okt 01

Merida MTB Marathon Hillerød – 103 km og mengder med flytstier

Da Vidar brakk armen tidlig i sommer var han gira på å forlenge sesongen litt, og lurte på om jeg ville bli med til Hillerød utenfor København å sykle et langt ritt med mye stier. Hege var som vanlig positiv til dette så påmelding og booking av rom på Danhostel Hillerød ble gjort.

Onsdag før avreise hadde Vidar og jeg en siste hardøkt før søndagens ritt. VI kjørte en klassisk 4x4min med trøkk og fart. Begge klaget med en gang på vonde bein og stinne lår, i tillegg til at jeg hadde mye lavere puls enn jeg pleier. 16 min dragtid, hvor kun 3 min var sone 4 og 11 min sone 3, er ikke dagligdags for meg. Vidar var i tillegg groggy i fryktet forkjølse.

Allerede tidlig dagen etter fikk jeg beskjed om at han var blitt skikkelig forkjøla, så jeg måtte se om jeg fant noen andre å reise nedover med, reise alene eller bli hjemme. Hadde kjøpt inn nytt Maxxis Ikon Exc Exo 2.2 og trålet Oslo etter mer guffe tidligere i uken, så var lite lysten på å bli hjemme. Hadde muligheten til å bli med Øysten Skoglund og Kalle med danskebåten over og bil hjem, men var lite giret på harrybåten. Tok kontakt med Martin Haugo og avtalte samkjøring med han og Thomas Engelsgjerd.

Fredag formiddag reiste jeg til Oslo for å plukke opp Martin. Vi tok en liten lunsjvisp om Tryvann for å lea beina litt før den lange bilturen videre. Kl 17 var vi i Halden for å plukke opp Thomas og cruiset videre nedover raske, fine svenske veier. Ca kl 21 var vi i Helsingborg og tok første ferge over til Helsingør, før den siste halvtimen i bil til Hillerød ble gjennomført. Slapp av Martin og Thomas på Hotell Hillerød og var selv på plass på hostel Hillerød litt over kl 22.

Fine senger og en god natt søvn på et rom i helt standard kvalitet, frokost og vi var klare for litt sykling i morgendagens rittrase. Møtte Martin og Thomas ved start, så skulle vi sykle første terrengdelen.

Frederiksborg

Frederiksborg

Ute i skogen var vi i ekstase og storkoste oss, for noen sinnsyke flytstier. På grusstrekkene imellom stiene kjørte vi 5-6 vekkedrag og beina mine føltes bedre enn de hadde gjort på lenge. Følte det var trøkk på smådragene, så var det bare å vente å se om det holdt mer enn de 30-60 sekunderne vi kjørte drag. Det ble en lengre tur enn jeg pleier dagen før ritt, på hele over 2,5t, så var litt spent på hvordan det ville slå ut dagen etter også.

Mens vi var ute hadde også de  andre fra Gjøvik kommet over med harrybåten. På kvelden var det en tur inn til sentrum for å finne noe ålreit karborik mat. Det ble en liten restaurant i som så ut til å ha mye trafikk. Bestilte en pizza av typen «deep dish», noe som viste seg å være av det store tunge slaget, veide sikkert 2kg. Klarte for en gangs skyld ikke å spise opp all maten jeg ble servert. Håpe det ikke ble for mye i magen til dagen etter.

Deep dish pizza

Deep dish pizza

Klokkken 06.15 søndag morgen stog jeg opp, pakket det siste i bilen og møtte Martin og Thomas på deres hotell for frokost kl 7, rittstart var så tidlig som kl 9. De vanlige og mange turene på do gikk sin gang. Oppvarmingen ble to stigningsdrag på 4 min og totalt ca 30 min trilliing, luktet bare på høy sone 2 på oppvarmingen, selv om beina hadde tatt i bra.

20 min før start trillet vi mot startbåsen som vi da så var smekkfull. Prøvde å komme oss litt frem i boksen, men måtte bare stille oss inn i mengden. Her var det bare å sko seg på en hard start og trøkk for å komme seg frem i feltet før det smalet inn på stier. Vi tre stod ganske samlet og fulgte hverandre på rekke i forseringene. Litt texaskjøring og jeg var oppe på ca 40-45 plass før stiene begynte. Ikke optimalt da det her sprakk opp, men heller ikke mye å gjøre med.

