Mjøsa Terrengsykkelcup #3 – Ottestad
Uken som var fikk jeg endelig muligheten til å slenge meg med på Mjøsa Terrengsykkelcup igjen. Knallfine karusellritt fordelt blant klubbene rundt øvre del av Mjøsa. Denne onsdagen var det duket for ritt på morsomme stier i Ottestad utenfor Hamar.
Fint vær og overraskende tørre stier etter regnet de siste dagene. Ut fra start gikk det styggfort med unggutta som vanlig. Jonas Vika klinte til som vanlig, mens jeg klønet litt med å komme meg i pedalene. Får tatt et magadrag opp på yttersiden slik at jeg kom inn på stien som nummer fire. I mellom meg og Jonas var det to unge i felleskjøpetdrakter fra Lillehammer. Syntes det gikk veldig greit og hadde fin flyt, med unntak av de gangene unggutta knota litt og det ble luke frem til Jonas. Ned mot mjøskanten kom jeg meg forbi og fikk tråkket meg opp i ryggen på Jonas langs promenaden.
Inn mot mål la jeg meg i front, tro til litt ekstra på asfalten og fikk ei lita luka. Prøvde å få med meg Jonas på å dra ifra, men han hadde dessverre fått nok. Ikke rart etter 2 uker uten trening etter å ha operert mandlene. Fortsatte derfra i eget tempo og hadde lenge en liten luke til Joakim og en unggutt fra Forsvaret. Lillehamringene var borte. Ned mot stranda var vi igjen tre stykker, og unggutten klinket til rundt svingen langs promenaden. Måtte jobbe hardt for å kjøre han inn igjen, og det var duket for spurt. Den tidligere skiskytteren var eksplosiv og hard i spurten mot de gamle seige låra mine, så jeg måtte ta til takke med andreplass. Knallbra o2-økt på litt over halvtimen med 195 i makspuls, 186 i snitt og 327 watt i np(normalized power).
Finnskogkureren
Lørdag morgen satte hele familien Glumm seg i bilen retning Kongsvinger og Finnskogen. Regnet litt under kjøreturen og kom noen dråper under oppvarming, men gudskjelov opphold underveis i rittet.
Ut fra start gikk det pent og pyntlig, visste at det var en lengre bakke etter ca fem km, og her ble det satt litt mer fart så det delte seg litt. Tunge forhold på nyskrapa grusveier. Etter denne kneika gikk det rolig innover grusen syntes jeg. Helt nytt ritt, så vanskelig å vite når det kommer avgjørende bakker eller mer tekniske partier. Samlet seg en stor tropp da gruppen bak også klarte å komme seg opp. Det viste seg at det var var flere steder med skogsvei og sti enn jeg først hadde trodd. Snakket litt med Lierhagen underveis, og det kom visst ei kneik før ett terrengparti etterhvert hvor det alltid ble satt stor fart.
Fulgte hele tiden med på hva Repshus og Dalsjø skulle foreta seg. Som sagt ble det klinket til i en kneik og det ble bra fart innover skogen. Følte det gikk greit å holde følge innover med litt sikringsmargin til bakhjulet foran meg. Fint med noen som kjenner løypa foran, så man vet når det kommer noe å bremse for 🙂
Ut på veien igjen var vi skrelt ned i 7-9 mann, og det ble nå satt fart så ikke flere skulle komme opp. Etter neste og kanskje det mest tekniske partiet var vi vel 6 mann igjen. Plutselig kom det en knekker hvor unggutten Kørra knallet til. Repshus og Dalsjø svarte og jeg hang meg på. Kørra holdt 50 meter opp i bakken før han sprakk som en ballong. Tror nesten han rygget en stund der 😉 Klarte komme innpå de tre foran Dalsjø, Repshus og Bergebakken fra Elverum.
Tenkte det var lurt å få et bakhjul å spurte fra inn på oppløpet, men grussvingen før det korte oppløpet kom i altfor stor fart. Yttersving, løs grus og en rytter på innsiden gjorde at jeg måtte resignere for å ikke havne i grøfte. 4.plass totalt og sier m30-39. Snittpuls litt lavere enn når det går for fullt hele veien, og en snittwatt på 315np.
Så var det dags for harrytur innom Charlottenberg med gjengen.
