Ropte på elgen

• Protour Valdres

Onsdag forrige uke prøvde jeg meg som «gjesterytter» på landeveiskarusellen Protour Valdres. Kjempefint arrangement og opplegg CK Valdres har her. Denne onsdagen var det en runde med start Odnes, over Flubergbrua, veststida og Thomlebygda på vei tilbake til Odnes.

Masterkjøring og oppvarming til vi kom over på rv33 igjen, så det ble satt skikkelig fart opp Thomlebygda. Det ble kjørt jevnt hardt og ventet på Botten, som hadde tatt tre strake, skulle rykke. Da han skulle sette inn et ekstra gir fikk han teknisk trøbbel med bremser, slik at jeg og Ulvene kom ifra. Vi kjørte jevnt hardt og samarbeidet bra over kulen.

Idet vi svingte ned bratta mot rv33 igjen, mistet Tormod kjedet og Olav ventet og hjalp han. Da bremset jeg også opp, slik at vi kunne kjøre tremannstempo inn. Tror vi kjørte det vi klarte inn til mål. Dårlig timing satte meg i front når spurten gikk og Tormod fikk fint dragsug. Klarte å spurte inn til 2.plass. Knalløkt med god oppvartning med sjokomelk og boller etterpå.

Takk for turen, hardøkta og at jeg fikk være med!

In between

Værmeldingen på Kristi Himmelfart bød opp til knallvær på den inneklemte fredagen. Sendte sms til sjefen og fikk ta ut en feriedag. Med unga på skolen tenkte jeg jeg skulle få tatt en langtur jeg har tenkt på i vinter. Kan jo ikke male hus i solsteiken 😉

Fikk følge av Eastberg første halvannen timen om Bybrua, Ræviholen, Tyskervegen og langs Trevatn før han satte kursen straka vegen hjem. Da fortsatte jeg inn Sandbekkdalen, til Hennung og Åstjern før jeg kom ned i sørenden av Einafjorden. Fyllte på vannflaskene hos hos en hyggelig hytteeier før jeg tok turen over til lille og Store Svartungen, Bærsjøen og til Torssætra.

Vannkilden/brønnen langs veien etter Torssætra ga godt kaldt kildevann til den siste kjedelige transportbiten på asfalt hjem. Knallfin tur på totalt litt over 6 timer på setet og 151 km.

Elgrittet

Denne langturen fredag var nok ikke optimal oppladning til rittet søndag, men angrer ikke på at jeg gjorde det i det været 🙂 Beina føltes allikevel greie lørdag og søndag på oppvarmingen, så var optimist på at jeg skulle klare å få ei knalløkt og ta meg ut.

Elgrittet startet pent og det ble fin oppvarming første 13 km før den lange klatringen på ca 5 km startet.
Ble satt bra fart oppover og prøvde å kjøre så billig som mulig oppover, samtidig som man må tenke posisjon hele tiden. Bakken var «småkuppert» med knekkere og lettere moter, og det sprakk etterhvert opp så en gruppe på syv ryttere kom ifra. Etterhvert kom to av disse i retur ned til oss og vi var en gruppe på 14-15 mann. Pushet det jeg hadde for å være med og så jeg bikket 200 i puls over toppen. Det var bare å ta seg sammen, prøve å ligge billig og hente seg litt inn igjen.

En liten stund ble det forsøkt å kjøre rulle for å ta igjen tetgruppa som hadde ca 30sek på oss over toppen. Dårlig rullekjøring og ikke alle som ville eller kunne bidra gjorde det vanskelig. Etter rundt 30 km kunne vi allikevel se de fem rett foran oss før de støtet til igjen opp de neste kneikene. Disse kneikene tømte det som var igjen av krefter i meg.

Nærmet oss fire mil og jeg begynte å kjenne kjøret skikkelig. Ble en kamp å klare å henge med på halen. Klarte å bite tenna sammen og karre meg med over kneikene, før det plutselig gikk rett inn på sti. Føkk, nest sist inn på stien og landeveisrøvere foran meg… Etter mye knoting klarte jeg etterhvert å komme meg forbi de. Tro til det jeg var kar om, men da ble det litt elgroping og sure oppstøt i fart. Ikke pent syn vil jeg tro.
Kom alene ut på grusen igjen og syklet et par kilometer alene. Ttittet meg tilbake og så tre som nærmet seg. Ventet på de og kjørte sammen inn mot mål, hvor jeg klarte å ta unggutta i spurten på det sugende gresset.

Det endte med 14.plass totalt i et sterkt startfelt. Tallene sier 201 i makspuls, 181 i snittpuls, 315w i normalized og ca 16 min over 450 i watt.