aug 18

Åslendet GP

Onsdag var det klart for det årlige lokale temporittet på MTB, Åslendet GP. Sykkelen var satt opp med stiv gaffel og Schwalbe Thunder Burt med slange.

Ifjor startet Tokerud ett minutt bak meg, og tok meg igjen ved lefsebakeriet. I år startet han halvannet minutt bak meg, og jeg hadde som mål og håp om å holde han bak meg til rundkjøringa ved Haug.

Starten gikk og jeg følte jeg fikk bra trøkk bort mot Bråstad, kjørte bra kontrollert på 87-88% puls opp til Kastad, og følte det hadde gått raskt dit. Hadde passert fem ryttere som startet før meg, før toppen. Svingte inn Åslendet på 9.26 ifølge strava-tidene, noe som faktisk ble raskeste tid på det strekket under rittet og KOM.
Åslendet GP 2014
Innover Åslendet følte jeg det gikk smått, men koblet av med å ta en gel og fokuserte på å holde jevn puls. Tok igjen en rytter i ny og ne, tittet meg bak etterhvert som jeg nærmet meg Glæstad, men så ingen Tokerud i speilet. Fikk en bra sving, og trøkka til opp kneika over mot Haug. Ned mot rundkjøring hadde jeg fokus på å holde bra fart, slik at jeg kunne få med meg noe ut av rundkjøringa. Men i utgangen av rundkjøringa sklir forhjulet og jeg dunker i asfalten. Litt for høy fart, brå sving.. Reiser meg opp igjen ved siden av Brobakken som var løypevakt, rettet opp styret som fluktet med framhjulet og tro på videre. Rød skinke, albue, knær og ødelagt NY sykkelbukse. Prøvde å holde fokus på tråkket og holde pulsen jevnt høy 86-88% over kulene og bortover flatene mot Øverby.

Innkjøringen under undergangen visste jeg var grusete og glatt, samtidig som jeg var reservert etter første fallet. Tok det derfor pent til jeg var under bein, og prøvde å trå på nedover skiløypa. Stiv gaffel og litt reservert, men kjørte det jeg klarte følte jeg. I mål på tiden 46.00, 4.plass og ikke ble jeg tatt igjen 🙂

Resultater(link):
1. Oddvin Offigstad 44.24
2. Bjørn Erik Tokerud 44.53
3. Marius Jevnesveen 44.56
4. Roar Sollie 46.00
5. Eivind Gjørven Opsahl 47.16

aug 11

BMC 1814-rittet

Etter punktering på Grenserittet, med Schwalbe Thunder Burt slangeløst, bestemte jeg meg tidlig i uken for å sykle BMC 1814-rittet. Gikk til innkjøp av Race King RaceSport 2.2 og skikkelige butylslanger. Denne gangen skulle ikke punktering ødelegge for resultatet og gode bein.

Håpet beina var i god stand på rittdagen, etter å ha fulgt anbefalt opplegg fra Beitmyren. Alltid litt usikker under oppvarming og før start, men stilte meg opp i andre rekke i oppstillingsbåsen. Ut fra start var det en liten sløyfe på stadion med gress og grus, før det gikk inn i lysløypa og videre ut på asfalten. Prøvde her å posisjonere meg godt, noe jeg klarte, og dette gjorde at jeg sparte endel krefter når vi kom ut på asfalten.

Da vi svingte av asfalte og opp et par små korte grusknekkere, klarte jeg å komme meg frem i god posisjon innover grusen. VIlle gjerne være med i front og henge på de beste så lenge som mulig. Var litt usikker på når det første, og forsåvidt siste, terrengpartiet kom, men hadde litt flaks og lå som nr tre idet vi svingte inn på singletracken rett bak klubbkompis Bergstrøm. Da han knotet litt i starten, klarte jeg å komme meg forbi, fikk en luke og kunne bare kontrollert sykle gjennom skogen med steiner og røtter, vel bevisst om at Fagerli og resten var bak meg. Ut på grusen som nr to, med god luke frem og tilbake. Ventet bare på at Fagerli skulle ta meg igjen, så vi kunne samarbeide og sykle inn mannen i front. Dette gikk som planlagt, og jeg lå greit på hjulet til Fagerli 🙂

Etterhvert som grusbakkene kom, dvs jeg ventet på de lange som det ifølge profilen så ut til å være, ble feltet strukket og tetgruppa ble mindre. Tøyde strikken et tre-fire ganger, før jeg fant det for godt og slapp meg ned til gruppen bak. Da syklet Fagerli og tre andre videre. VI satt da igjen fem stykker, deriblant klubbkompis Festad og to Renagutter, som samarbeidet bra. En fra frontgruppa falt av og en klarte å komme opp bakfra, så vi var syv stykker som syklet sammen siste halvdel. Etter ca 3 mil var vi bare 15-20 sek bak tetgruppa, men klarte dessverre ikke å komme helt opp.

