Skiptvetrittet – 7.plass i elite :)

Var tidlig påmeldt Skiptvetrittet, da det ikke passet inn i familielivet å prøve Trans Østerdalen i år. Skulle reise til Skiptvet med Vidar Mehl, som dessverre var uheldig og brakk armen for et par uker siden. I stedet ble Øystein Myrland med for å sykle. Veldig greit å ha med noen i bilen og få litt sosialt også.

Hele uka i forkant av rittet, var det mye mas. Siste uka før skoleferien, med avslutninger, siste fotballkamper før ferien og litt jobbing på Intersport på lørdag. Ladet opp etter beste evne, og på tross av litt lite søvn og slapp kropp tok jeg en 40 minutters tur med noen små vekkedrag etter jobb på lørdag. Tvilte litt på oppsettet i forkant, men tok sjansen på lett oppsett med Rocket Ron foran og Thunder Burt bak, begge slangeløst og ikke noe snakeskinutgave.

Søndag var planen at jeg bare skulle tenke på meg selv, plukke opp Øystein og reise. Slik ble det ikke. På natta begynte kona å fly på do med magevondter, og i femtiden var det dags for oppkast, og dermed ikke noe mer søvn. Litt over 06.00 var det liv i småtrolla, og da jeg skulle finne klær til minsten var det spy i hele senga og utover hele gulvet på rommet hans. Ingen som hadde sagt noe om det. Da var det å finne vaskebøtta, sette på klesvask og få dusjet ungen. Ringte muttern for å høre om jeg kunne ta med de to eldste nedover, slik at de besøkte henne og så litt på rittet. Skulle plukke opp Øystein litt før 08.00. Sendte han sms om at jeg var klar kvart på, ingen svar. Ventet utenfor til klokka var fem på, så ringte jeg, og vekte faktisk Øystein. Vi var i bilen og reiseklare ti over, så der gikk det unna J

En lang bilreise på 2,5t foran oss, med to unger i baksetet. Hadde fyllt opp poser med bestikkelser og var klar for å skjemme de bort litt for å få ro i bilen. Ikke like lett på veien nedover.

Hentet startnr og fikk rutinemessig tre turer på do før start. Stilte oss opp og var klare for fart og var nok litt ukomfortable i med så mange sterke foran oss.

Skiptvetrittet start

Skiptvetrittet start

Bestemte meg for å holde en god plassering opp asfaltkneika, for å komme godt ut i lysløypa. Dette gikk som planlagt, og ut på veiene forsøkte jeg hele tiden å være plassert godt i klynga for å «spare» meg og henge med så lenge som mulig. Det gikk veldig rykkvis over bakketopper, men ingen lange så det gikk overraskende greit å være med. Første terrengparti gikk greit, men i andre terrengparti lå jeg bakerst fra starten av og kjente nok at det ble litt trekkspilleffekt og luker som måtte tettes innimellom.

Etter ca 25 km ble det satt stor fart over en lengre bakketopp, og vi var 3-4 stk som måtte gi litt luke. Denne klarte Flemming Kristiansen og jeg å tette ganske raskt etterpå etter noen magedrag, og dette reddet nok også resten av rittet og plasseringene for oss. Etter 36 km klarte Lars Granberg, Lars Ove Thoresen og Gustavsen å rive seg løs å komme fra oss andre, vi så dem lenge, men klarte ikke helt å samarbeide godt nok til å kjøre de inn på flatene etterpå.

Vi syv som var igjen kjørte bra, selv om vi ikke samarbeidet veldig godt. Gikk greit å være med i denne puljen inn og det bygget seg opp til spurt innover lysløypa mot mål. Var litt usikker på avslutningen, da den ikke var helt merket opp før start. Lå vel nest sist ut av lysløypa da det skulle spurtes opp ei kneik på gresset og inn mot mål. Klarte der å ta Bjerkseth og Kristian Thoresen. 7.plass i ELITE og KUN 1.30ish opp til Lars Granberg som vant. Superhappy og knallgode bein.

