mar 31

Snart klar for rittsesongen ?

Etter mye mer sykling i vinter enn tidligere, med varmesåler fra Thermacell og piggdekk, bør sykkelformen være bedre enn tidligere. Hvorvidt dette faktisk vil ha innvirkning på syklingen i vår og sommer, blir spennende å se. Man er jo aldri sikker på om alternatv trening i form av mer løping og skigåing ville ha gitt samme resultat, men med den vinteren vi nå har hatt med mye variabelt vær og ganske mildt, er det vel en av de mer sykkelvennlige vintrene. Kjøpte i år inn ny vintersykkelbukse fra Craft. Denne er veldig god, ikke tykk, men med microfleece innvendig og windstopper foran, trenger man kun sykkelshorts under helt ned mot minus 5 grader.

I høst kjøpte jeg inn en rimelig vintersykkel, Hard Rocx Stone Machine 29R. En forholdsvis tung, men solid sykkel med nye 3×10 Shimano Deore XT. Sykkelen har fungert ypperlig uten noen problemer i vinter. Bilde fra en fin langtur med Vidar Mehl etter et av de første snøfallene i november.
Første snøtur

Som i fjor, var det også i år planlagt en tur til Marbella i Spania, for å sykle masse 🙂 Helgen før avreise, trodde jeg turen skulle ryke etter innleggelse på sykehus med gallesteinsanfall. Hjalp lite med paracet og ibux mot de smertene. Gudskjelov gikk de smertene over etter halvannet døgn, og jeg unngikk operasjon. Turen til Spania var med andre ord reddet.

Avreise Gjøvik kl 03.00 og flyavgang 06.40 fra Gardermoen er som vanlig styggtidlig, og da blir det alltid lite søvn før avreise. Reisen gikk smertefritt også i år, på tross av at spanske taxisjåfører ikke brukte GPS og ikke visste retning eller opp og ned på gatenumre. I år var vi fire stykker som hadde gått sammen om å leie en leilighet sammen. Annonsen på finn.no sa «Penthouse leilighet med takterasse og jacuzzi».

Ble omsider sluppet av ved et bygg hvor nøkkelen passet, og kom oss inn i en leilighet hvor to svensker holdt på med utvasking. Vi fikk skrudd sammen syklene og skiftet, slik at vi kom oss ut på første tur i kort-kort under skyfri himmel og 20-25 grader.

Leiligheten stod til de grader til annonsen, med unntak av tregt trådløst nett etterhvert. Etter halvannet døgn på oppvarming, var jacuzzien klar, og denne ble benyttet nesten hver kveld av noen av oss.
JacuzziTakterasse

Vi syklet hver dag, og årets højdare ble i år som i fjor langturen på diverse underlag og endel grov stein i fjellene. Bildene nedenfor viser dette.
DSC_3571

DSC_3567

DSC_3566

DSC_3565

DSC_3544

DSC_3539

Totalt kan en uke i Spania oppsummeres med 6 dager skyfritt, ingen nedbør, 35 timer effektiv sykling, litt over 700 km og ca 15000 høydemeter. Hard Rocx Circo Volante Team SL med XX1 og nye XTR bremsene fungerte optimalt under turene.

Hard Rocx :)Nå er også min første racer, Hard Rocx Helium Super Veloce SL, ankommet og treningen på landeveien er kommet igang. Har i år planer om å delta i landeveisritt og sykle Lillehammer-Oslo med RGSK Red Edition. Dette laget har som mål å sette klubbrekord (under 4t30m).
Hard Rocx Helium Super Veloce SL

sep 24

Skarverittet – sesongavslutning

Etter å ha fått påmelding gjennom Intersport, bestemte jeg meg for at jeg måtte benytte sjansen å delta på årets Skarveritt. Fint høstvær i forveien gjorde sitt til at det skulle bli et fint ritt under fine forhold. Nyanskaffet hytte på Furuset ved Tisleifjorden (leid på åremål), gjorde at jeg reiste opp med familien etter jobb fredag ettermiddag.

KLUBBkamerat Håkon/Eastberg skulle også være med og plukket meg opp på morgenen. Kjørte bil til Hol for å hente startnr, og kjørte deretter bil til Geilo hvor målgang var. Hadde god tid til å spise og skifte, før vi tok turen fra Geilo til start ved Hol som en del av oppvarmingen. Det var ikke veldig varmt denne dagen, så vi hadde bra med klær på nedover.

Rittklar syklet jeg med en Craft t-skjorte med vindstopper foran under klubbtrøye, og med lange armer. Min Hard Rocx Circo Volante Team SL (forøvrig til salgs her: FINN-annonse) med demper og Rocket Ron 2.1 slangeløst.

