Så var det duket for årets første ritt i nykommeren Mjøsa Terrengsykkelcup. Dette tror jeg er en cup som kan bli bra. Fint med midtukeritt og samarbeid mellom klubbene i mjøsregionen. Listen over deltakere så hard ut, med folk fra Oslo, Ottestad, Brumunddal, Lillehammer m.m. Morsomt at så mange benytter anledningen til å sykle disse rittene som er knallfine og harde økter på tekniske fine rundbaner. Hele 76 startende tilsammen i forskjellige årsklassene 🙂 . Disse rittene er for ALLE, i alder 6 år og oppover, og det er morsomt å se de små utfordre seg selv i terrenget. Mange flinke barn der ute. Mina og Eskil syklet også i sine klasser og var veldig fornøyde etterpå, ikke minst for en liten premie og saft i mål.

Liker ikke helt at tommelen er vond, så jeg hadde bestemt meg på forhånd for at det ble chickenrun istedenfor det ene hoppet som var lagt inn i traseen. Med overgrep med venstrehånda blir ikke kontrollen og følelsen den samme. Målet for dagen var å få ei god hardøkt før lørdagens norgescupritt nr. 2, Montebellorittet.
Ut fra start prøvde jeg å gi jernet slik at man kom godt ut, da det var rett inn på en singeltrack etter et par hundre meter. Kom vel inn her som 5-6.mann, og kunne konsentrere seg om å tråkke jevnt videre. Opp den første langbakken klarte jeg å komme meg forbi klubbkamerat Fuglerud før vi kom inn på nytt teknisk parti. Geir Nysveen fra Brumunddal hadde også kommet seg opp i ryggen min og jeg prøvde å velge linjene jeg hadde sett meg ut i blauthølene. Inn mot runding var det gledelig at junior Simen Gulbrandsen hadde klart å komme seg opp i ryggen og hang på som en klegg. Etterhvert smatt den lille lette teknikeren forbi. Nysveen og jeg syklet videre samlet, stort med meg foran til midten av 3.runden, da jeg klarte å knote litt i et blauthøl. Nysveen smatt forbi, og jeg klarte aldri å tette luka. Kjørte litt mer kontrollert sisterunde og kom i mål som nr. 4, Bak Mehl, Vika og Nysveen. Simen Gulbrandsen syklet forøvrig bare 3 runder og vant kl M15-16.

Sinnsykt fin stemning og atmosfære rundt arrangementet. Mange hadde med barn som syklet, slik at det ble familiearrangement, mye jubel og tilrop til alle.

Det ble ei god økt på litt over 40 minutter, hvorav 31 min i sone 4, må sies å være ei godkjent hardøkt. Da får vi håpe beina er klare til lørdag.

Resultater:

Da var det Kristi Himmelfart, fridag, og klart for Terningenrittet på fine furunålsstier og litt myrknot på Elverum og Terningmoen. Ritt på en torsdag er ikke hverdags, og følte ikke at mage, nerver og kropp var i rittmodus før på morgenen.Rittstart kl 13 er også uvant, og noe helt tragisk var at man måtte hente startnr TO timer før rittstart. Da blir tiden frem til start lang for rytter, heiagjeng og familie. Moro med ivrig kone og barn som vil være med å se på og heie.

Rittet er 34km, med for det meste flytstier og kjerreveier innover furumoene, og er kjent for sin kaotiske start hvor det bærer rett inn på trange stier etter start. Det positive med rittet i år er at eliten fikk starte to minutter før resten av turklassene. Dette gjorde at det kun var i underkant av 50 rytttere å kjempe seg inn på stiene med.
Kom bra ut fra start til meg å være, og etter startrunden inne på Terningmoen følte jeg jeg lå godt an etter undergangen. Tror jeg var ca nr 10 der. Karlsen smatt etterhvert forbi på sin Epic, og jeg la meg på hjul og syntes det var en passe fart. Det var helt til dieseldyret Lien kom forbi og dro med seg Karlsen og meg. Merket med en gang at farten var et knep opp og litt for høyt for meg. Beit meg allikevel fast ei stund i håp om at jeg kunne klare det, med Nyland på slep. Merket at pulsen hele tiden var høy, men kjempet videre.
Etterhvert kom Rødsbakken, Iuell og et par til opp, og vi kjørte en 5-6 mann innover. Det gikk mer enn fort nok for meg. Iuell ble dessverre borte med kjedebrudd etter ei lita stund, og jeg var fortsatt fornøyd med å være med denne gjengen. Passerte mellomtid som nr 13.

Merket etterhvert at jeg sleit med at det ble små luker, spesielt etter en stopp etter noe knoting. Fredheim kom opp bakfra og kom med noen tilrop som ga noen ekstra krefter og motivasjon. Innover mot Terningmoen igjen kom vi til mer tekniske partier ved høyspenten og noen myrdrag. Her ble det litt over og ut for min del. Merket at de hele tiden fikk luker, og etterhvert var strikken tøyd for langt og jeg måtte slippe.Prøvde å kjøre det jeg hadde inn igjen, men det føltes som om det stod stille. Spesielt på strekkene med motvind.