Festad og jeg lå mye i front og bidro bra i bakker, både oppover og nedover, og duoen fra Rena gampa bra på flatene. Følte Race King og hjula mine trillet veldig bra, og koste meg i front der det gikk nedover 🙂 Eneste som gnagde meg veldig siste 2 mila var at jeg hadde mistet min Garmin 810. Ser ut til at strikken har vært morken siden hele festet og garminen var borte.

Ut på asfalten ble det klart at det kom til å bli spurting om plassene. Følte jeg la meg godt til i tredjeposisjon inn på stadion, hvor vi skulle over to kneiker. Tro til i siste kneika og klarte å gå forbi den ene, samt holde de andre bak meg. Litt skuffet over hvor tafatt Rye-rytteren som vant spurten var underveis i rittet, men det er en del av gamet.

Dette holdt da til 5.plass totalt, ca 2.20 bak Fagerli som vant, og jaggu fikk jeg ikke 400 kr i pengepremie. Cash is king 😉
Stor takk til løypemannskapet som fant igjen min Garmin under opprydning etter rittet!

aug 05

Grenserittet – kamikazestart og punktering

Tradisjonen tro var det også i år Strömstad Spa & Resort som tok imot de fleste fra RGSK.  På tross av at det er dårlig med aircondition og altfor varme rom, ser det ut til at vi havner hit vært år. Årets sykkelbuffè var dog knallbra 🙂 Samkjørte og delte rom med klubbkompis Morten Schnell, noe som var helt suverent og fungerte glimrende.

Grenserittet er det av de store rittene med veldig god stemning, både blant deltagere og ikke minst publikum langs løypa. Hadde satt opp Rocket Ron foran og Thunder Burt bak, begge slangeløst, og kjørte med 36T drev.
sportograf-52461581
Stilte meg opp midt i eliteklassen, med respekt for starten som alltid er kaotisk. I år var det fra arrangørens side gjort tiltak ved filming av starten og advarsler om diskvalifisering dersom man krysset motsatt kjørefelt. For å unngå dette hadde det arrangøren gjort noe så dumt som å sette opp monsterkjegler som delere på gulstripa. Dette medførte i at folk kræsjet i disse, det flagret kjegler og ryttere en stund. Liten tvil om at denne veien burde vært sperret for biltrafikk, slik at vi kunne ha «fri flyt» istedet. Et annet alternativ er å endre starten, om mulig, slik at man klarer å strekke feltet mer før terreng og krappe svinger.

Inn på grusen lå jeg derfor helt bakerst i feltet, ville ikke risikere liv og helse her, da fikk det heller bli dårligere sluttid. Prøvde å kjøre meg opp innover gruskneikene og når vi etterhvert kom ut av første terrengparti, var vi ei stor gruppe på ca 40 mann. Her lå jeg til min store overraskelse i front og kontrollerte sammen med Geir Nysveen, noe vi skulle gjøre lenge. Innover i traseen ble det etterhvert tynnet ut av folk, men det var hele tiden kun 3-5 av oss som gjorde jobben.


Syntes det til tide gikk sakte, og var irritert over folk som tro på, la seg i front og begynte å ta til seg mat og drikke. I eliteklasse burde man vite at dette gjøres ikke i front. I tillegg var det skuffende liten vilje til å holde farten oppe i lettere partier og nedover, så da ble det til at jeg la meg i front. Dette bidro også til at faren for uhell var mindre. Så av og til at folk kjørte ut eller forårsaket farlige situasjoner bak meg.