Skiptvetrittet mål

Skiptvetrittet mål

Suveren pinsehelg med knallvær :)

Pinsehelgen har vært helt suveren med kjempefint vær og fullt program. Fredag var det ettermiddagsjobbing i Gjøviks beste sportsbutikk, Intersport, og fredagskos med pizza. Lørdag var det Raumerrittet, hvor hele familien ble med for å se på å heie sammen med Vidar Mehls høygravide kone. Søndag var det familiebursdag på Kløfte med tilhørende kaloripåfyll, for å være klar til en fin «guttetur» til Vestmarkrittet. Søndagen ble avsluttet med å ta med barna for kveldsbad på Fastland.

Fastland

Fastland

Raumerrittet
Lørdag morgen var som vanlig både Vidar og jeg klare til å reise i god tid før avtalt klokkeslett. Var derfor fremme på Hellerudsletta, hvor start og mål på Raumerrittet er, i god tid. Henting av startnr, og de vanlige rutinene med x antall dobesøk gikk som det pleier. Kjørte for øvrig med Schwalbe Rocket Ron foran og Thunder Burt bak.

Påmeldt i eliteklassen, og starten gikk med mye lurekjøring og ikke altfor fort første to mila, som gikk i kupert og på asfalt. Over på grus og ganske fort inn i den fryktede «langbakken». Litt over 3 km med 10% stigning i snitt. Satt altfor dårlig plassert i feltet da det ble satt skikkelig fart i front, ble hengende etter og hadde ikke sjans til å komme opp til Tor Atle Fuglerud og de andre som dannet gruppe 2. Syklet i eget tempo opp og fikk etter hvert selskap av to andre. Prøvde etter beste evne å samarbeide, men følte meg mye sterkere enn de to andre. Ble derfor til at jeg stort sett tauet på de to andre. Ifølge strava klarte jeg faktisk en KOM på et ganske flatt segment på 2,8km.

Rett før første terrengparti etter ca 43 km tok vi med oss Joakim Vika som hadde punktert. Jeg kjørte i front gjennom hele terrengpartiet og følte det gikk greit unna. Joakim og jeg tråkka bra videre mot neste terrengparti, med mye raske strekninger og nedoverbakker med til dels skarp stein.
Raumerrittet 2014_2
Da jeg skulle svinge inn i andre terrengparti, viste det seg at jeg hadde fått en sivepunktering foran, og framdekket holdt på å skli av når jeg svingte. Hoppet av, fisket opp en guffeboks og smalt det inni, snurra hjulet rundt og tråkka på etter de andre.

Ikke lenge etterpå tok jeg igjen og passerte de to andre jeg hadde tauet på tidligere. Det var ganske sleipt og gjørmete i dette partiet. De var ikke lenger bak enn at de klarte å henge seg på videre når vi kom ut på grusen igjen.

Tredje og siste terrengparti gikk veldig greit, da det stort sett var nedover, men med en del skarpe og store stein. Følte jeg klarte å holde bra fart og styre unna både stein og andre deltagere vi tok igjen. Dette viste strava også i etterkant, da jeg bare var 14 sek bak Vidar i dette partiet. Her ristet vi også av oss den ene, som kjørte på stivgaffel.

Ut på asfalten igjen, kunne vi nok engang se Joakim foran oss, og vi tre kjørte sammen inn. Siste mila var det også jeg som stort sett lå foran og taua. Det ble derfor heller ingen spurt om plassering.
Raumerrittet 2014_1
Bra fornøyd etter 79 km på 2.40.19, ca 9 min bak vinneren og Mehl (som du kan lese her www.vidarmehl.com) . Dette holdt til 14,plass av 24 i eliteklassen, 4.plass i M30-34 (av 50) og 25 totalt av 783.

