«

»

jun 27

NC#2 Bukkerittet – hårda bud

Lørdag var det dags for andre norgescupritt i år. Var med Jørgen Pettersen og Vidar og syklet gjennom første halvdel av traseen forrige uke, og skjønte da at dette kom til å bli et hardt ritt.
Trente lite og rolig uka i forveien. Stinne vonde bein som ikke hadde trøkk på intervallen onsdag følte jeg, men ble mer optimist etter en liten kveldssvarv på torsdag.

Avtalte samkjøring med Ola Holmestad som har flytta til Gjøvik og blitt en tiltrengt tilvekst i terrengsykkelmiljøet her. Ola skulle også sykle norgescup, men hadde et litt mer avslappet forhold til rittet, og skulle ta det mer som tur.

Til stislitet på Skeikampen hadde jeg satt opp fulldemperen fra Hardrocx med Specialized Fast Trak 2.2 i forsterket control-utgave på de brede Gutua29-karbonhjulene fra Rojan Rundfahrt. Hadde i tillegg fått ordnet meg med egen personlig langer i tidlgiere kollega på Lillehammer, Lars Baukhol. Han syklet innover med en kamerat og stod med flasker på langing nr 2, 3 og 4. Takk for enorm service, Lars!

Startskuddet gikk og da vi kom ut på Peer Gynt-veien, satte Saw opp et bra tempo, så det gikk bra hardt på grusen. Tenkte at dette hardt, og lot folk passere meg, og lot meg ikke stresse innover sæterveien før stiene rundt Nisjuvannet. Har visste jeg det var singeltrack og bare å finne sin egen fart. Merket fort at med en gang jeg skulle få opp farten så stod beina rett ut. Prøvde iherdig å holde følge så godt det lot seg gjøre bortover stien, men måtte slippe folk på hardttail jeg mener jeg burde fulgt med fulldemperen. Gåjogging over bekken og opp skråningne hvor «hele» Merida Terrengsykkelskole satt, og over på litt mer kjerrevei opp mot Peer Gynt-veien igjen. Ble passert av tre-fire ryttere til som jeg hang meg på. Deriblant Lierhagen sr og Glenn Røisgaard.

Foto: Jan Olav Beitmyren

Foto: Jan Olav Beitmyren

Tenkte at jeg fikk prøve å være med her og se hvordan kropp og bein ble etterhvert, selv om grusveien rett ned til start var fristende. Opp terrenget mot bua gikk det etterhvert greit å være med, og jeg syntes det gikk i passe tempo. Et tempo som lå midt i sone 3 og det var det beina tålte denne dagen tydeligvis. Selv om pulsen tidvis var høy, tror jeg ikke watten skremte noen, for idag var det rett og slett lite trøkk. Bestemte meg for at når jeg ført har satt av dagen, forberedt meg og betalt for dette så skal jeg i det minste fullføre.

Fortsatte videre innover fra bua, ikke Peer Gynt-stien som tidligere, men en større rundte og over Røgnhøgda før det gikk videre mot Fagerhøi. JPå denne runden passerte vi flere som hadde punktert. Tenkte forsiktig for meg selv at jeg hadde hatt flaks til nå. Unngå teknisk og andre uhell på slike dager, så kan plasseringen bli grei, selv om tida blir dårlig. På Fagerhøi var langing nr 2. Jeg droppet langing nr.1 da jeg syntes den kom tidlig.

Ut på veien mot Fagerhøi kom også Markus Mellegård og vi ble ei gruppe på fire ryttere innover stien, men Glenn og jeg måtte etterhvert slippe de. Ut på grusveiene igjen, ble rollene byttet og herfra var det jeg som lå i front. Opp mot Fagerhøi for andre gang og tredje laning. Ropte til Lars at vi trengte to flasker, så Glenn skulle få noe drikke også. Svingte ned og ut på neste stiparti mot Dørdalsknappan, og ned den morsomme nedkjøring i dalen nedenfor. Gruet meg til veien opp til Per Gynt-vei og videre opp til Bua for andre gang.

Siste langing ved Dørdalssætra, men hadde ikke rukket å drikke noe siden sist, da det kun var stisykling omtrent. Det gikk nå veldig smått opp mot bua. Videre på Peer Gynt-stien et stykke. Men da vi svingte av denne ble det bra mye steinete, litt for steinete etter min smak, med flere partier hvor man måtte gå med sykkelen. Faktisk et sted hvor jeg måtte se meg omrking godt for å finne igjen stien i steinrøysa.

Etterhvert var det skiltet for matstasjon. Drømte om cola, men alt vi så var et par damer fra Røde Kors. Flere ganger fikk jeg kommentar fra Glenn om vi ikke snart var i mål.  Nygaard fra Eiker hadde kommet seg opp til oss og ville forbi på stien. Slapp han forbi og hang meg på. Så da at Glenn måtte slippe. Tenkte det var greit om en annen styrte farten de sisste 5 km til mål. Siste grusveiene opp alpinbakken var tunge, og sleit med å fokusere synet skikkelig. Klarte å mobilisere så jeg hang meg på, og nedover alpinbakken hadde noen tilskuere klart å komme seg inn i traseen. Da var det greit å ligge bak, styre unna og feie forbi på innern. Dessverre ble nok Nygaard litt forhindret av disse.

Etter 4 timer og 2 minutter smakte colaboksen i mål himmelsk. Det holdt til en 16.plass av 36 startende i eliteklassen, hele 37 min bak vinneren. Moro var det at Vidar hadde hatt en god dag og syklet inn til en sterk 5.plass. Seig hard jævel 😉

Sykkel, hjul og dekk fungerte optimalt idag. Kunne nok, som jeg ser andre har kommentert også, hatt noe annen olje enn RockNRoll Extreme, så det får vi ta med videre. Er vel kun på Furusjøen rundt at jeg har vært like sliten og utmattet etter et ritt.

Om noen av dere som følger med her savner noe informasjon fra Lillehamemr-Oslo med klubblaget til RGSK, så har jeg vel ikke stort mer å si enn at jeg syntes det gikk veldig bra til jeg punkterte etter å ha kjørt nedi et hull ved Skreiafjella og hang i sekken til Holmenkoll CK inn til mål. Gutta som var igjen kjørte bra og endte på 12.plass i lagkonkurransen på 4t18min.

Nå venter noe helt nytt for meg frem mot neste helg. Rojan Rundfahrt, et tredagers etapperitt på Hadeland,  førstkommende torsdag til lørdag. Deretter blir det forhåpentligvis et par uker med god trening samtidig som vi flytter inn i det nye huset. Gleder meg stort!