Ut ifra start gikk det fort, og inn i bratt terreng i starten strekte feltet seg med en gang. Lå som nr 2 og 3 her, og nedover på asfalten etterpå samlet det seg en gruppe på 7-8 stykker. Vi syklet mye sammen, noen med styrke nedover, noen i terreng og andre i lettere partier.

Da selve stigningen starter etter ca 18 km kunne jeg skimte Håkon, som startet fem minutter tidligere, i klubbtrøya litt opp i bakken. Oppover her går det jevnt, og jeg føler jeg ligger greit med. En rytter må her slippe og vi blir seks mann videre. Det danner seg små luker av og til, men vi samles hele tiden. På en traktorvei med endel steiner, punkterer en annen og vi er fem mann igjen i front i M30-39.

De lange stigningene tar på, og jeg merker at jeg har mer enn nok med å holde følge, og en av rytterne, som har vist seg sterk hele veien, sykler «lett» ifra oss andre. Opp mot toppen av Kikut klarer jeg akkurat å henge meg på, og beina står rett ut når vi setter utfor slalombakken.

Vi ble samlet i bånn, og med sterk motvind fra vest langs vannet, var det godt å kunne ligge bak. Med medvinden tilbake mot mål, har man ikke like mye å tjene på å ligge bak, og firemannsgruppa deler seg opp, med meg sist.

Kommer i mål til 4.plass i M30-39, 10 sek bak pallen og 44 sek bak vinneren. Dette holdt til en 6.plass totalt i løypa på 57 km. Resultatliste

 

sep 06

Birkebeinerrittet

Følte meg ladd og klar til Birkebeinerrittet. Sykkel satt opp med stiv gaffel og Schwalbe Thunder Burt 2.1 slangeløst. Dette ga en vekt på 8.1 kg. Hadde booket overnatting på plaza Hagen @ Skramstadsætra, og ble servert nydelig indrefile av hjort og rådyr til middag kvelden får 🙂

Stod opp 05.30 lørdag morgen, hoppet i sykkelklærne og spiste frokost. Gikk for kort bukse, trøye og lange armer. Espen og jeg kjørte deretter ned til henvist p-plass på Rena, leverte skiftebagen for transport Lillehammer og syklet noen korte oppvarmingsdrag.

Stilte meg opp i pulje fire og plasserte meg i andre rekke bak klubbkompis Fuglerud. Startskuddet gikk og jeg holdt meg godt foran opp til Skramstad. Passerte her på ca 30.10. Syklet med en flaske opp og fikk to nye av heiagjengen  ved hytta etter Skramstad. Lå på ca 20.plass ned brattbakken, men la meg i sælan og tro meg opp til 4-5.plass før vi skulle over brua og inn i terrenget.

Hoppet av sykkelen som alle andre og jogget oppover med høy puls og syretunge lår. Til min store overraskelse sprintet en gjeng av gårde, og disse klarte jeg aldri å ta igjen. Tok også igjen endel fra startpulje 3 her. Ut av terrengpartiet klarte jeg ikke å ta igjen Jevnesveen og Thorstad og ble liggende med folk fra pulje 3. Der var det lite hjelp å hente, men klarte å holde bra trøkk syntes jeg. Tauet på en gjeng og tok igjen folk rett som det var. Passerte Bringbu på 59.06, og var fornøyd med det. Her stod også sjef og kompis Glenn, som hadde hoppet av, og ropte til meg.

Fra Bringebu og videre innover syntes jeg det gikk sakte. Det var ingen hjelp å fra de jeg allerede hadde tatt igjen med fem minutter, og jeg måtte gjøre jobben selv. Demotiverende, men prøvde å holde trykket oppe. Tok igjen klubbkompis Ugland som kom med noen oppmuntrende ord.

Før Rosinbakken hadde jeg tatt igjen Jevnesveen og Thorstad igjen, og på toppen av bakken fikk jeg besøk av kompis Tollan som startet likt med meg og hadde fått opp bra fart og tatt meg igjen.

Herfra til Storåsen gikk det heller ikke fort syntes jeg, og lå ofte i front. Noe fortere gikk det når LCK rytterne var med å bidro fra Sjusjøen og ned.

I svingene før ballettbakken var det nylagt våt asfalt. Dette skled jeg skikkelig på og måtte benytte doseringen i svingen/grøfta for å redde meg inn. Tro på videre og hørte det kom skikkelige ulyder fra drivverket. Fortsatte å trå på, men litt forsiktig ved fartsøkninger. Kjørte ballettbakken kontrollert, men definitivt raskere enn Willmann 😉 I mål på tiden 3.03.24 som holdt til 31.plass i klassen og180 totalt….