Etter ca 60 km kjenner jeg til min store skuffelse at bakdekket begynner å slingre, og lufta gikk sakte men sikkert ut. Måtte derfor kaste meg til side og prøve guffeboksen. Denne fikk jeg ikke til å fungere, virket helt tett, så jeg klemte på med luftpatron og kjørte videre. Mistet da den fine gruppen og fortsatte i ensom majestet i 10 km. Ble da tatt igjen av nok en gruppe med blant annet Even Antonsen, og ble med de. Men det ble bare et noen km før jeg måtte fylle luft igjen. Da ble slengte jeg meg med neste gruppe med Kjell Karlsen noen km til, men rett etter colabakken måtte jeg ta en siste påfyll av luft før jeg fikk karret meg til mål.


Hadde avtalt langing med Britt-Line Mehl og samboeren til Beitmyren, noe som fungerte optimal. Takk til dere for at jeg slapp å bekymre meg for næring underveis 🙂

I ettertid har jeg lært at man må velge sikrere dekk. Det er mange som har punktert på Rocket Ron og Thunder Burt i år, og Thunder Burt spesielt, da de er ekstremt tynne og lette. Etter å ha tatt av dekket ser jeg jo at det har vært småhull i hele rullebana. På terrengsykkelforumet refererer også et par andre til at det samme skjedde med de på samme sted, så det må ha vært skarp grus eller småglass. Med mer knaster i rullebana hadde nok dette vært unngått.

Frem mot neste ritt forsøker jeg helt nye dekk. Back to basics, 4 år siden jeg kjørte 26″ med Race King 2.2, så jeg har nå kjøpt inn Race King RaceSport 2.2 og panserslanger til neste ritt, som blir BMC 1814 rittet på Eidsvoll/Hurdal til helgen.

aug 04

Ferietrening, ritt og aktiviteter

Ferien var bra fyllt opp av planer og aktiviteter. Etter at unga kom hjem fra besøk hos bestemor i Trondheim, reiste vi på hytta i Tisleidalen (Furuseth). Her ble det mye aktiviteter med fisking, turer, bading og sykling.


Hadde lagt opp til ei bra mengdetreningsuke og hadde tatt med landeveissykkel for å prøve meg på 6.etappe av Tour de Hallingdal. Da ble det en fin hardøkt med fellesstart og sykling i eget tempo opp til Solseter, 9 km med 6,2 % stigning i snitt. Link til info: http://www.tourdehallingdal.no/www/etappene/etappe-6/ Det var varmt så det ble bading med unga først på dagen.

Syklet i eget tempo på terskel oppover, og må si meg fornøyd med hardøkta. Morsomt og uvant økt.

Uken etter ble det litt lettere trening og kortere økter. Onsdag ble jeg invitert med på intervalløkt med Eivind Fosheim nede i Røn. Knallfine 4 minuttersdrag med tilhørende omvisning i bygda. Dette var siste hardøkt før Valdresrittet.

Valdresrittet
Lørdag reiste vi alle til Sekskanten og Vaset for å delta i Valdresrittet. Unga syklet barnerittet mens jeg var ute og tråkket innover fjellheimen.
Valdresritte4_2014_barn
Valdresrittet er som alltid tungt innover grusveiene, og man prøver å bite seg fast så lenge man klarer. Etter litt frem og tilbake var jeg oppe på halen av tetgruppa rett før vi svingte inn i første terrengparti. Innover terrengpartiet fant jeg aldri flyten, og småknotet i tillegg til at beina var småsure etter grusbankinga. Kom ut av terrengpartiet, så vi etterhvert var 4-5 mann som kunne samarbeide langs Syndin. Nermoen fra Etnedal var sterk og dro mye.  Formen var nok ikke på topp denne dagen, beina slitne og varmt i været. Hadde mer enn nok med å være med, men prøvde å bidra når det var min tur. Vi var stort sett samlet helt inn til mål. Ingen tekniske uhell, fint vær og knallfin natur. Fjellvannene lå som speil i fjellheimen.


Det holdt til en 14.plass i eliteklassa og sluttid på 1.45.22.

Skagerrakrittet
Onsdag etter Valdresrittet reiste vi med Vidar Mehl og familie til Arendal. Planen var bading, dyreparken og Skagerrakrittet. Det ble et VELDIG varmt opphold i Arendal, i kjempefint hus og kort vei til stranda.