Ble sittende innover første skogen, «Store Dyrehave», med 8-9 stykker. Vi kjørte bra sammen på grusstrekkene, og med unntak av en cowboy som hele tiden skulle forbi på stiene, så var det snill og fin kjøring på rekke. Disse stiene hadde vi syklet dagen før, og var forberedt på et par gjørmehull og syntes ellers jeg fant flyten og det gikk greit.
Video

Var spent de resterende stiene. De var helt sinnsyke. Satt bare som et eneste stort glis da stiene buktet seg i doserte svinger, små kneiker og  raske fine singeltracks. Disse var kun avbrutt av kortere strekker på grus eller skogsveier, med veldig mange skarpe svinger på 90-180 grader. Med andre ord mye fartsøkninger og kneiker som dro krefter. Noe også løype og profil viser her:
MTB Marathon Hillerod 2014
Etter 5-6 mil skrelte det av folk i gruppa vår som var ca 8-10 mann, noen datt av og to stykker klarte å sykle fra. Da satt vi igjen tre stykker, en svenske, en danske og jeg. Svensken begynte å snakke om de klassiske vitsene underveis også 🙂 Ute i skogen etter ca 7 mil, kom det en kjent  kjedelig lyd. PSSSHHHHHTT, sa det i bakdekket og guffe sprutet oppover leggen min. Denne lyden ble jeg kjent med flere ganger… Håpet bare det skulle holde inn, da jeg ikke hadde lyst til å slippe de jeg syklet med. Vi syklet sammen resten av rittet. Etter ca 9 mil tok vi også igjen de to som hadde kommet ifra tidligere, og vi rykket forbi de så de ikke fikk henge på.
Video

Siste mila tauet jeg mye på de to andre, og fikk kudoser og klapp på skuldra mot slutten. Litt skuffet over at de klappet meg på skuldre og sa det var bra kjørt, før de spurtet siste 200 metrene, men det er jo også en del av gamet. I mål var dekket nesten flatt, med ca 10-12 psi igjen, og etter dusjen var det helt på felgen. Lucky me 🙂
Med fare for lite drikke prøvde jeg å «rasjonere» litt på de to flaskene jeg hadde, en liten og en stor. Fikk tak i et lite krus med vann på hver av de tre drikkestasjonene, som det sikkert var igjen en halv desiliter i bare… I etterkant burde jeg nok hatt en ekstra flaske på ryggen siden jeg ikke hadde langing.

Totalt ble det da rittid på 3.58.10 og en 14.plass totalt på meg, ca 20 min bak Justesen som vant suverent 7 minutter foran nr 2. Jeg ble nest beste nordmann bak Martin Haugo som kom på 7.plass. Thomas var dessverre uheldig med 2 punkteringer. Øystein og Kalle storkoste seg på de danske stier og gjennomførte med stil og uten uhell.

Dette ble en knalltur, og dette rittet skal garantert prøves igjen 🙂

sep 15

«Debut» i Norgescup – NC Skarverittet

Reiste opp til hytta i Tisleidalen, Furuseth, fredag etter jobb. Bilen godt pakket med det som må til med bikkje, tre unger og sykkelritt i planene. Svigerfar og kone kom også opp denne kvelden. Digg å slappe av på hytta, men følte meg trøtt og slapp, men gjorde meg klar til morgendagens dyst.

Lørdag morgen var jeg fortsatt daff og trøtt, men rittmagen var på plass, så jeg tenkte ikke så mye mer over det. Vidar Mehl med familien dukket opp lørdag morgen litt over klokken ti. De satte igjen eldstejenta, så ho kunne leke med mine barn mens vi var på rtt. Britt-Line skulle som vanlig ivrig lange oss ved runding på Geilohallen 🙂

Vidar og jeg varmet opp med å besiktige de første 5-6 km av traseen, litt gjørmete kjerrevei etter ca 5 km kom til å bli der feltet ble strukket. På start stod det bare 23 ryttere, og de fleste sterke og kjente navn, ihvertfall for meg. Stilte meg opp i bakerste rekke, ikke nødvendig å ødelegge for de med ambisjoner om topp ti plassinger.