Dårligere tid og plasseringer i aldersklasse og totalt enn året før 🙁

Ved vasking av sykkel så jeg til min overraskelse at kjedet nesten var av. Flaks det holdt inn fra ballettbakken 🙂

aug 26

Raufosskogen MTB – Karrierebeste :)

Søndag var det duket for siste ritt før Birken, med Raufosskogen MTB. 30 km, hvor første 25 km går på grus og litt asfalt, hvor det er flere seige bakker. Sykkelen var satt opp med Rocket Ron 2.1 og demper. Stravasegment kan du se her: http://www.strava.com/segments/5057655

102 startende ifølge resultatlista, i knallforhold, fint vær og tørt. Lå langt foran fra start, og master kjørte gudskjelov litt lenger enn jeg hadde trodd. Dette bidro til litt mindre fart i første kneika på asfalten. Det ble noen rykk og bra fart i de første kneikene på grusen, men følte jeg satt greit med til Åndalen. Derfra og opp fryktet jeg at jeg skulle falle av, gjorde det ifjor. Midt i bakken følte jeg jeg satt greit med og beina føltes bra, selv om pulsen var nære 200 🙂 På toppen var jeg overrasket over å fortsatt være med teten, med Mehl og Manengen i spissen.

Derfra til stigningen mot Ræviholen gikk det greit i rulla, og var redd knekkerne til Ræviholen skulle bli vanskelige. Etter «ordre» fra Tokerud, måtte jeg fram og bidra litt oppover. Var flere ganger i tvil om jeg klarte helt opp, da det flere ganger gikk mer enn fort nok, men plutselig var vi oppe. Da var fokuset på neste harde parti fra Helseth til «Toppen ta verda»/Eikvelta.

Etter å ha forsert den krappe svingen ved bommen går det slakt oppover på løs og noe grov grus. Tungt strekke med mye smårykking. Beitmyren ga luke til de foran som jeg ved to tilfeller klarte å tette. Moro å bidra. På toppen var vi fortsatt 8-9  mann, og fokuset mitt var å holde Løken, med stiv gaffel, bak meg i nedoverkjøringa. Her gikk det fort, og fronten med Beitmyren, Tokerud, Manengen, Mehl og Evensen-Lie fikk ei luke. Denne klarte jeg å tette ved ferista på Skumsjøen og Festad kom opp i ryggen igjen 🙂 Fikk drukket og tatt en pust før terrengpartiet.

Inn i terrengpartiet ble det satt fart, og over kulen fikk de 4 i front, med unntak av Beitmyren, nok en gang en luke. Denne klarte jeg å tette på gruspartiet etter skytebanen. Vi var da fem stykker på rad og rekke nedover. Etter hestegården og et stykke nedover skiløypa blir det knoting og tryn foran meg. Tokerud stuper over og gjør at jeg må stoppe. De tre i front kommer ifra og jeg fortsetter «alene» etter teten.  Ser meg bakover og skimter Beitmyren bak der, begynner å stivne i første kneika inne på stadion og frykter han skal ta meg igjen. Vet han sykler med stiv gaffel, og at jeg har fordelen ned siste bakke. Opp siste kneika har jeg holdt unna og slipper på nedover. Safer litt i siste løse sving og ser Mangenen passere mål 100 meter foran meg.

4.plass, beste KLUBBer og beste RGSKer. Karrierebeste og noe jeg lever lenge på. Rekordføre var det også, og tida mi ble 55.59 på 30 km, snittfart på 32,2 km/t!! Har ikke landa ennå føler jeg…

aug 19

Pers på Åslendet GP og klasseseier i Vassfarrittet :)

Åslendet GP er og blir tradisjonog syrefest. Temporitt på terrengsykkel i en beinhard trasee. Stravasegment her: http://www.strava.com/segments/5121944

Startet tidlig, første i menn senior med startnr 10,  og satte meg som mål om å prøve og komme først i mål. Sier til meg selv at jeg skal åpne litt rolig for å kunne øke etterhvert, men dette slår alltid feil føles det som. Kjører jevnt på terskel opp Bråstadbakka, og innover Åslendet ved Kastadtjernet føler jeg det går sakte.  Fortsetter å holde pulsen oppe, og ligger jevnt på 88-89% av maks.

