Sesongen nærmer seg med stormskritt. Det er plussgrader på dagtid og sola varmer så det sildrer i takrenner og det er bekker langs veikantene. Det er mye lengre lyst ute og man merker man får mer energi. Digger våren og gleder meg utrolig til sesongen. En vinter med kun et par dager forkjølelse og bra kontinuitet i treninga, gjør meg ekstra spent på sesongen.
Forhåpentligvis siste bolk med intevaller inne på rulla denne uka. Liker helt klart best å trene ute. Frisk luft, trene med andre og ikke minst møte andre folk. Men uansett hvordan man vrir og vender på det, er det liten tvil om at rulla er både tidseffektiv og gir svar, enten det er positivt eller negativt. Det er vanskelig å jukse seg til at alt går bedre, tallenes tale er klare og tydelige. Kun deg selv å kjempe mot.
I vinter har jeg, som i fjor, periodisert treningen på ca 4-5 uker alt etter hvordan det stemmer med ferie og hverdagen. I de intensive ukene, som denne, kjører 3 intervaller av typen 3x10min med 30/15 intervaller, hvor 30s er på intensitet 115-120% av ftp. Etter en veldig positiv ftptest i januar, med markant økning, var jeg veldig spent på intervallene. Var dette et resultat av at jeg bare hadde en veldig god dag eller at rulla var feilkalibrert? Uansett tenkte jeg at øktene etterpå, som jo da styres av dette resultatet, ble harde men uansett ville gjøre at jeg forbedret meg og strekte meg ekstra langt. I starten ble som jeg visste, øktene beinharde og jeg måtte justere litt ned i starten, men etter et par uker hadde man justert seg. Man føler nesten at man kommer opp et trappetrinn.
Forrige helg fikk jeg to knallfine lange fatbiketurer i skiløyper i Gjøvikmarka hvor jeg faktisk klarte å bli solbrent i ansiktet. Ikke bra for huden eller behagelig, men duverden så digg å kjenne når sola tar. Den siste turen var med to kompiser, Martin og Knut, på søndag. Ja, jeg vet det er mange ute i løypene på søndager, så vi dro ut forholdsvis tidlig. Det var vel faktisk ikke før klokken nærmet seg 12 at vi begynte å møte flere folk. I Øvre Vardal hadde de nemlig et lokalt skirenn. Ingen «aktive» skiløpere, men stort sett familier og venner som smilte om kapp med oss, var blide, slo av en prat og smilte. God plass til alle. Dessverre, må jeg si, ble dette ødelagt da vi midt i dette rennet møtte en mindre blid, godt voksen mann som smelte fra seg noen gloser som ikke hører hjemme. Vi syklet i høyre kant av løypa, i stavsettet ytterst, mens han gikk i det venstre sporet et par meter til siden for oss. Hva er det egentlig som surrer seg i hodet til slike folk? Har de vondt noen steder? Folkeskikk? Med familier og barn i nærheten. Er det ikke bare positivt at folk er ute i marka, beveger seg, får frisk luft, er sosiale og har det gøy? Ja, jeg vet det heter SKI-løyper, og ja jeg kjenner til loven om ferdsel i SKI-løyper, men ikke satte vi store spor, og ikke var vi til hinder. Bare tre karer som ville trene i det fine været, ute i naturen, utenfor allfarvei og biltrafikk. På kafeen på Vesterås ventet nystekte vafler og kaffe som smakte godt etter tre timers sykling 🙂
I dag kjøres forhåpentligvis siste 30/15 økt på rulla denne våren, og jeg gleder meg enormt til påske, med fri fra jobb,hvor jeg skal prøve å legge inn en del mil og timer, aktiviteter med de hjemme og annen påskekos. Lite stress å reise på hyttetur med den plass og komfort den nye V90’en gir. Digg med firehjulstrekk og den nesten lydløse følelsen der man flyter av gårde.
Nå snøen smelter og jeg har sett landeveissyklister uten piggdekk ute på veiene, så husk DEL VEIEN og NYT påsken ute i frisk luft folkens.