 

Vestmarkrittet
Mandag, 2.pinsedag, var det duket for Vestmarkrittet i Dikemark/Asker. Andreas og jeg skulle sitte standsmessig på med Olve nedover. Dessverre litt lang reisetid, men det fikk gå for denne gang. Veldig spent på beina, siden jeg hadde syklet Raumerrittet to dager tidligere. Hadde skodd om tohjulingen med Maxxis Ikon 2.2 EXO (forsterket versjon), da det ryktes om en del skarpe steiner.
Vestmarkrittet 2014_3
Vi var fremme en time før start, som lå veldig idyllisk til ved et tjern. Det var utrolig varmt og skyfri himmel. Hentet startnr, et par turer på do, 20 min oppvarming og klar til start. Kjapt og effektivt.

Ut fra start gikk det rolig første 3-4 km før man gikk inn i en lang bakke. Som vanlig hadde jeg tenkt se hvor lenge jeg klarte å være med. Ut ifra profilen hadde jeg et håp om å sitte godt plassert når vi rundet toppen. Profilen var dessverre litt grov og det var mange småkonjunkturer og litt annerledes enn jeg hadde sett for meg. Det ble derfor veldig hardt etter hvert og måtte slippe etter ca 7 km. Derfra ble det å kjøre etter eget tempo videre oppover. Plukket etter hvert inn to andre, samt at Torgeir Løge kom opp bakfra. Vi fire kjørte lenge sammen, og samarbeidet fungerte greit. Løge kjørte jeg en del sammen med på ritt i 2013. Merket jeg ikke hadde mye muskulært overskudd.

Husker ikke helt rekkefølgen på alle partier, men det var utrolig morsom, varierende terreng og småkuppert. Litt mer røtter og større steiner, blåstiforhold, i et av de første partiene i Granskog. Her var det også mye fine klopper. Knotet litt etter at en foran meg trynet og ødela rytmen og flyten, men ellers gikk det greit.

Videre litt grus og veldig morsom og tungt parti med lysløype og turstier, hvor det var veldig tunge partier med flis/bark. Her føltes det som om det stoppet helt opp og man hadde punktert, men kom da gjennom. Ble etter hvert veldig sliten og fra 30 og inn var det tungt. På flate strekninger føltes det som om det stod stille. Da var det godt å sykle sammen med Torgeir som hadde litt krefter igjen.
Vestmarkrittet 2014_7
Højdare var definitivt de sinnsykt fine kilometrene med flytsti i barskog fra 35-40km (spesielt den veldig smale). Her snyltet jeg også på ryggen Torgeir, som virket delvis kjent blant røtter og steiner.
Vestmarkrittet 2014
I mål, dehydrert og sliten på tiden 1.47.13, 9 min bak Greg Saw som vant. Dette holdt til 15.plass av 24 i eliteklassen, 3.plass av 44 i M30-34 og 20.plass totalt av 418.

Endelig i mål i varmen :)

Endelig i mål i varmen 🙂

Höjdaren ble forøvrig badet fra bryggekanten i tjernet der 🙂 I den varmen var det sinnsykt forfriskende!! 🙂

Terningenrittet – flytsti i go’vær :)

Terningenrittet er et høydepunkt for oss som elsker stisykling. Her er det ikke grusritt krydret med litt sti, men stiritt med masse singeltrack og lite veldig lite grusvei 🙂 Hadde satt opp Ikon 2.2 med forsterkede sidevegger slangeløst og 36T drev for dette rittet. Volum og litt mer punkteringssikkert.

Litt endring i traseen i år med start motsatt vei på asfalten  og rett inn i en 6kmersrunde inne på Terningmoen før vi går rett under veien og sykler runden uti «skogen» før vi kommer tilbake og tar runden inne på Terningmoen som avslutning også.

