I år har det vært merkbar nedgang i antall syklister på veiene og i skogen i Gjøvik og Toten, noe som også er tilfelle andre steder i landet sies det. Ritt som Grenserittet og Birken er i år for første gang på mange år, ikke fulltegnet, og flere ritt samme helg innenfor samme geografiske nedslagsfelt, gjør at man må begynne å samkjøre terminlister litt mer tror jeg. På tross av dette har noen små lokale ritt rundt omkring økning. Dette skyldes nok mindre stress, lavere terskel for å delta, stor og fin dugnadsånd, fin stemning, lavere priser og rett og slett mer lokalt særpreg over rittene. All ros til ritt som Valdresrittet og Kongsvegrittet som jeg vil nevne i denne sammenhengen.
Med unntak av i fjor når jeg kjørte VM Master rundbane på Lillehammer, så var også i år planen å kjøre Raufosskogen MTB som siste oppkjøringsritt før Birken. Med gode opplevelser etter rittet for to år siden, hvor jeg hadde en knalldag på sykkelen og var med teten helt inn til siste 2-3 km i skiløypa, hadde jeg håp om gode opplevelser her også i år. Rapport fra dette rittet finner du her Raufosskogen MTB 2013.
Torsdag kveld fikk jeg melding fra rittleder som trodde han måtte avlyse Raufosskogen MTB, pga for liten påmelding. Med kun 20 påmeldte, ville klubben gått med tap med utgifter i premier, servering, tidtakning og godkjent dommer siden det var aktivt ritt. Fredag ble derfor avgjørelsen tatt om å avlyse dette aktive rittet, og at vi som ville skulle prøve å få til et treningsritt.
Lørdag formiddag syklet vi en samlet gjeng fra Gjøvik til Raufoss skistadion. Prisgitt rittledelsen som stiller opp, noen staute dugnadsfolk som stod løypevakter og Servicemesteren, Øivind Lie, som stilte med masterbil i front, skulle vi få ei solid hardøkt.
På start var vi litt over 20 ryttere, de fleste fra RGSK, som skulle tråkke grusveiene rundt Skumsjøen. Vidar Mehl og jeg lå i front opp forbi Raufoss skytterbane, og feltet strakk seg fort. Over inn på grusen var det etter hvert bare oss to og Morten Schnell som hang på. Nedover grusen mot Aandalen gikk det fort, og den store bilen til Servicemesteren hoppet ut på asfalten i håp om at løypevaktene hadde stoppet trafikken. Morten klarte akkurat å komme seg opp på halen igjen på asfalten, men slapp når vi begynte på Skonhovdvegen.
Opp kneika syklet vi jevnt oppover i kjent Mehl-ånd, så jeg lå bare på hjul her og det var mer enn nok også. Over kneika og forbi mjølkerampa prøvde jeg å bidra litt, men det var liten tvil om at innehaver av andreplassen i årets norgescup er sterkere, og derfor også gjorde mye av drajobben. Ned mot Bybrua og svingte inn mot Ræviholen i stor fart, i hvert fall ifølge Svingen og Rybakken som var tilskuere og delvis løypevakter. Stravatidene viste at det hadde godt jevnt selv om vi bare var to stykker, hvor den ene gjorde det meste av jobben. Vi var bare ett og to sekunder bak KOM(bestetider) på flere strekninger.
I høy fart mot bommen på Veset, ble vi bedt om å roe ned, da bommen var stengt. Denne hadde de åpnet tidligere på dagen, men noen hadde tydeligvis lukket den igjen.
Innover den grovere grusveien mot Skumsjøen tråkket Vidar jevnt hardt, og som ventet tråkket han til skikkelig over siste kneika. Det var nok til at jeg slapp bakhjulet hans. Regnet med at dette kom, da han syklet med stiv gaffel og ville ha litt margin inn mot terrengpartiene på slutten.
Tråkket det jeg klarte videre, men nede mot bunnen av bakken før Skumsjøen måtte vi begge bremse opp da vi møtte bil. Bra den ikke kom i et par av svingene nedover der. Tråkket jevnt på videre forbi parkeringsplassen og ut på asfalten. Inn over brua og terrengpartiet over mot skytterbanen, ble jeg hindret av tre turgåere, men dette må man regne med når det ikke er tilstrekkelig med varsling og vakter som på et aktivt ritt. Merker det ikke er like mye trøkk i beina lenger, men prøver å holde det oppe, og få ei skikkelig hardøkt ut av det. De vanlige gjørmehullene og myredraga før siste del inne på stadion går greit, selv om jeg ikke kjørte noen av linjene jeg hadde sett for meg dagen før.
Kom i mål på tiden 56.55, ca ett minutt bak Vidar, og også ett minutt dårligere tid enn for to år siden. Med de hindringene underveis, og det at vi bare var to, eller skal man si en, så synes jeg tiden ble bra. Hadde 40 minutter puls i sone 4 og snittpuls på 187, som tilsvarer 87%, så jeg fikk hardøkta jeg ville. I mål hadde de stilt opp med pin og brownies. Takk til Tore, Kai Olav, Servicemesteren og de andre som stilte opp denne dagen i varmen.
Etter rittet syklet vi samlet ned igjen, og tok noen ferske kanelsnurrer på verandaen, som kjerringa hadde bakt. Årets fineste og mest sosiale fellesøkt, uten tvil.
Nå er det en liten intervall onsdag, som er siste nøkkeløkt før Birken og elitestart kl 15.30 førstkommende lørdag, med direktesending på NRK1 fra kl 15.20. Ellers er det kortere rolige økter som gjelder for å lade labbene til dyst. Et par behandlinger hos 60 grader nord ved Matthew Hayfield, får vi håpe bidrar til lette bein, løsere rygg og bra dag på sykkelen.
Sykkelen satte jeg opp med «birkenoppsett» med Schwalbe Thunderburt Snakeskin slangeløst foran og bak, eneste forskjell er at jeg på Birken kjører med 38t drev, istedenfor 36t på Raufosskogen.