Ut fra start gikk det greit og som vi trodde var vi samlet til den våte kjerreveien. Her var det dessverre et par stykker foran meg som klønet, så alt stoppet opp, og rytterne foran forsvant. Så Martin Haugo litt foran meg og tenkte jeg fikk trå meg opp i den ryggen. Vel fremme på bakhjulet hans, var det noe jeg følte ikke stemte, så jeg la meg ut og syklet i jevnt tempo videre. Haugo var nok ikke i slag denne dagen, så måtte sikte meg inn på neste rygg. En CK Øst rytter, Jørgen Pettersen. Ut på asfalten og på stigningene dro jeg på jevnt og hadde lyke en stund, men tenkte det var lurt å vente på han. Følte ikke det var mye trøkk, men Pettersen signaliserte allikevel at det gikk fort nok på flatene. Jeg dro mye første timen, men Pettersen var sterk i de bratteste bakkene. Han hadde også mistet begge flaskene sine, men jeg ga fra meg min lille, da jeg hadde nok igjen i den store. King Cage er uvurderlig på terrengritt.

Opp fifty-fifty bakken, etter ca 35 km, merket jeg for alvor at dette ikke var dagen. Måtte gi luke til Pettersen oppover, men vi holdt allikevel sammen, da han ventet litt på meg her. Vi kjørte sammen, med meg endel bak på vei opp gamle Skurdalsveien første gang. Ryggen begynte virkelig å slå seg vrang i klatringene. Følte det løsnet litt på flata og nedover asfalten mot Skurdalen. Hjul og dekk trillet godt, og trillet til maksfart på 76 km/t.

Opp fra Dagali Oppvekstsenter begynte jeg å slite mer og mer. Ryggen smerten og beina ville ikke tråkke på puls i høy sone 3 lenger. Måtte slippe Pettersen mot toppen og inn på de nydelige høyfjellsstiene. Her var det mer steinete og myrete enn jeg hadde sett for meg før start, noe kanskje ryggen og veldig stakato stisykling bidro enda mer til. De som syklet NC her året før, snakket før start om at det bare var et grusritt, men det er absolutt lurt å benytte demper og dekk med volum her. Punkteringsfare var det liten tvil om at det var.

Tok etterhvert igjen Martin Andersen, som hadde tryna og slått hodet. Han trodde det var hjernerystelse, ble svimmel ved høy puls, men ville fullføre for å prøve å beholde tredjeplassen i NC sammenlagt. Bestemte meg da for å være med Martin et stykke for å se hvordan det gikk, istedenfor å bryte, som jeg da hadde i tankene mine. Visste jo at Britt-Line stod der med en flaske og gel til, i tillegg til at kjerringa hadde gitt meg klar beskjed om at DNF ikke var noe alternativ å komme hjem med.

Fortsatte et kvarters tid med Martin oppover gamle Skurdalsvei igjen. Det gikk så smått at pulsen viste sone 1 og lav 2, og fikk etterhvert beskjed fra Martin om å sykle på det inn mot mål. Klarte å øke farten så pulsen viste lav sone 3 i det minste, og fokuset var på å holde dette inn. Det var tungt siste 8-9 km rundt Ustedalsfjorden alene med skrikende rygg.

Kom i mål på tiden 3.36.23 og 16.plass av 23 startende. Jørgen Pettersen som jeg syklet lenge med, kom inn på 3.29 og plassen foran meg, så jeg tapte ingen plasseringer på å ta det med ro et lite stykke med Andersen. Selv om lange og harde ritt normalt gir lavere gjennomsnittpuls, var nok dette under pari for meg, med kun 82% i snitt…

Gledelig var det at Vidar fortsatte å vise god høstform, klarte å mobilisere og cruiset inn til 3.plass, sin beste plassering i norgescup terreng maraton. Grattis!

