Oppladningen i forkant av helgen var med fokus på å samle overskudd. Kun en liten «trim for eldre» på morgenen 17.mai, med mage og rygg på Toten Treningssenter på programmet. Onsdag hadde jeg en kort intervalløkt med 6x2min drag og kun en kort liten time rolig tur på torsdag.
Som i fjor valgte jeg å reise inn til Skøyen og ta arbeidsdagen fra Tigerstaden, slik at reisetiden etter jobb ble kortet ned. Erfaringen fra Hotell Tollboden ifjor ga mersmak. Lite å si på vafler mellom kl 1500-1800 og tacobuffet 1800-2100 inkludert i prisen. Ankom hotellet litt før kl 17, snurret et par vafler og slengte på meg sykkelklærne for en liten svarv i rundbanetraseen på Konnerud.
På rittdagen var det opp kl 7 for frokost før avreise Sande og startområdet med sr og jr Lierhagen. Startnummerhenting, et par-tre dobesøk før oppvarming sammen med Vidar. Lite utenom det vanlige med andre ord. Må dessverre si at jeg sjelden, om aldri, har opplevd slik rar følelse i bein på en «rolig» oppvarming, men tenkte det kunne tyde på bra overskudd …
Fikk plassert meg godt fremme i startoppstillingen så det ikke skulle bli så mye skubbing og stress i starten. Nå er det slik at elitestartene gjerne er mindre masete enn master og turrittklassene, gudskjelov. Ut fra start gikk det greit, og følte jeg klarte å posisjonere meg greit over de første kulene. Litt opp i selve stigningen ble det satt opp bra fart i front, og jeg konsentrerte meg om å finne gode hjul, men merket jeg måtte grave dypt for å henge med. Strikken ble gradvis tøyd, og etterhvert måtte jeg slippe taket på tetgruppa samtidig som jeg etterhvert ble passert av mange. Trodde nesten jeg ikke hadde flere bak meg etterhvert. Tenkte at jeg ikke hadde sett Rødsbakken ennå, så kanskje jeg kunne få en hyggelig runde med han i det minste. Tankene var også flere ganger inne på å gi seg når man kom til Konnerud for første gang. Beina var helt daue og tunge, ingenting svarte som det skulle. MEN DNF skal jeg f… meg ikke ha om jeg ikke er skada eller havarert på annet vis…
Over gruskneika og på vei inn i første terrengparti, trykker på knappen for å løse ut demperen uten at den reagerer. Prøver et par ganger til før vi svinger inn på den steinete stien, og jeg må innse at det blir en humpete reise med stiv demper. Blir da kort tid etterpå tatt igjen av 10-12 ryttere til som stort sett hadde fulldempere. Merket dog at jeg hadde gode hjul med brede felger i Gutua29, som ga godt volum i dekkene og tok noe av humpingen. Kom etterhvert et par ryttere fra Hammerfest/Skaididrakter opp og jeg fikk noen jeg kunne kjøre med i terrengpartiene inn mot Konnerud. Fokuserte på å drikke godt og få i meg energigel jevnlig. Herbalife Prolong iblandet en LiftOff på flaskene gir godt med energi.
Kom etterhvert ifra de andre med den sterkeste av rytterne, Wang-Norderud, og vi kjørte samlet helt til mål, han var lenge sterkere enn meg, men jeg klarte etterhvert å bidra litt selv også følte jeg. Ned mot rulleskiløypa inn mot mål slapp jeg bremsehendlene og lot det stå til, ble god luke til nordlendingen, men så mye som han hadde dratt på meg ventet jeg på han så vi syklet likt over mål. Takk for turen!
Sammen tok vi igjen en del ryttere på siste runden, og klatret noen plasser. Dette holdt til 32.plass, litt over 21 min bak vinneren. Et stykke unna hvor jeg selv mener jeg skal være, men det er lite å gjøre med på en slik dag. Fornøyd med at jeg jobber med meg selv hele veien og ikke joiner Bryte IL.
Sett i etterkant synes jeg det er vanskelig å sette fingeren på hva som er årsaken til en slik «dårlig» dag. Om det er alt styret med salg av hus, oppfølging av det nye eller om det er noe feil med oppkjøringen synes jeg er vanskelig å si. Har ingen andre eller annet å skylde på.
Man får brette opp arma, #HTFU (harden the fuck up) og satse på bedre dager og ritt utover sommeren.