Kom i mål på 1.21.01 og 6.53 bak vinner Repshus, som vant for tredje året på rad.  Dette holdt til pers på nesten fire minutter, tre minutter nærmere vinneren enn ifjor og 17.plass i Menn elite. Ser jeg tapte ett minutt inn til de jeg syklet med, og at det «bare» var litt over to minutter til 8.plassen. Tross en tung avslutning langt ned i kjelleren synes jeg det er mange lyspunkter. I tillegg klarte jeg å ta ut maks idag, noe snittpuls på 190/88% og 1t5m sone 4 er bevis på 🙂

Denne helga skulle bli nok en aktiv helg. Mina skulle på håndballcup i Kolbotn hele helga, og da ville også kona finne på noe. Vi fant ut at vi skulle leie husrom et sted i Østfold hvor det også var sykkelrittmulgiheter. Dermed ble det deltagelse i Berg Rema 1000-rittet og husrom utenfor Sarpsborg.
Helgen startet med en fredagssvarv og stor posjon taco hos Vidar. Lørdag morgen satte vi snuten sørover tidlig på morgenen og var i Bjørnholthallen utenfor Kolbotn i god tid før Minas første kamp kl 10.00. Jentene hadde storkost seg, og viet familien liten oppmerksomhet. Utrolig bra sosialt for en jentegjeng å reise på slike turer uten for mye foreldre rundt seg. Vi så første kamp før vi reiste videre. At det ble tap var det få som brydde seg om. Videre tok vi en kaffestopp hos et vennepar i Vestby, før vi reiste videre til Berg skole utenfor Halden, hvor rittet skulle være.
Først ute var Eskil, stolt av sin nye RGSK-drakt, og skulle sykle 2.5km. Nå hadde han også skjønt litt i forhold til frekvens og gir, og han syklet innbitt som få. Litt mer opptatt av å se seg bakover enn å følge med fremover. Stolt som en hane, syklet han inn til andreplass og fin medalje.
Kl 15.00 var det start for hovedrittet, perfekt med sen start for oss idag. Hadde rukket en oppvarming som tok med seg siste terrengpartiet vi skulle igjennom, men var ellers uvitende og spent på resten av traseen. Som jeg antok var det farlig likt andre ritt nede i Østfold, med mye svinger, endringer av underlag og solide korte knekkere. tenkte dette kom til å gå unna og valgte derfor å sykle med gammer’n som hadde 36T fremdrev på. I tillegg hadde jeg demper og Renegade 2.3 Control slangeløst foran og bak.
Ut fra start var  det bak masterbil første 200m eller noe sånt. De som lå helt i front i starten kjente tydeligvis traseen bedre, så det var bare å prøve å være med tenkte jeg. Visste på forhånd at det var en runde litt inne i rittet som skulle sykles tre ganger, så håpet var å være godt plassert etter første runde ihvertfall. Første knekker var en solid en med bra med større sleipe glatte runde steiner, og videre gikk det raskt innover på vekslende grusvei, litt asfalt, kjerrevei, fine stier og stedvis nok gjørme. I bra fart inn på en stiene hoppet plutselig kjedet av foran. Jeg måtte se endel ryttere tråkke forbi idet jeg fikk satt på kjedet igjen. Tenkte først at nå var løpet kjørt ift fronten, men tro det jeg maktet. Tenkte at jeg uansett skulle få ei god økt. Antonio, som senere vant, hadde også hatt uhell og virket på felgen, men han beit seg fast i bakhjulet mitt idet jeg klarte å klatre opp på halen av fronten igjen. Der satt Jørgen Pettersen, CK Øst, og tauet. Gikk ikke lange tiden før jeg hørte; «Sollie, nå kan du dra». Vi har tidligere syklet endel sammen, spesielt på Skarverittet i 2014. Morsomt med samarbeid og blide ryttere der ute. Det lå hele veien en foran oss, Gjellebæk fra Sarpsborg. Ut på runde to var vi fire stykker i gruppa jagende 50-100m bak. Etterhvert skrelte også unge Jonas Bråten fra Skiptvet IL av, og vi var redusert til fire.

Tildels sleipe forhold i terrenget

Siste runde og jaggu klarte jeg ikke å ha for stor fart i en krapp sving inn på en sti. Det endte med skrubbsår og skakt styre. Gikk heldigvis bra når Pettersen rullet kjapt over leggen min 🙂 Kom meg raskt opp, rettet på styret og gav jernet. Ikke langt foran øynet jeg en rytter(NN) som også hadde hatt kjedetrøbbel, og vi samarbeidet bra innover før siste terrengparti, og kunne hele tiden se Pettersen i grønt litt foran oss. Antonio hadde tydeligvis våknet, og vi så han hadde kommet opp i ryggen på Gjellebæk et stykke foran.
Merket etterhvert at tommelen hadde fått en solid trøkk i fallet, og inn i siste terrengparti som femtemann sleit jeg med å holde riktig uten solide smerter. Rullet inn til femteplass, ikke langt bak de to foran. En knalløkt med jag, fartsendringer, knot og ikke minst mye moro.

