Så var det dags Birken, og som vanlig er det nesten som sesongavslutning å regne. Dessverre er det slik at etter Birken er det få ritt og lite deltagelser. Litt trist da det er så mange fine dager og muligheter i september og delvis oktober, men man har jo alltids muligheten for noe sykkelkrossing.
Kom oss til Rena altfor tidlig som vanlig, hentet startnummer, skravlet med kjente og varmet opp litt. Daff, tung i hodet og ikke helt topp motivert før start, men over fjellet skulle jeg uansett. Hardtailen var satt opp med stiv gaffel og slangeløst med gamle Fast Trak S-Works 2.0 foran og Renegade S-worsk 1.95 bak.
Ut fra start var det som vanlig en kamp om plasseringer, og mange småvelt og mye bremsing på asfalten oppover. Ble presset ned i grøfta en gang, men unngikk velt og kom meg opp igjen via en busslomme og plutselig lå jeg i fremste rekke i motvinden.
Nærmet oss grusen og det ble støtet rykkvis oppover, merket tidlig at dette var tungt i dag. Høy puls og slitne bein tidlig, men klarte å karre meg med forbi Skramstad. På kulene etter Skramstad gikk det fort og det ble bra strekk før strikken min røk. Nå gikk det tung, men plutselig fikk jeg rare lyder fra drivverket. Tittet ned men så ikke noe, hoppet av, sjekket om kassett var løs, vispet rundt og så at kjedet hadde hoppet på innsiden av nedre trinsehjul. Etter litt knot fikk jeg løsnet det og fikk det på plass. Tittet nedover veien og så neste gruppe 100m lenger nedi bakken. Slengte meg på sykkelen og tenkte jeg får holde de bak meg slik at jeg kan safe ned bratteste delen mot Djuposet.
Kom over brua i Djuposet som nr 2 i gruppa, hoppet av sykkelen og småjogget og gikk raskt oppover. Holdt posisjonene noenlunde og var blant de første i gruppa ut av terrengpartiet. Gruppa ble etter hvert ganske stor, og som vanlig var det mange som ikke ville eller orket å være med å kjøre. Spesielt fra Kvarstad til Storåsen. Leveika, Tokle og et par til var med i motvinden. Hjalp ikke akkurat på at vi fikk bra med regn og søle på dette strekket heller. Som vanlig var det utrolig godt med cola fra Korslund på toppen etter Kvarstad.
Innover mot Storåsen rykket Westgaard til og kom i fra, men ellers var vi bra samlet. Litt rykkvis, men til ingen nytte. Kom meg inn på stien ved Sjusjøen som 3-4 mann, og det gikk i bra fart nedover. Begynte å ta igjen mange av de tidlig startende som var slitne, så det ble mange farlige situasjoner. Utrolig nok skal også noen av syklistene på død og liv presse seg lenger frem i rekka også nedover her. Livsfarlig og totalt unødvendig da det uansett samles på Sjøsetervegen. Birken burde se og gjøre noe med startordning, se på Cykelvasan for eksempel. Raskeste starter først uansett alder.
På Sjøsetervegen gikk det også rykkvis, men klarte å komme meg først inn på stien ved Birkebeinerstadion, og hadde bra kontroll. Gudskjelov strakk det seg bra og delte seg opp i mindre grupper. Gønna på det jeg hadde nedover, et par prøvde på presse seg inn og være frekke i sjikanen før ballettbakken, en veltet og en kjørte tvers igjennom sperrebåndet. Slapp på bra ned ballettbakken, og klarte å holde meg foran til mål. Moro å ha med kjente unggutter i Vinjar Løkken og Sindre Sagbakken inn. 
Klokket inn på 2.48.18, som holdt til 37.plass totalt og 3.plass i m35-39. Fornøyd med både tid og plassering når ting ble som de ble, selv om jeg selv hadde håp og tro om å være med i gruppa litt lenger fremme. 
De siste ukene før Birken har jeg vært følt meg gira til trening, med både trøkk og kvalitet på fellestreninger, men allikevel har jeg følt meg mettet og fornøyd for sesongen når det har kommet til ritt. Tror og føles som den siste futten fikk utblåsning under NM. Kan allikel se tilbake på mye bra denne sesongen synes jeg.
