Så var det dags for Valdresrittet og noen dager på hytta. Valdresrittet er et veldig fint ritt med noen seige bakker på grusvei, kjerreveier og stier, noen gjørmete og noen steinete. Nytt i år var enda mer sti, sammenslåing av terrengparti nr 2 og 3, samt skiløype siste 4 km istedenfor den kjedelige grusveien inn mot mål.
33 stk på startstreken i menn elite, med endel sterke navn, Fredheim, Svalan, Støvern, Ensink og Ulven m.fl. Ikke de store kanonene i toppen av norgescupen, men sterke navn allikevel gjorde at jeg trodde det skulle bli satt fart fra start. Der tok jeg feil, gikk til tider så sakte første mila at jeg trodde vi skulle få dårligere sluttid enn de fra pulje 1. Som antatt ble det satt skikkelig fart i siste lange bakken før første terrengparti, følte allikevel at jeg klarte å henge grei med, selv om det skrelte av folk bakover.
Inn i første terrengparti som nr 8-9, og ting gikk bra. Prøvde å kjøre billig og stresset lite. Det var veldig glatt og gjørmete midtveis i partiet, og der klarte je gselvfølgelig å skli slik at jeg tråkket et godt stykke nedenfor stien. Kom meg opp igjen, og det var vel luke på 50m til bakerste mann. Da var det bare å fokusere på å hente seg inn igjen, slik at man ikke blir sittende alene når man kommer ut på grusen. Tenkte hele tiden på å kjøre det jevnt inn, slik at je gikke fikk hammeren, og på de siste kloppene var jeg oppi ryggen og på halen igjen. Digg følelse.
Ut på grusen var vi 9 stk og det ble satt bra fart før det ble etablert rulle. Følte det gikk greit å sitte med, men tenkte det kom til å bli satt fart opp mot drikkestasjon på Syndinstoga. Her gikk det bare jevnt hardt, og det var greit å sitte med. Rett etter at vi svingte av stod smører’n med drikkeflaske til meg.Tidenes dårligste langing, men det gikk så sakte da alle drakk og spiste, så jeg stoppet slik at Ronnie løp til meg med flaska. Takk for service og langehjelp.
Videre innover gikk det i rulle før vi kom til siste bratte lange bakken opp mot toppen. Her svinger det og grusen var tung og våt, feltet strak seg og Ulven kom ifra, Svaland, Fredheim og Jermstad dannet grp 2, mens vi fire andre dannet gruppe 3.
Innover terrenget nærmet vi oss gruppe 2 og var helt i nærheten da vi nærmet oss «hytte» hvor vi skulle inn i det nye stipartiet som bandt de to gamle stipartiene sammen. Her klarte dessverre Ensink å skli så lang han var, og tok med seg meg og et par til i samme slengen. Da ble det med en gang god luke til gruppe 2 igjen. Hørte Ensink bannet, men kastet meg på sykkelen og tok opp jakten på Hanevik og Støvern som hadde fått luke. Klarte å ta de inn igjen idet vi var inn i det gamle tredje stipartiet. Dahlrud kom også etterhvert opp, og vi var fire som kunne tråkke bra til innover. Hanevik var sterk på grusen og gampet i vei, hadde til tider nok med å henge med.
Ned den bratte grusveien før 130 grader ned mot elva. La meg først før passering over den smale brua og tenkte at jeg får bare tråkke jevnt oppover mot veien. Her er det tungt parti, og gudskjelov tok ingen av de andre noen føringer der, og lot meg tråkke i min fart. Hadde mer enn nok med det. Hanevik satte fart utpå nye grusen og over veien, men gudskjelov ble det en fight mellom oss tre andre som skiftet på å taue og jakte Hanevik innover skiløyoa. Hadde egentlig kapitulert, men litt skriking fra Ronnie idet vi passerte veien, ga litt ekstra glød..
Skiltet for 2 kmer igjen var passert og jeg tro til det jeg hadde og fikk luke til Støvern, mens Dahlsrud plutselig føk forbi.Vi var nå oppi ryggen til Hanevik og i siste u-sving på stadion klarte jeg å treffe bra på gir og tråkk, og passerte Hanevik. Endelig en avslutning som ga mersmak.
Inn til 5.plass menn elite på tiden 1.57.00, 1.33 bak vinner Vegard Fredheim. Kjempemoro, rett og slett 🙂