Jagende mot slutten

Spiuk Ventix med fotokromatiske linser er absolutt noe jeg kan anbefale på ritt hvor det veksler mellom åpne lyste områder, og tett mørkere granskog. Tenker ikke over at det blir for mørkt eller at det er for lyst.
Etter å ha hatt en hel sesong uten kjedetrøbbel forrige sesong, har jeg nå mistet kjedet foran to ganger i år, i Palmelopet og idag. Begge ganger var med fjorårets rittsykkel og 36T, så det er nok på tide å bytte ut det slitte drevet, som nå nok har rullet 7000km, nesten hele fjorårssesongen, med unntak av tre ritt. Det må vel kalles kvalitet.
Nå er det en behagelig kveld utenfor Sarpsborg, før det bærer videre til Kolbotn og håndballcupens siste kampdag i morgen tidlig.

Første helga i mai og det var dags for nok et ritt på Helvetesøya uti Mjøsa. Hard og brutal start på den norske sesongen. Rittet er kjent for dette, bratte bakker, høydemeter fine flytstier og morsomme nedkjøringer. I år var dette også norgescup, og dermed var det duket for TRE runder i denne traseen, hver runde på 25km og ca 650 høydemeter. Og dette feiret jeg min 35-års dag med 🙂

På vei over til øya fikk vi, som vi har gjort før, snøbyger og regn, men etter at vi hadde parkert var det lite eller ingen nedbør å merke. Det var bare tre-fire grader ved ankomst, så det ble Craft-trøye med vindstopper i front under sykkeltrøya, samt lange armer. Den nye rittsykkelen av året, Hard Rocx Psycho Volante med den nye RS-1 gaffelen fra Rock Shox, var satt opp slangeløst med Specialized Fast Trak 2.2 Control foran og Specialized Renegade 2.3 Control bak,  med lufttrykk på ca 22-24 psi. På forhånd hadde jeg fått ordnet med langer ved runding og i langesonen halvveis. Dette gjorde at man enklere kunne dele opp rittet i delmål underveis, siden tre runder føles myem både psykisk og fysisk. Det føles lettere med ritt som er i en runde enn når man skal sykle samme runden flere ganger. Målet var å starte litt kontrollert, fullføre og prøve å kjøre tre jevne runder.

(c) Henrik J.Kippernes, flere bilder på http://www.terrengsykkel.no/Telex/Bildereportasje-Helgoeyatraakket

Starten gikk og jeg hadde plassert meg litt bak i det sterke startfeltet. inn på første stiparti merket jeg at jeg burde ha gitt litt mer for å ha ligget lenger fremme, da jeg syntes det gikk sakte her, men uavhengig av det er dette et ritt hvor man tjener lite på å ligge i gruppe, og det er en kamp mot seg selv. Følte jeg kjørte kontrollert og koste meg på første runden. Ble veldig overrasket på toppen før vi skulle ned hoppbakken, da Gunn, Morten og Joep sto der og heiet. og tok bilder (her er noen fra de to første rundene).

Ved runding følte jeg første runde var godkjent, drikke og gelinntak var fokus og inntatt som planlagt. Etter de første stipartiene begynte imidlertidig korsryggen å merke den anspente syklingen, med «jukking» i bratte kneiker og røttene langs Mjøsa. Plutselig hørte jeg, «Gratulerer med dagen a, Roar», fra en rytter bak meg, Rødsbakken hadde også kommet opp. Det gikk da jevnt bak dieselgamping fra Rena på grusveiene. Karret meg til langesonen for andre gang, nok en etappe fullført, med ny flaske og oppmuntrende ord også fra Fredheim og Buer Johansen. Morsomt med så mye kjentsfolk i løypa. Bryte IL er noe jeg ikke liker, og ville heller ikke idag bli medlem der. SKAL fullføre.

Etter siste runding på stadion følte jeg at jeg kviknet litt til igjen, om det var fordi dempoet hadde dalt, eller om det var XX-force gelen fra Nutrixxion er ikke godt å si. Følte syklet sakte på flatene, men kunne male på det jevne i motbakkene. Ikke noe toppfart, men jevnt dur. Dette ble derfor fokuset på siste runden, da var det ihvertfall ikke i tankene å bryte. Mindre folk i løypa, og bare seg selv å jobbe med inn mot mål. Siste delmål og siste gang superlanger Eastberg utførte sin eminente langeteknikk.

Over Eiksberget siste gang øynet jeg også ryggen til en rytter, og tenkte at han skal jeg prøve å ta igjen. Fikk bra fart på grusveiene og ned jordet siste gang. Gampet på på asfalten mot Skurven og var oppi ryggen på han inn på furunålsstiene på stadion. Lå bak til vi kom ut på gresset og prøvde meg på en spurt siste 100m. Tok spurten 🙂

Det var med andre ord et vellykket bursdagsritt. Fine forhold, tre beinharde runder gjennomført og jeg kom heller ikke sist. Ble nr 27 av 47 startende i NC elite herrer, hvor jeg hadde ni fullførende og ni DNFer bak meg. Sluttid 3.38.29 og runder på ca 1.14 (inkl startloop), 1.11 og 1.13