Er lite å skrive om selve Birkebeinerrittet i går egentlig. Det endte med en tur i asfalten, giring som ikke fungerte som den skulle og en tur til Lillehammer i bil. Får allikevel prøve å oppsummere litt av denne blålørdagen.
For en gangs skyld en god og lang natt med søvn før Birkebeinerrittet. Ingen vekkeklokke som begynte på 04, og to timer urolig søvn. Start kl 15.30, og altfor lenge å vente til avreise og start. Oppladning med live resultater og oppdatering av hvordan det gikk med venner og bekjente som startet i aldersklasser og puljestart. Satt på med Vidar Mehl og kona til Rena. Henting av startnr og hjelmbrikke gikk på skinner, men i køen oppdaget jeg att jeg hadde en rift i bakdekket. Den gikk på tvers over hele rullebanen, og et under at det ikke var hull gjennom det tynne Thunder Burt dekket. Pulsen steg bra, og jeg trillet bort til bilen. Ove Sollie, teamsjef for Sepura Toyota-laget, hadde gudskjelov et ekstra dekk. Slange hadde jeg med ekstra av. Skiftet derfor bakdekk og la i slange ganske fort.
Gikk etterpå over framdekket, og hva ser jeg da, jo at det også har problemer og lekker guffe. Skrur derfor av framhjulet også, og legger inn slange der. Selv om dette ikke er veldig krevende og jeg hadde god tid, blir man stresset og det tapper krefter.
Blir med Vidar og et par andre på oppvarming, men føler meg litt tappet i starten. Nærmere start, en del drikke og en energibar, så er energinivået og adrenalinet på topp før start igjen. Knallfint vær og mange gode rytter å prøve sykle sammen med.
Oppover asfalten går det fortere enn tidligere starter jeg har vært med på. I feltet hører jeg en del bremsing og småknuffing bak meg, og tenker jeg er glad det ikke er meg. Rett før vi svinger av inn på grusen, kommer en rytter fra venstre og sykler rett i styret mitt. Det vrenger seg brått og jeg går rett i bakken. Ligger og holder meg over hodet i påvente av flere ryttere. Et par stykker sykler og faller over meg, men jeg tenkte at dette gikk jo bra. Ser bak meg når jeg reiser meg opp og der ligger en til, som får hjelp av andre. Jeg hopper på sykkelen og prøver å komme opp i feltet igjen, men det var 100 meter frem til halen. Jeg som satt så godt plassert i utgangspunktet. Prøver febrilsk å hoppe fra rytter til rytter oppover, og pulsen stiger voldsomt, i takt med ulyder fra bakgiret. Prøver å gire og skjønner fort at girøret har fått seg en trøkk. Pulsen over 200 og beina stod rett ut. Skjønner fort at dette nytter ikke, verken for hodet, kropp eller sykkel. HATER Bryte IL. Det sitter langt inne. Svinger inn til siden og stopper.
Mange tanker svirrer i hodet. Adrenalin og puls. Fisker fram telefonen fra sekken og prøver ringe etter transportmulgiheter fra Rena. Klarer å miste telefonen, så displayet knuses. Låner telefon av snille tilskuere langs løypa og får tak i snille Britt-Line som snur og henter meg. Da reiser vi videre til Lillehammer for å få med oss innspurten til elite, i håp om at kompis Vidar Mehl er med i teten og gjør det bra.
Carl Fredrk Hagen er sterk som få i år, med blant annet NM-gull, og tar en fullt fortjent seier i Birken. Vidar jobber bra på en ikke altfor god dag, og fighter seg inn til en sterk 10.plass på imponerende vis.
Mye sms, meldinger på facebook og telefoner i etterkant. Setter stor pris på omtanken.. Beklageligvis ble sms og ubesvarte anrop med den ødelagte telefonen, og ikke mulig å oppdrive nå. Glad det hele gikk så bra som det gjorde, men kun noen skrubbsår.
Om mulig mer motivert enn noen gang for resten av sesongen og videre trening for forbedring. Neste nå er Rørosrittet lørdag, før siste norgescupritt rundt Femunden neste helg.
Lite bilder fra dette rittet av en eller annen grunn…