Håper på bedre bein og høstform i sesongavslutningen i Hillerød i Damark. Der venter MTB Marathon, 103 km med mye singeltrack 🙂

sep 01

Birkebeinerrittet 2014 – 2.50.59 :)

 

I år intet unntak, deltagelse i Norges største ritt, massemønstringne fra Rena til Lillehammer. Dette er det rittet folk snakker om og mange har som mål. Selv må jeg si det er det kjedeligste og «dyreste» rittet av de alle. Men det at alle snakker om det og så mange sykler det, gjør at det er dette som blir sesongens sammenligningsmål, man ser om man har fremgang og det er det alle kjenner til. I år hadde jeg før sesongen startet et mål om å kvalifisere meg til eliteklassen og elitestart. Dette mente jeg var realistisk og noe jeg burde være god nok for nå. Midtveis i sesongen var jeg godt innenfor de 300 beste på rankinglisten til Birkebeiner, men etterhvert som de større rittene kom på høsten falt jeg dessverre akkurat utenfor.

Hadde også sagt at jeg skulle sykle Ultrabirken dersom jeg ikke kvalifiserte meg til eliten, men jeg følte formen var bra og at jeg hadde hatt noe stang ut med blant annet punktering på Grenserittet. Bestemte meg derfor for at jeg skulle kjøre i aldersklasse og gi det jeg hadde så lenge jeg klarte.

Tirsdag før Birken var det som sagt VM rundbane master på Lillehammer, og dette hadde derfor fått fokuset frem til da. Dette gjorde nok at nerver og tanker ift Birken ble noe redusert, og jeg klarte å senke skuldrene mer følte jeg. Klarte jo til og med å sovne relativt greit fredagen før.

Kl 03.50 ringte vekkeklokken lørdag morgen, felles avreise fra Skysstasjonen på Gjøvik i minibuss kl 04.30. Sykkel, sekk og bag var klargjort kvelden før. Frokosten ble inntatt på veien til Rena og var som vanlig før Birken to dobbelaction med nugatti med farris til drikke. Sykkel var satt opp med Race King RaceSport 2.2 med tykke butylslanger, stiv gaffel og jeg hadde satt på 38T drev foran. Vekta på sykkelen stoppet da på 8.1 kg.

Framme på Rena litt over en time før start, og tok meg tid til «bare» to dobesøk. På Rena var det overskyet og litt grått, ca 10 grader og ingen nedbør. Alle var lettet over at det yret som var spådd ikke så ut til å komme. Syklet med kort shorts, Craft super t-skjorte med windstopper, trøye og lange armer. Syklet bort til bagasjedroppen og gjorde klar så jeg hadde 30 min til oppvarming før jeg gikk til startslusen ca et kvarter før start.

Fikk varmet opp greit, kjørte noen korte stigningsdrag på 30-45 sekunder i bakke, og trillet bort til startslusa med Hans Ivar Festad. Vi klarte å snike oss inn fra siden i front, hvor det var flere ansikt vi kjente. Her var også de vi trodde vi kom til å sykle sammen med over fjellet, blant annet en trio fra Lillehammer med brødrene Jevnesveen og Eivind Opsahl.
Birkebeinerrennet 2014 startUt fra start gikk det greit, og jeg tok et lite jafs for å posisjonere meg i front på de to kritiske stedene, under undergangen og ved 90-graderssvingen før det går opp mot Skramstad. Dette gikk veldig bra, og godt å ikke ligge midt i klynga med skubbing, hekting, dytting og fare for uhell. Oppover mot Skramstad synes jeg det gikk veldig greit. Følte ikke det gikk på grensa, og følte til tider at det kanskje gikk litt sakte. Passerte Skramstad på 29.57. Tenkte bare at dette er fint, ikke stresse, for det kommer til å gå fort nok fra Djuposet og i terrengpartiet.

Ned mot Djuposet lå jeg vel i posisjon 8-10, det gikk styggfort nedover, og kom meg greit til gåbakken. Der ble det for en gangs skyld gått fort, og ikke løpt. Dette passet meg bra, da jeg fort blir veldig stiv. Pulsen var høy selv om man går fort, og det var bare å forsere de vi tok igjen, somm gudskjelov holdt seg til høyre stort sett. Kastet oss på sykkelen så snart sjansen bød seg, og tråkket oppover. Første halvdel gikk greit, men det ble vanskeligere å holde hjulet til Festad og de andre ettersom vi tok igjen større grupper som vi måtte forbi. Dette gjorde at det etterhvert ble luke til de 5-6 første.

