Ble denne helgen invitert med til Norefjell Quality Spa & Resort av Hard Rocx siden Intersport er forhandler. Vi hadde fått svigerfar til å passe barn og valp, så det ble en uvant og veldig behagelig helg 🙂
Tok sykler og bagasje på rommet, men oppdaget da en rift i framdekket. Fikk låne framhjul med dekk av Simen hos Hard Rocx. Et lettere hjul med X-king 2.2 slangeløst, bak hadde jeg Rocket Ron 2.1. Ordnet alt klart fredag kveld, slik at vi kunne stå opp, spise frokost og trille ut av rommet på morgenen. Syklet inngangen, og deler av utgangen av løypa.
Starten gikk i bra fart nedover grusveien. Var farlig nære grøfta et par ganger pga nervæs grus i kantene. Opp mot toppen av alpinbakken strakk feltet seg bra og det var om å gjøre å komme i grei posisjon før vi skulle ned alpinbakken. Bratt og steinete, men kjørte kontrollert ned. Hang meg på Morten Eide Pedersen, vinner av ungdomstrøya i Ski Classics, oppover asfalten fra bunnen og følte det gikk bra. Innover skogsvei og over på morsomme stier, men med høy punkteringsfare. Følte alt gikk bra, men med høy puls. Tok litt drikke, og bannet for meg selv, da jeg så jeg hadde mistet den store flasken i slalombakken. Kun en halvliter drikke siste 4 mil …
Etter ca 2 mil, føltes plutselig bakdekket som gele under meg. Stoppet, fyllte på med guffe og kjørte videre. 500m senere stoppet jeg enda en gang og fyllte i resten. Blir da passert av Espen Hagen, og tråkker på videre før jeg må stoppe for tredje gang. Optimist som jeg var fyllte jeg inn en luftpatron og ristet bra på dekket. Så da at det lakk bra med guffe av en sprekk i sideveggen. Snudde sykkelen og la i slange, tømte siste patronen i lufta, så jeg måtte pumpe opp dekket for hånd. Mens jeg pumpet passerte også Øystein Myrland meg, han hadde kjørt feil et par km, og lå lengre bak enn forventet. Tenkte for meg selv at dette blir selvpining siste 35 km, og at jeg måtte prøve å ta igjen de to andre kameratene fra KLUBBen.
La i vei og tok igjen gruppe etter gruppe. For liten fart i de til at jeg følte jeg kunne ligge der å hvile og samkjøre. Når det var igjen ca ei mil kunne jeg skimte en RGSK drakt et stykke foran, det var Øystein Myrland. Lå og tråkket på grensa av hva jeg tålte hele veien og tok raskt innpå. Han slet med krampetendenser, så jeg gled raskt ifra. Et par km senere skimtet jeg også Espen i noen seige bratte skogsbilveier. Plukket han raskere enn Øystein. Espen var helt tom, og hadde kun drukket på drikkestasjonene, da han mistet begge sine flasker i slalombakken i starten.
Siste biten inn var tungt, men følte jeg kjørte jevnt selv om jeg hadde det vondt. Hadde et håp om at Wenche og kona stod med noe drikke her, men de hadde bare fått beskjed fra løypevaktene at det ikke var noen steder å stå … Det svei bra i låra og jeg var sinnsykt tørst. » Han var sliten», hørte jeg noen tilskuere si idet det var ca 5 km igjen til mål. Tok igjen et par til i stipartiet rett før mål. Over målstreken tørst, kvalm og sliten på sluttiden 2.31.41. Det holdt bare til 17.plass i M30-39 av totalt 57 og nr 35 totalt. Bra servering med banan, barer, energidrikk og cola i mål.
Etter en dusj og et par burgere var energien tilbake, selv om låra hadde det vondt. Så litt på utstilling av 2014 modeller av Hard Rocx sykler. Mye fint 🙂
Min neste års og første «ånkli» racer?
Min neste års Circo Volante Team SL?
Utsikten fra vinduet på ettermiddagen her
Deretter ble det testing av spa og bad, med pils og vin i bassenget, før det ble en utsøkt treretters middag i restauranten. En rolig aften med slitne folk 🙂
Morgenen etter ble det en rolig svarv med Espen, og utforskning av sti før en sen og god frokost.
Utsikt fra fjellet, på vei mot Høgevarde.
