NC#1 Helgøyatråkket

Første helga i mai og det var dags for nok et ritt på Helvetesøya uti Mjøsa. Hard og brutal start på den norske sesongen. Rittet er kjent for dette, bratte bakker, høydemeter fine flytstier og morsomme nedkjøringer. I år var dette også norgescup, og dermed var det duket for TRE runder i denne traseen, hver runde på 25km og ca 650 høydemeter. Og dette feiret jeg min 35-års dag med 🙂

På vei over til øya fikk vi, som vi har gjort før, snøbyger og regn, men etter at vi hadde parkert var det lite eller ingen nedbør å merke. Det var bare tre-fire grader ved ankomst, så det ble Craft-trøye med vindstopper i front under sykkeltrøya, samt lange armer. Den nye rittsykkelen av året, Hard Rocx Psycho Volante med den nye RS-1 gaffelen fra Rock Shox, var satt opp slangeløst med Specialized Fast Trak 2.2 Control foran og Specialized Renegade 2.3 Control bak,  med lufttrykk på ca 22-24 psi. På forhånd hadde jeg fått ordnet med langer ved runding og i langesonen halvveis. Dette gjorde at man enklere kunne dele opp rittet i delmål underveis, siden tre runder føles myem både psykisk og fysisk. Det føles lettere med ritt som er i en runde enn når man skal sykle samme runden flere ganger. Målet var å starte litt kontrollert, fullføre og prøve å kjøre tre jevne runder.

(c) Henrik J.Kippernes, flere bilder på http://www.terrengsykkel.no/Telex/Bildereportasje-Helgoeyatraakket

Starten gikk og jeg hadde plassert meg litt bak i det sterke startfeltet. inn på første stiparti merket jeg at jeg burde ha gitt litt mer for å ha ligget lenger fremme, da jeg syntes det gikk sakte her, men uavhengig av det er dette et ritt hvor man tjener lite på å ligge i gruppe, og det er en kamp mot seg selv. Følte jeg kjørte kontrollert og koste meg på første runden. Ble veldig overrasket på toppen før vi skulle ned hoppbakken, da Gunn, Morten og Joep sto der og heiet. og tok bilder (her er noen fra de to første rundene).

Ved runding følte jeg første runde var godkjent, drikke og gelinntak var fokus og inntatt som planlagt. Etter de første stipartiene begynte imidlertidig korsryggen å merke den anspente syklingen, med «jukking» i bratte kneiker og røttene langs Mjøsa. Plutselig hørte jeg, «Gratulerer med dagen a, Roar», fra en rytter bak meg, Rødsbakken hadde også kommet opp. Det gikk da jevnt bak dieselgamping fra Rena på grusveiene. Karret meg til langesonen for andre gang, nok en etappe fullført, med ny flaske og oppmuntrende ord også fra Fredheim og Buer Johansen. Morsomt med så mye kjentsfolk i løypa. Bryte IL er noe jeg ikke liker, og ville heller ikke idag bli medlem der. SKAL fullføre.

Etter siste runding på stadion følte jeg at jeg kviknet litt til igjen, om det var fordi dempoet hadde dalt, eller om det var XX-force gelen fra Nutrixxion er ikke godt å si. Følte syklet sakte på flatene, men kunne male på det jevne i motbakkene. Ikke noe toppfart, men jevnt dur. Dette ble derfor fokuset på siste runden, da var det ihvertfall ikke i tankene å bryte. Mindre folk i løypa, og bare seg selv å jobbe med inn mot mål. Siste delmål og siste gang superlanger Eastberg utførte sin eminente langeteknikk.

Over Eiksberget siste gang øynet jeg også ryggen til en rytter, og tenkte at han skal jeg prøve å ta igjen. Fikk bra fart på grusveiene og ned jordet siste gang. Gampet på på asfalten mot Skurven og var oppi ryggen på han inn på furunålsstiene på stadion. Lå bak til vi kom ut på gresset og prøvde meg på en spurt siste 100m. Tok spurten 🙂

Det var med andre ord et vellykket bursdagsritt. Fine forhold, tre beinharde runder gjennomført og jeg kom heller ikke sist. Ble nr 27 av 47 startende i NC elite herrer, hvor jeg hadde ni fullførende og ni DNFer bak meg. Sluttid 3.38.29 og runder på ca 1.14 (inkl startloop), 1.11 og 1.13