Ut av terrengpartiet med Vegar Jevnesveen på hjul så vi de andre nesten 100 meter lengre fram. Satte meg til rette og forsikret meg om at Vegar lå på hjul, og kjørte oss ganske raskt opp i ryggen på de andre igjen. Dette kostet nok mer enn jeg følte, men man må ta noen magadrag om man skal ha en fair sjanse til å være med over. Derfra satte vi igang rulle, og det gikk til tider styggfort innover mot Bringbu, så jeg lå på over 190 i puls innover i rulla. Strava viser at vi hadde veldig rask tid fra Skramstad til Bringbu (10.plass på segmentet før eliten startet, og da er alle tidligere år som er registrert med). Passerte Bringbu på 57.46.

Etter Bringbu tok vi igjen en stor gruppe fra pulje 3, og her satt KLUBB-kompis Lindstad. Han og mange andre hang seg da på oss, og det ble etterhvert vanskeligere å kjøre rulle. Vi hadde ett langt tog bak oss som hang på. Ved passering av store grupper innover fjellet var fokuset på å holde sammen og ikke miste de jeg hadde kjørt sammen med fra start. Tok også igjen Geir Nysveen som hadde hatt uhell tidlig i rittet. Han var en jeg har syklet med blant annet på Grenserittet, så jeg visste at han kom til å være med å bidre.

Festad var sterk innover fjellet, sammen med en som hadde Foss sykler. Passerte Kvarstad på 1.37.09. Ved Rosinbakken klarte disse to nevnte å sykle fra oss andre. De hadde rett og slett mer krutt. Kjørte opp Rosinbakken i det tempoet jeg klarte der og da, og var da sammen med Vegar, Geir og Eivind, og en lang hale bak oss…

Over toppen så vi at de to som kom fra oss ikke hadde klart å holde sammen, og dermed skjønte vi at vi kom til å ta de igjen innover mot Storåsen og ned fra Sjusjøen. Passerte Storåsen på 2.17.42, og med skjemaet til 2.55 i hodet, ante jeg et håp om å komme under 2.50.

Nedover fra Sjusjøen gikk det styggfort på asfalten. Så fort at man ikke får syklet forbi, da luftmotsanden er større enn jeg har utveksling til. Lå greit plassert med ca 10 stk foran meg, og rett før vi svinger inn mot kanalen, avventet jeg bremsingen og smatt forbi slik at jeg kom inn på grusen i andreposisjon. Sammen innover grusen med Lillehammerduoen gikk det fort, og vi klarte å holde den lange rekka bak oss…

Nedover Sjøsetervegen var vi altfor mange og tok igjen ei stor gruppe. Dette skaper som vanlig mye kaos og cowboykjøring. Vi fra pulje 4 og Geir klarte å komme oss i front og kontrollerte idet vi svingen inn på Birkebeinerstadion. Mye bedre innkjøring på Birkebeinerstadion i år, da vi slapp unna to skarpe svinger på løsere underlag.

Nedover på asfalten og inn i Ballettbakken gikk det fort men kontrollert, og jeg la meg bakerst i gruppa med sikringsmargin til de foran. Ofrer ikke liv og helse når man uansett er sikra ei god tid og målene er oppnådd. I mål var vi fra pulje 4 da henholdsvis nr 1-5 i M30-34, jeg på 2.50.59, og tida vår ble kunn slått av Lars Berger, som imponerte med solokjøring fra pulje 5 på 2.49. Dette var da før eliten hadde kjørt.

Fornøyde gutter i mål, Hans Ivar Festad til venstre.
Birkebeinerrennet 2014 i målVed avreise Lillehammer og demontering av framhjul ser jeg til min store lettelse at jeg har hatt bra flaks allikevel. Rift i framhjulet så slangen tyter ut 🙂
Birkebeinerrennet 2014 freamdekkStrava viser en snittfart på 32.1 km/t, snittpuls på 185/86% og makspuls på 199. Ikke like høy puls og O2-trasee som VM, men låra blir mer mørna av grusbankinga.