Nedover forbi Grande skole ser jeg at snittfarten er bedre enn fjoråret, og pers er innenfor rekkevidde. Passerer her beste junior, og ligger først. Moro for unga at pappa kommer først i mål tenker jeg 🙂 Inn på rulleskibanen ser jeg at jeg kan klare å komme under 46 minutter og gir det siste jeg har. Siste sving går på hengende håret, og klokker inn på 45.53, pers med 1.24. Låra stod av seg selv, syrefest ja!

Vassfarrittet var noe jeg hadde bestemt meg for å få plass til i terminlista mi i år. Moro å sykle på kjente steder og kanskje også kjente tilskuere. Mye regn fredag og knallvær lørdag, kunne ikke fått det bedre 🙂

Stod opp og reiste av gårde fra Gjøvik kl 7 på morgenen sammen med Espen og Håkon. Ved ankomst Flå var bakhjulet mitt flatt. Hadde satt opp med nye Schwalbe Thunder Burt etter Åslendet. Pumpet det opp og håpet på det beste. Fikk beskjed av de to andre om å legge i slange, men vrang som jeg er, skulle jeg sykle med dette. Fikk etterhvert også beskjed om at informasjonen var oppdatert siste uka, så starten var ikke før kl 12.

Felles masterstart med politieskorte fra Flå til Gulsvik hvor vi skulle slippes over fjellet til Vidalen. Allerede under masterkjøringa begynte bakdekket å sige, stoppet og fyllte i litt guffe. Boksen var det nok noe galt med, spruta guffe så det holdt, men klarte å få i litt luft. Masteren hadde sluppet, men klarte å sykle meg opp i teten igjen, og var med oppover. Etterhvert kom en gruppe på 5-6 mann avgårde, og jeg kjørte kontrollert bak. Så meg bakover, og hadde visst fått ei god luke ned til neste gruppe. Kikker etterhvert ned på et gyngende bakdekk, så jeg bestemmer meg for å prøve en patron på neste bakketopp. Blir da passert av to grupper, hvor Espen sitter i den siste. Tenker jeg har fått i nok luft og sjekker ventilen, før jeg kaster meg på sykkelen.

Klarte å sykle meg opp til Espen relativt raskt og fortsetter jakten på neste gruppe. Før toppen var jeg på halen av gruppen med blant annet sige Eivind Fosheim og verdensmester Jens Arne Svartedal. Ser at bakdekket mitt fortsatt har lite luft, men bestemmer meg for å prøve å være med. Har studert høydeprofil og kjenner deler av traseen så godt at jeg vet det lønner seg å sykle i større gruppe.

Nedover Vidalen mot Hedalen går det fort. Pga mye nedbør dagen før, måtte løypa flyttes siden elva ikke kunne forseres lenger uten å svømme. Vi fikk da 4 km ekstra, hvorav ca 3 var tung motbakke på grus og asfalt, før det gikk inn mot Vassfaret igjen. Inngangen mot Vassfaret er en seig stigning på ca 2 km og snitt på 10% stigning. Her stod tanta mi med ei kjærkommen colaflaske.

Videre syklet vi over på andre siden av elva Aurdøla og fortsatte på lett kuppert kjerrevei med løs sand. Vi kjører i felt på ni mann, men ikke en veldig effektiv rulle. Passerer Aurdalsdammen og fortsetter på østsiden av Aurdalsfjorden før vi krysser elva nedenfor Skrukkefylla, får flaske på siste drikkestasjon og sykler grusveien oppover mot Venelid, en seig bakke på ca 4 km og 6% gjennomsnittlig stigning. Her får to ryttere luke til meg og en annen, men jeg maler oppover på 89-90% i puls og ser at de 5 andre i gruppa må slippe. Mot toppen nærmer vi oss de to foran, og har kontakt.

Denne bakken har de navngitt bamsemumsbakken. Bjørnene delte ut bamsemums som ble med på fortenna helt til mål 🙂

Etter toppen går raskt nedover neste 9 km med -6,6% hellning. Kjører på i front av gruppa, og triller bra. Holder trykk på framhjulet, da jeg nesten ikke har luft igjen i bakdekket. Ser ingen bak oss.

Mot mål er det 3 km flatt og endel asfalt, kjenner bakdekket gynger og sklir, så det går veldig reservert i svinger og akselerasjoner. Mot mål ser jeg det er en skråning som må forseres og roer ned litt, han foran meg går over kulen i salto, kjører forsiktig, ser bak meg at enda en kommer flyvende over kulen. Passerer mål, 6.plass totalt og klasseseier i M30-39.

Sykkelen er fortsatt i lufta og førstemann er nede for telling.

I mål helskinnet. To ligger nå nede for telling. Sistemann håper jeg det gikk bra med for det så ikke pent ut med det fallet…