Det ble satt en enorm fart ut fra start for å at folk skulle komme i god posisjon før stiene. Jeg stresset ikke for mye, og unngikk problemer. Det ble raskt god strekk i den lange rekka og etter runden på Terningmoen var jeg ikke langt bak den lange tetrekka. Syklet innover stiene og fikk lagt meg i rygg på Helge Sveen som virket å ha kommet godt igang. Taktisk å ligge bak en «kjentmann» på stiene tenkte jeg. Vi byttet bra på innover, ved at han ledet på stiene og jeg forsøkte å bidra på kjerre- og grusveiene. Noen gjørmehull var det, og måtte ta beina fatt et par steder.
Terningenrittet 2014-3Terningenrittet 2014-2
Etter nesten timen kjørt kom Bjerkseth, som hadde hatt litt tenknisk, opp med Røsand på slep. Hang meg på de to, da det virket som Sveen hadde fått det litt. Bjerkseth forsvant ganske fort og jeg syklet med Røsand inn. Snyltet på Røsand inn til Terningmoen, da han også er lommekjent på stiene.
Terningenrittet 2014
Knallfint ritt på nesten knusktørre stier, uten hvile og endringer hele tiden 🙂 Kort oppsummert viste vel pulsen at jeg hadde fått ut det jeg hadde. Snittpuls på 192, makspuls på 200 og 1.16 i sone 4 av rittiden på 1.25 🙂
Stravalink

 

Gylne Gutuer – en erfaring rikere?

Søndag 18.mai var det klart for debut i landeveisritt, fellesstart og dristig nok et NCF rankingritt med det sterkt startfelt. Reiste sammen med Vidar Mehl, som hadde med kona som langer og snart tre år gamle Victoria som støtte 🙂

Ottestad IL og Bjørn Ruud hadde nok en gang tatt initiativ til et bra og «annerledes» arrangement og ritt. Under oppvarmingen følte jeg meg ikke helt hjemme i dette selskapet, og stilte meg pent opp i bakerste del av startfeltet.

Starten gikk, og jeg satt kontrollert med inni «sekken» og styrte unna hull og sprekker som det var nok av underveis. Rittet gikk på mye dårlig asfaltvei, oljegrus og grusveier som tildels var veldig løse. Rittet hadde to fryktede kneiker, den ene 3 km lang med 6 % stigning og den andre 1 km lang med 8% stigning. Landeveisritt går som kjent ofte i mye rykk og napp, så man må bare prøve å henge med så lenge som mulig. Opp den første bakken hang jeg med på halen av feltet, og det gikk deretter i mer kontrollert fart inn mot neste bakke. Denne bakken var litt brattere mot slutten, så feltet strakk seg langt over toppen. Farten senket seg betydelig når vi kom ned igjen, så det var fortsatt mange samlet.

Gylne Gutuer 2014

Gylne Gutuer 2014

Gylne Gutuer 2014 029

Mye punkteringer på disse grusveiene

Inn på nye veier, 90 graderssvinger, ble det trekkspilleffekt og derfor veldig store fartsøkninger som krevdes av vi som satt bakerst for å henge med. Merket at dette mørnet låra, selv om snittpulsen er langt under det den er på et terrengritt.
Inn mot runding fikk jeg ny flaske av Britt-Line, og var fornøyd med å henge med i over en runde. Det gikk da ganske pent frem til neste gang vi skulle inn i den lange moten opp «Gata». Der ble det satt enorm fart fra bunnen av og jeg måtte slippe. Heretter ble det mye vann mellom båtene, og jeg satt derfor delvis alene inn mot runding to runder. Det viste seg da i etterkant at jeg her var ca 40 sek bak hovedgruppa.

