakke, og kjørte solo derfra og inn til seier med over 8 min. Kudos! Oppover lia gikk det etterhvert inn på sti hvor alle måtte bære eller trille sykkelen. og videre rett oppover fjellsida med berg og mye stein. Syklet delvis og gikk noe, og beina ble stokk stive når vi gikk.
Oppover første topp og videre innover, men hele tiden føltes det som om det gikk oppover. Var ikke noe hvile å få pg feltet strakk seg bra oppover fjellet, og man kunne se stiene langt framfor seg. Syklet for det meste med Hanevik oig Klerud Johannessen innover fjellet. Hanevik som kjørte på hardtail hadde det nok tyngre og litt verre der det var bustete og nedover, men hang med. En tur overs styret ble det også, da framhjulet bråstoppet i et hull. Klarte å klikke ut pedalene og landet på beina nedenfor sykkelen. Inne på Krøkla var det godt å få flaske av Mariann. Kunne ikke vært foruten langing idag. Takk!
På vei nedover fjellet passerte vi Andersen og Øwre som begge hadde punktert. Vi var klare på at her var det lite å stresse med, men bare male på det man klarer på jevn fart. Ut på grusen litt nedi lia før vi gikk inn på skogsstier, med mye gjørme og myrete. Ble noe gåing oppover her også, men fikk det ikke til å stemme at vi hadde kommet helt ned. Tungt parti med det jeg vil kalle knotsti/blåsti langs dalssida før det brått åpnet seg ned mot Kvam. For en utsikt, og fyttih…. så bratt. Her fikk Barlaup og Klerud Johannessen luke til oss. En stund lurte jeg på om det ikke skulle være vakter og førstehjelpspersonell nedover her, men det satt bare TO stykker nedover der. Synes kanskje det her burde være flere. Kjørte nedover med Hanevik og mistet etterhvert følelse i armer og fingre. Nede i bunnet og en liten kneik, hvor jeg ikke klarte å gire med tommelen, så jeg måtte bruke håndbaken. Syklet litt med en og en arm og prøvde å riste igang følelsen i fingre igjen.
Rundet idrettsplassen i Kvam og fikk flaske med gel tapet på, før det bar oppover. Oppover asfalten var stigningen litt slakere, men så svingte vi av og fikk solid stigning oppover svingete grusveier. Stravasegmentet her viste 5.2km med 8.5% i snitt.Følte jeg krabbet oppover, beina møre og hastigheten viste 5-7 km/t på det bratteste. Tok etterhvert igjen flere som syklet pathfinder-klassen, som startet en time tidligere. Mange av de gikk faktisk oppover veien. Det så fristende ut. Hanevik fikk luke oppover og jeg konsentrerte meg bare om meg selv. Ingen DNF her, SKAL fullføre, gikk igjen i hodet mange ganger.
Opp mot toppen tok jeg igjen Klerud Johannessen, som hadde fått smake det. Tauet på han forbi neste langesone etter 51 km, hvor jeg fikk siste flaske av Britt-Line. Innover seterveiene, og gpsen viste at det ikke var igjen mer enn 200 høydemeter idag gudskjelov. Klerud Johannessen måtte slippe etterhvert og når jeg svingte inn på siste setervei før siste terrengparti skimtet jeg også Hanevik foran. Han var helt ferdig og hang ikke på i det hele tatt. Tildels køsykling innover siste stipartiet, hvor jeg hadde kjørt inn fin linje og fart dagen i forveien. Begynte på få krampetrekninger i hamstring og innside av låret i høyre bein. Faktisk første gang jeg har fått dette på ritt. Måtte derfor øke frekvens og ta det litt mer med ro. Klarte å vispe det ut bortover sykkelveien, og så plutselig Barlaup foran meg også. Nærmet meg opp siste bakke, men over toppen satte han inn siste gir og luken ble litt større inn mot mål.
I mål på tiden 4.18.00, så sliten som jeg aldri har vært før. Faktisk så sliten at jeg nesten grein. Dette holdt til 13.plass i eliteklassen og pers i norgescup. Hele 43 min bak vinner Carl Fredrik Hagen.
Fyttih… for en trasee, som har alt, og MYE av alt. Den skiller mann fra mus og krever sitt.En løype som skiller enormt, og en løype jeg definitivt IKKe skal sykle under våte forhold.