Må også gratulere Vidar Mehl med mye tv-tid og 6.plass i menn elite. Rått comeback etter skaden.

aug 27

VM Master M30-34 XCO/Rundbane Lillehammer

Etter mye spenning i kroppen var det omsider kommet til VM-dagen. VM Master(vetaran) M30-34, ja man kan tydeligvis an å være veteran selv om man er i 30-åra. VM høres fryktelig svært ut, og det ga en voldsom spenning i kroppen. Tro det eller ei, men flere dobesøk enn jeg pleier å ha i forkant. Ja, det går an… Hjalp ikke mindre på at så mange venner, kjente, kollegaer og tidligere kollegaer tok turen for å se på og heie.

Christer Svingen og Øystein Skoglund sa de gjerne ville hjelpe meg under rittet, og plasserte seg ut i hver sin tekniske sone med drikkeflasker, gel, verktøy og et hjulsett hver. Må si det var mer «klubbritt»-preg over stemningen på stadion. Lite folk og forsåvidt ganske dødt, det på tross av at M35-39 faktisk foregikk når vi kom. Litt stolt av at gjengen som kom for å se på meg da faktisk sikkert doblet tilskuertallet.

Startrekkefølgen var tydeligvis at nasjonale mestere stiller først, deretter valgte de startnummerrekkefølgen. De sa startnummer var gitt ut ifra når vi meldte oss på, noe få egentlig skjønte noe av. Lite visste jeg om mine utenlandske konkurrenter, men jeg hadde som mål å ikke komme sist, ikke bli tatt igjen og ikke minst å fullføre.
Start Start
Ut fra start gikk det rett i bakke og inn i et par stipartier jeg visste det ville bli kø. Visste dette var en beinhard løype med mye teknisk og endel klatrepartier, så jeg tok det med ro og var nest sist inn i første parti.


Tok raskt et par-tre stk før neste og klatret oppover etterhvert som det ble mer teknisk. Merket det var godt å kjenne sporvalg og trasee såpass godt som jeg gjorde etter å ha hatt tre turer oppover for rekognogsering og trening. Var innenfor topp 10 og veldig fornøyd med rittet så langt tross kontrollert åpning.
047Inn i terrenget før hoppet kom jeg bak en som trynet, og dette medførte at jeg sklei og veltet.  I velten ble styret skeivt og girøret fikk en trøkk innover. Kastet meg på sykkelen igjen og over hoppet. Idet jeg skulle gire i neste kneik, smatt kjedet på innsiden av kassetten og kilte seg fast. Det ble full stopp og litt røsling for å få det frem igjen. Tapte noen plasser og litt tid, men gøtset på. Merket jeg var litt oppgitt over dette, og hadde litt lyst til å gi meg. Ikke moro å gire varsomt og småknote med girvalg i litt over to runder til. Men det er VM, og fullføre hadde jeg bestemt meg for.
046 054 057 059
De neste tekniske elementene gikk som en drøm, mens klatringen til toppen i skiløypa var tung. Nedover fra toppen dundret jeg forbi folk med fulldempere og storkoste meg. Partiet i skogen fra stadion og inn til runding var kun singeltrack og masse gjørme, steiner og røtter. Her var det helt klart fordel å ha fulldemper. Selv om jeg hadde øyekontakt med folk inn i skogen, seig de fra i dette partiet.


Klarte å ta innpå folk igjen når vi begynte på klatringene og de tekniske partiene igjen. Så ned på pulsen, og så jeg hadde 192 i snittpuls, men beina føltes bra. Pulsen er bare et forholdstall, driter i hva den viser på ritt 🙂

065 066 067 068

Hoppet

Hoppet

Ved passering av ryttere og stemningen blant rytterne var veldig blid og positiv, norske som utenlandske. Dette var veldig stas og ga en fin atmosfære når vi tråkket rundt i løypa. Traseen var beinhard og skilte veldig mye på deltagerne. De to i tet var i en klasse for seg, og noe sier meg at de har syklet på veldig høyt nivå tidligere.

Etter runding

Etter runding

Fortsattte å kjøre mitt tempo og klarte å holde avstanden noenlunde på sisterunden også, og følte det gikk ganske bra i de tekniske partiene på tross av at man begynte å bli bra sliten og mindre konsentrert. Siste halvdel av siste runden følte jeg jeg holdt bra fart og avstanden til mannen bak økte.