Hånda til Vidar var ikke 100%, og med de tekniske stiene utenfor Arendal, stod han av Skagerrakrittet.  Et ritt med mye fin teknisk sti bestående av to runder på 32 km.Oppladning til rittet med bading og to dager i Dyreparken, var ikke akkurat optimalt. Med godt over 30 grader og kabelsatan-bein skjønte jeg at dette ble tungt. Prøvde å tenke positivt og ta det som ei god treningsøkt, da jeg sjelden fungerer noe særlig i varmen.
Skagerrakrittet 2014_1Skagerrakrittet 2014_4
Det gikk fort innover grusen i starten, men vi var raskt inn på tekniske og morsomme stier. Lå sammen med tre andre og syklet i rett tempo følte jeg. Akkurat i det vi tok igjen Thomas Morgan Knutsen, klarte jeg på klønete vis å tryne ved å skli på kongler i en sving. Prøvde iherdig å sykle meg opp igjen i gruppa, men da møtte jeg straks veggen. Lufta stod stille, sola steikte og jeg så blinking. Da var det bare å drikke godt og samle seg inn til runding. Der stod gudskjelov Vidar med en ny drikkeflaske, jeg var helt ferdig.


Fikk klar beskjed fra Vidar om å trø på, de var ikke langt foran. Opp de samme grusbakkene i starten, følte jeg det stod helt stille. Her er det bare å bryte tenkte jeg, men akkurat i det jeg skulle til å snu hørte jeg Vidar rope. Vidar kom opp på sida, spylte meg i hode og nakken med vann og ga meg en peptalk. Hadde ikke det skjedd hadde det nok blitt DNF. Kjørte på videre innover de fine stiene og fikk grei flyt, noe mer enn sone 3 puls var det bare å drømme om, da stod beina rett ut. Ble etterhvert tatt igjen av en som kom bakfra på fulldemper, så vi fikk holdt bra fart sammen.
Skagerrakrittet 2014_2
I mål til delt 9.plass i et ritt hvor det viste seg at kun 32 av 60 fullførte. De fleste hadde gitt seg etter en runde pga varmen. Tapte jevnt til teten, med 8 min pr runde til Greg Saw, og fikk ei knalløkt. Et ritt som anbefales!

jul 13

Bukkerittet

Hadde syklet gjennom terrengpartiene onsdag tidligere i uken med klubbkompis Hans Ivar Festad, og følte meg klar for Bukken. Det kunne se ut som om det faktisk skulle bli greit vær og tørre fine forhold for en gangs skyld. Hadde satt opp sykkelen med 36T, Rocket Ron Snakeskin bak og vanlig foran.
De første 8km på grus er alltid harde og det strekker seg bra. Hadde et håp om å holde følge med klubbkompis Hans Ivar innover stiene, selv om han er god teknisk og kjørte fulldemper.
Bukken 2014Dette gikk greit til vi tok vending på toppen etter gåbakken. Så skulle vi kjøre langs ei snøfonn, hvor jeg på klønete vis klarte å skli å slå setet ut av stilling. Syklet videre med balla i klem, da jeg ikke ville stoppe. Så Hans Ivar glid sakte ifra på sin komfortable fulldemper. Syklet videre alene, men hadde ikke samme flyten etter uhellet.Mot Fagerhøi nærmet jeg meg et par ryttere foran, og passerte Espen Helgesen som hadde punktert. I 90 gradersvingen opp skråningen på Fagerhøi klarte jeg på klønete vis å hekte styret i gjerdestolpen og velte. Da hadde jeg slått styret ut av stilling. Løp opp og fikk på plass styret. Da jeg skulle hoppe på sykkelen var kjedet bak kasseten, og brukte litt tid på å få det på igjen. Hoppet på sykkelen samtidig som Espen Helgesen ropte at jeg måtte henge meg på.
Slengte meg etter Espen innover nydelige flytstier, det gikk fort, men greit pulsmessig. Dessverre gikk det fortere enn jeg hadde syklet kontrollert alene, og da gikk det vel ca 5 min, så hørte jeg det sprutet guffe ut av bakdekket. Ikke ett, men to hull. Prøvde først med guffe, men dette holdt bare et par minutter til. Da var det bare å slenge inn en slange.Slengte meg etter de raskeste i masterklassene, og det gikk også bra unna.  Tok vel kanskje tre minutter til å var punktering nr to i boks, ned mot Vendalen. Da var det jeg hadde av ekstrautstyr brukt opp, og tuslet ned til servicestasjonen, fant et varmeteppe og ventet på servicebilen…

Bra resultater og kjørt av klubbkamerater Tokerud og Festad, som begge kom under tre timer.

Jeg har lyst på en skikkelig RITTfulldemper 🙂