Gylne Gutuer 2014

Måtte slippe feltet…

Bestemte meg da for at jeg tar en runde til, litt roligere, men med trøkk i bakkene, for treningens skyld. Merket da for alvor at det var skikkelig varmt og sola steiket bra. Uvant med slike temperaturer i Norge til nå. Fullførte tre runder på henholdsvis 55m, 1.01 og 1.08.
Tok en liten utsvarv etterpå, slik at jeg var klar til å følge med på avslutningen av rittet, og håpet hovedfeltet hadde tatt igjen et par som var i brudd. Dette klarte de, og rundt siste sving inn mot mål kunne vi skimte en rytter i hvit og rød trøye som hadde fått luke til resten. Vidar hadde rykket på et overrasende tidspunkt, og luken holdt fint helt inn til mål! Rutinert og sinnsykt moro! Les mer på www.vidarmehl.com 🙂

Helgøyatråkket – syre på knallfine stier

Helgøyatråkket er som regel synonymt med syrehelvete, gjørme og masse høydemetre, men i år var det knusktørre fine forhold som ventet oss. Syre og høydemetre kommer uansett der ute. Masse fine flytstier, samt bratte og tildels lange bakker gjør dette til en brutal start på sesongen. 2 runder à 25km og ca 650 høydemeter pr runde, hvorav maks en km asfalt, bittelitt grusvei og mesteparten kjerrevei og flytsti.

Kjørte ut til Helgøya med Vidar Mehl, og sykkelen var satt opp min Hard Rocx Circo Volante Team SL med 36T drev foran (XX1) og Maxxis Ikon 2.2 EXC EVO dekk slangeløst både foran og bak. Disse dekkene veier noe mer enn flere andre alternativer, men er til gjengjeld veldig punkteringssikre, samtidig som de sitter veldig godt på slike forhold.

Hadde meldt meg på i elite, og stilte meg opp beskjedent og riktig i de bakre rekker av elitefeltet før start. Starten gikk i bra fart, men holdt meg i bakre del av den lange rekken rundt startloopen, og rundt Skurven sprakk det litt mer opp. Ble sittende å sykle sammen med klubbkamerat Tokerud og Løvseth med norgesmestertrøya. Pulsen sa det gikk mer enn fort nok, men beina følte seg fine. Tenkte det fikk være greit å holde seg her, for tjejdeng hadde jeg ikke lyst på. Etter vel halvtimen sa Toko takk for seg, tok med seg et par andre ryttere og fikk luke.
Jeg syntes farten var passe(og vel så det etterhvert) så vi holdt oss samlet i en og en halv runde. I teknisk sti og nedoverkjøringer var jeg nok kvikkere enn de rundt meg, bakkene gikk greit, men jeg hadde mer enn nok med å holde følge på flatene 🙁

Helgoya2014Etter halvkjørt sisterunde måtte jeg se de andre i gruppen, 4-5 stk dra sakte ifra meg, mens jeg syklet i egen fart. Så hele tiden en Milslukern-rytter ikke langt foran meg. Ned hoppbakken for siste gang kunne jeg skimte JH-rytter Røsand nærme seg bakfra, og tenkte at da får vi i det minste kjørt bra sammen inn mot mål. Ned fra toppen og ut på veien tok jeg igjen Milslukern, samtidig som Røsand kom seg opp, byttet på å dra og fikk opp bra fart inn mot mål. Det lå vel an til spurt, men så nok mer ut som om det bare fordelte seg automatisk. Røsand først, med meg foran Milslukern.

Sluttiden min i år ble på 2.20.43, noe som var 13 minutter raskere enn ifjor, hvor det også var ganske greie forhold. Carl Fredrik Hagen tok en utklassingsseier på 2.02.42, nesten 3 minutter foran neste mann. Jeg klarte altså ikke å unngå tjejdeng og var ca ett minutt bak Løvseth i mål. Det ble en 30.plass av 50 deltagere i eliteklassen, så jeg er greit nøgd 🙂

Av erfaring ser jeg at det å sykle med litt tyngre dekk som er mer punkteringssikre kan være en fordel. Det var endel som hadde punkteringer på disse stiene, da også av skarpe steiner på grusveiene..;)

Neste ritt ligger an til å bli min debut på landeveisritt, med Gylne Gutuer den 18.mai. 4 runder à 35 km (13 på grus). Link: Gylne Gutuer