Da var jeg tilbake etter en strålende helg i Danmark. Etter en fin tur til Merida MTB Marathon i Danmark i fjor, hadde Øystein, Kalle og jeg bestemt oss for å ha samme sesongavslutning i år. De fine flytstiene i danske bøkeskoger er noe enhver terrengsyklist burde prøve ut og oppleve, sammen med ca 2000 andre deltagere.
Vi dro nedover med DFDS fredag ettermiddag og møtte Janne Sogn og Trond Johnsen for en god middag på kvelden. Etter middagen møtte vi også på en gjeng med kjente fra Kapp som var der i helt annet ærend, de gutta var mildt sagt i godt humør. Merket ganske tidlig på turen at det var bra med sjø, og måtte etter hvert be Kalle skaffe sjøsyketablett, da jeg satt kritthvit og kaldsvettet i senga. Tabletten og Kapring på åpent hav på TV gjorde susen, før det ble en tidlig kveld.
En god frokostbuffê på båten før kom i land og reiste til Hillerød- Hentet startnummer og sjekket inn på Hillerød Hostel. Spiste litt medkjøpt lunsjmat og gjorde oss klare til en liten svarv på de fine flytstiene. Janne kom også og slengte seg med inn i «store dyrehave» som skogholtet heter. Cruiset gjennom deler av traseen som viste seg å være litt bløtere og tyngre enn i fjor, og la inn noen små drag for å vekke beina litt. Magen var heller ikke i dag helt i hundre, litt stinn og slapp.
Etter halvannen times tur var vi tilbake til hostellet og spylte syklene i hageslangen der. Oppdaget dessverre at jeg hadde fått en solid rift i sideveggen på framdekket. Hadde med meg reservedekk, men hadde selvfølgelig glemt guffe for slangeløst oppsett. La i slange og håpet at det holdt. Med flintstein og torner er nok absolutt slangeløst oppsett å anbefale her. Etter litt mat og avslapning var magen omsider på stell igjen.
På kvelden tok vi turen til samme restaurant som vi spiste på i fjor. Nok en gang suksess med god pizza og mye mat for pengene. Så var det bare å gjøre de siste forberedelsene når vi kom tilbake til hostellet, samt få en god natts søvn.
Vekkeklokke på 06.45, frokost fra 07.30 og rittstart kl 09.00. Skulle gjerne hatt tidligere frokost, så ved neste anledning blir det nok å ordne noe selv Spsite en rask frokost, slengte bagen i bilen og tok sykkelturen inn til start som oppvarming. Tenkte det var lurt å stille opp sykkelen når startbåsen åpnet. Var der fem over åtte og fikk lagt ned sykkelen i andre rekke. Helt annen start enn i fjor. Knallblå himmel, men småkjølige 8 grader en time før start.
Trond skulle hjelpe til å lange underveis, og planen var en flaske når vi var ferdige med runden inne i «store dyrehave» etter litt over 3 mil og ca 1t20m rittid. I tillegg skulle han forsøke å lange cola mot slutten av rittet. Slengte av meg vindvest og løse armer til Trond, og syklet i kortkort. Årets siste ritt i kortermet og shorts er digg.
Ut fra start gikk det fort som alltid, men klarte å holde god posisjon. Var vel nr 6-7 over den vonde, sleipe og bråkete metallbrua, og holdt posisjonen inn på første lille sti. Over gresskulene på vei mot «store dyrhave» merket jeg at de fem foran holdt et høyt tempo, og slapp meg ned noen meter. Fikk da kjørt alene og kontrollert gjennom undergangen og inn i første stiparti. Ut på grusen 50m bak de fem foran, men med ca 20 ryttere på rekke bak. Fant fort ut etter litt snakk at dansken som kom forbi meg var herfra og kjente stiene godt. Vi avtalte derfor å ligge i front og bytte på avhengige av styrker og svakheter.
Dette fungerte knall innover stiene. Jeg var alltid blant de tre fremste, både fordi jeg følte meg sterkere enn mange av de andre, og fordi man da unngår knot og fare for trøbbel inn på stiene. Folk skrellet etter hvert av litt etter litt. Fikk akkurat drukket opp en flaske før undergangen, og på første kul stod Trond med ny flaske. Helt knall. Kjørte da videre sikker på at jeg ikke kom til å få samme væskesmell som i fjor. Vi fortsatte å trøkke på i front, to dansker og jeg byttet stort sett på å dra. Antall folk på halen tynnet ut etter hvert. Etter ca 6 mil rykket en av danskene ifra, han kjørte for øvrig 26 tommers sykkel med v-brems og stiv gaffel. Han var sterk på grusen, men knotet mye på stiene. Dette skyldtes nok alle slagene av røtter og andre tekniske utfordringer.
Ved ca 73km hadde et skilt blitt snudd og vi klarte å sykle feil. Dette tapte vi nok ca 30 sekunder på, men så aldri noe mer til de andre bak oss. Fikk etter hvert en energiboost da vi fikk høre at vi var nr 5 og 6 i rittet. Hadde liksom håpet på en topp 10 plassering på forhånd, siden jeg ble nr 14 i fjor, men man vet jo aldri hvordan nivået på de andre er.
Etter hvert begynner dansken å henge etter mer og mer på sti, og siste to milene ble det solokjøring. Dro sakte men sikkert ifra på stiene, og tenkte at nå gjeldt det bare å holde trøkket oppe. Følte jeg klarte dette veldig bra, selv om en litt lengre motbakke, ja kanskje det lengste i rittet på grusvei, ble slitsom. Ble også mye slalåmkjøring da deler av de siste milene var felles med de som syklet den kortere utgaven på 57km. Med vel en mil igjen hørte jeg plutselig luftlekkasje i bakdekket. Merket at trykket med lavere, men plutselig hørte jeg ikke mer. Guffa hadde tettet hullet.
Klarte å holde unna inn til mål til en 5.plass på tiden 4.03, ca 5 minutter saktere enn i fjor, og også i år kun ca 15 psi i bakdekket. Vinneren Justesen var hele 11 min foran nr 2, og jeg var 6-8 minutter bak de som kom på 2-4.plass. Rittsykkelen, 2016 Cannondale Team, fungerte helt suverent. Den følsomme lefty-gaffelen var knall på stiene, og stivheten suveren på grusveiene.
Takk til reisefølget, Kalle og Øystein, og ikke minst Trond som hjalp til med langing underveis. Strålende avslutning på sykkelsesongen 2015. Nå er det bare å komme i gang med forberedelser for hussalg, trene seg opp til Andalucia Bike Race i februar med Vidar Mehl og ikke minst gleder jeg meg til å flytte inn i NYTT hus neste sommer.
Oppdaterer med bilder når det kommer
2 kommentarer
Grattis med god sesong og den gode videre utviklingen!!
Nå er det bare å se fram til alicante i movember 😉
Hei du. Bra beskrivelse, var selv med. Kjørte fulldempet, fungerte meget bra inntil ødelagt fremgir siste 30k og kramper siste 20k. Ble også usikker i løypa/merking og tapte som deg tid på det, men nesten 2min. Hadde også litt for mye respekt for distansen og kjørte for fornuftig mellom 40 og 60km. Dansken med stiv gaffel heter John Carlsen og er tidl proff landeveisyklist og etappevinner i Giro, nå 50+ med trøkk i bena… Er nå på fjellet og skal sykle litt med Torgeir Løge som jeg forstår du kjenner. Mvh Chr Myhre