Ble hele tiden pushet frem av kjentfolk som stod på forskjellige steder i løypa. Følte egentlig at jeg bare fikk ro til å drikke inn mot runding. Da ble det to gel og endel drikke der pr runde. Gikk allikevel ikke tom eller slet med dehydrering følte jeg.

Kom i mål til en 12.plass av 20 startende og 16 som fullførte, ca 15 min bak vinneren. Ser på strava at jeg har hatt rundetider på henholdsvis 30.42, 33.10 og 32. 32, og at jeg hadde en bevegelsestid som tilsvarer 10.plass.

STOR takk til støtteapparat med Christer Svingen og Øystein Skoglund, samt alle oppmøtte som heiet, tok bilder og pushet meg fram i traseen!!

aug 18

Kongerittet

Lørdag 16.aug var det klart for nok et ritt, morsomt å sykle om dagen og heldig som får lov av kone og barn å være med på så mange ritt og aktiviteter. Reiste til Nannestad med klubbkompis Rønne, som debuterte på terrengritt idag 🙂 Sykkelen min var satt opp med stiv gaffel og Race King RS 2.2 med slanger. Målet var å gi jernet så lenge det varte, i håp om en god plassering og ikke minst god trening. På start så jeg raskt at nivået var høyere enn antatt, med mange fra Lillehammer elite, Cityride ryttere som Håkon Austad, Martin Andersen, Jon Kristian Svaland og sjefen sjøl Rune Høydahl, i tillegg til Festad, Tokerud, Tom Larsen og Lars Ove Thoresen.

Ut fra start ble det et stort felt, men altfor mange ryttere i eliteklassen. Mye knuffing og farlige nestensituasjoner. Prøvde å posisjonere meg for å unngå uhell, men ble hele tiden trøkt tilbake av mange som trengte seg fremover. Inn på grusen ble det etterhvart satt litt fart over kneiker og feltet strakk seg litt. Over ei kneik, veltet Martin Andersen foran meg, jeg klarte ikke å svinge unna pga ryttere på alle kanter og gikk over Martin og sykkelen hans. Måtte rette opp igjen styret mitt og kastet meg på igjen. Et lite magadrag så var jeg oppe og fremme med teten igjen gudskjelov.

Litt usikker på eksakt hvor i traseen, men det skilte seg etterhvert ut slik at det ble luke frem til en tetgruppe. Rødsbakken lå i front av gruppa vår ei lita stund, men så at avstanden frem var stabil på ca 50m. Jeg gikk da fram og klarte å taue oss opp igjen til teten. Fikk mye kudos for dette i etterkant, men det kostet krefter. Samtidig så gjorde dette at vi hang med lenger.
Kongerittet 2014
Etter vel 28-30km kom endel ryttere fra i tet over en bakke og luka ble nok fort på en 30-40 sekunder. Vi ble sittende en 6-8 mann å samkjøre i bra fart innover og kunne etterhvert skimte Tokerud og en til lenger fremme. Vi klarte å samarbeide slik at vi tok de igjen, og jammen klarte ikke vi da etterpå å samarbeide så vi kjørte inn igjen gjengen i tet før det var godt 4 mil. Så ved passering 45km var vi samlet 15-20 stk i front.

Siste bratte kneika fra 49-53km ble avgjørende ift hvordan resultatene ble. Etter et par tettinger av luker og mye har kjøring merket jeg at jeg var på felgen. Klarte akkurat å karre meg over toppen i gruppa på 9 mann, og hang på inn mot mål. De siste 14 km gikk fort med mye gamping. Vi klarte etterhvert å samarbeide bra, og kjøre fin rulle. Kunne ofte skimte den hvite RGSK ryggen til Tokerud foran oss. Inn mot mål ble det ladet for spurt, prøvde de lille jeg hadde i noen få meter, så var det helt stopp. Trillet inn til 17.plass og sist i gruppa. 44 sekunder bak Tokerud og 1.20 bak vinneren. Godt nøgd med resultatet, tyning av beina og mange sterke navn foran meg på resultatlista.