Selv om jeg syklet norgescup rundbane på Fiskum forrige helg, er det liksom Helgøyatråkket som pleier å innlede «maraton»-sesongen her i Norge.
Rundbane på Fiskum avsluttet en veldig fin helg med blide og flnke håndballjenter og foreldre i Slottsfjellscup i Tønsberg. Sammen med Christer skulle jeg prøve meg i masterklassen i en veldig teknisk løype på Fiskum. Gudskjelov hadde det tørket opp ganske bra til vi skulle starte søndag ettermiddag. Et sterkt startfelt i 35-39-års klassen hvor Truls Haugseth var i egen klasse både totalt i master og blant oss i m35-39. Det ble veldig høy puls, da jeg ikke er noe teknisk vidunder, og punkterte i tillegg på siste hopp og måtte løpe de siste 800 metrene til mål. Endte til slutt på 4.plass i klassen med en solid snittpuls på 189. Suveren o2- og teknikkøkt.
Denne lørdagen var det Helgøyatråkket, med knallblå himmel, stekende sol og bratte bakker, ble dette nok en gang en solid kraftanstrengelse. Årets endringer i traseen med et par ekstra knekkere, den ene 300m lang og snittstigning på 14%, gjorde at rittet virkelig er en kamp mot seg selv og man har lite å hente på å ligge i dragsuget av en syklist foran seg. Etter litt tung følelse i kropp og bein, var jeg veldig spent på egen form. I år var det et veldig sterkt startfelt, hvor mange av de sterkeste maratonrytterne i landet var samlet. 24 startende i menn elite, og jeg håpet på en topp 15 plassering.
Ut fra start gikk det ganske greit, med fyttihelvete for ei støvsky ned jordet. Sleit med å puste, og den lufta vi pustet inn var alt annet enn tynn. Fylte lungene godt med sand før startloopen var over. Inn på stien blir det som alltid ei rekke. Digg å sykle denne stien med fulldemper, og når jeg titter meg bakover ser jeg ingen. Tydelig fordel for meg å ha fulldemper i denne delen av traseen.
Lå i ei gruppe med jr Fiskvik, Repshus, Ole Dalsjø og Håkon Klerud Johannesen. Følte det gikk fort nok og det så det ut til at flere gjorde. Håkon seg etterhvert ifra og jeg hang på de andre litt til. Opp knekker’n ved klatreparken for første gang klarte jeg akkurat å henge meg på, men opp mot Eiksberget måtte jeg gi luke som jeg ikke klarte å tette.
Opp mot masta for andre gang fikk jeg besøk av evigunge Karlsen, lett som ei fjør med og med sin hardtail hadde han bra trøkk i motene. Ble litt luke opp mot toppen som jeg lett kjørte inn på stiene og bakkene nedover igjen. Med tyngre utveksling klarte jeg å holde litt større fart inn mot runding. Vi samarbeidet bra og kunne ved runding se de fire andre foran oss. I de neste stigningene seg Karlsen ifra og siste runden ble en kamp mot seg selv og holde trøkket oppe.
Det lille jeg klarte å få i meg av cola på toppen ved klartreparken var godt. Takk Myra! Hadde Kjell innenfor synlig avstand helt inn til mål og nærmet meg noe mot slutten. Inn til 12.plass av de 15 som fullførte. 9 DNF sier sitt om at løypa og varmen krevde sitt, om det var teknisk, varmen, pollen eller formen varierer nok. Engelsgjerd vant i særegen klasse og kjørte solo det meste av rittet, RÅTT. Blir moro å følge han videre i sesongen.
Stor takk til foreldrene til Odd Erlend fra Solør, som bidro med langing ved runding og underveis. Et must i denne varmen å få i seg nok drikke. Isostar sitt bicarbonat-produkt med blant annet magnesium og natrium, er suverent å blande inn for å erstatte salttapet og forhindre kramper.
Neste helg venter norgescup maraton Å i Heiana i Kristiansand. Gleder meg stort til å reise med gjengen i Swix Hardrocx. Rått å sykle på den nye fulldemperen fra Hardrocx, med boost nav og det volumet de brede felgene fra Rojan Rundfahrt gir!
