Endelig «verdann» igjen…

Ja, det er fint med ferie, men en ting er sikkert, jeg og kroppen min fungerer helt klart best i en for noen hektisk hverdag med vanlige rutiner, mye aktivitet og ikke minst «normal» norsk temperatur.
Etter Offroad Valdres ble det reset og et par uker med normal trening. Etter en helg med fotballcup i Sverige med guttungen, var jeg veldig motivert og følte kroppen begynte å fungere veldig bra. Onsdagen etter arrangerte vi Åslendet rundt, riktignok med en litt annen start pga veiarbeid. Dette er et temporitt på terrengsykkel, hvor man kjører solo, og vi kjørte etter stravatider/segment. Startet kontrollert og kjørte etter wattmåleren i første bakken for så å trøkke på innover Åslendet for den som er kjent. Veldig fornøyd med bein og tall, og trodde nok først det var noe feil med måleren. 400w i snitt til Lefsebakeriet(ca 17min) var langt over hva jeg hadde trodd, og jobbet med å holde trøkket hele veien. Resultatet ble 42min med 384 i snittwatt. Styret og familiemedlemmer stilte med servering og sosialt etterpå. knallfin økt og arrangement.

11.august Kongsvegrittet – 2.plass totalt og klasseseier m30-39
Tradisjonen tro valgte jeg også i år å sykle det fine lille turrittet i Bagn i Valdres, nesten på hjemmebane, og hadde et håp om tre seire på rad. Med Botten, Ulven og andre harde vællersinger er det absolutt ikke noen «walk in the park». Botten og jeg prøvde å sette fart og trøkk etter første terrengparti, men traseen er lett å henge i frem til bakken før andre terrengparti etter 16km. Botten og jeg satte fart og fikk raskt luke før inngangen til terrenget. Følte det gikk i kontrollert god fart, også for å unngå punktering. Var endel blauthøl etter mye regn dagen før, og plutselig forsvant framhjulet mitt i et dypt høl og jeg gikk over styret. Raskt oppe igjen, ingen skade og kom meg opp til Eivind igjen. Ut på grusen avtalte vi å kjøre partempo med ett minutt hver i front. Det gikk bra unna og vi hadde lenge et håp om å klare ny løyperekord. Vi samarbeidet bra helt til det gjenstod 500m til mål, og jeg hadde ikke sjans i spurten mot kruttønna fra Andebarkji TSK. I mål var vi ca 2 min bak løyperekorden og litt over 5 min foran de neste på resultatlisten. Men viktigst av alt, en ny spekepølse fra MFkjøtt ble sikret.
18.august Kongerittet 9.plass
Et rent grusritt hvor Bilia stilte med imponerende over 140 ansatte på startstreken. Med landeveisryttere og mange av de sterke terrengsyklistene på start, var det liten tvil om at det kom til å bli hardt. Ut fra start gikk det greit, frem til første bakke, hvor det virkelig ble trøkket til. Dessverre var jeg siste mann som måtte slippe tetgruppen rett før første bakketopp. Ble da liggende i gruppe to hvor jeg da raskt følte meg veldig sterk og prøvde å holde trøkket oppe. Fikk kommentarer i gruppa på at det gikk fort, moro og inspirerende. Gruppa var til å begynne med 7-8 mann, men det skrelte av folk litt etter litt. Etterhvert våknet også Westgaard til så det ble enda mer trøkk og samarbeid. Inn mot mål var vi 4 mann, Karlsen fikk teknisk og Westgaard og jeg klarte å kjøre av siste mann, før det ble spurt. Ikke helt samme trøkket som Kristoffer i spurten, men storfornøyd med 9.plass i dette selskapet. Wattall på 350 i normalized og 320 i snitt, føler jeg trøkket var veldig bra 🙂

Når man da toppet det hele med utmerket burger og pølse i Biliateltet var dagen helt knall.

25.august Birken 30.plass totalt og 2.plass i M35-39
Rittet man hater å elske og elsker å hate (sitat: Vaeng). Som vanlig helt BAK MÅL at eliten starter langt på ettermiddagen og helt sist. Ikke kan det være på grunn av TV-sending, da denne var kort, dårlig og ble sendt på søndag kveld på TV2 Sportskanalen.Ikke konkurrerer man under like forhold som aldersklassene tidligere på dagen, og ikke har vi samme inngang til mål som de. Det er heller ikke forsvarlig når vi kommer i stygghøy hastighet og tar igjen de tregeste og mest slitne syklistene fra Sjusjøen og ned til Håkonshallen. Når vi kom i mål var det også glissent og få publikum igjen, så det er heller ikke et argument å holde folk lengre på arenaen. Nok om det og tilbake til rittet…

Som de to rittene før, tok jeg også her sjansen på å stille med Thunderburt Liteskin slangeløst og stiv gaffel. Risky,da jeg sluttet å bruke dette dekket for et par år siden på grunn av endel punkteringer.

Ut fra start var det veldig mange foran meg, da hele junior elite var plassert mellom de A og B seedede seniorene. Ble litt manøvrering på asfalten, men var etterhvert oppi ryggene på Swix Hardrocx gutta. Fokuserte hele tiden på å holde meg langt framme. Gikk kontrollert opp mot Skramstad følte jeg, med unntak av noen rykk og fartsøkninger i noen kuler og kneiker. Passerte vel Skramstad på litt over 29 minutter, før det ble satt fart for posisjonering ned Djuposet. Var vel et sted mellom 20-30 inn i terrengpartiet før vi hoppet av sykkelen og løp/gikk fort oppover. Beina og syra kommer fort og som tidligere stod beina rett ut når man hopper på og skal sykle igjen. Følte jeg allikevel klarte bedre fart og posisjon enn tidligere ut av terrenget.

Ut på grusen og etter kort tid kom Willmann med Hoem på hjul susende forbi. Det ble drøyt å prøve å følge og mot Bringbusætra ble vi etterhvert en god gruppe. Bergebakken var sterk, men det var nok mange som fortsatt var sliten etter terrengpartiet. Etterhvert var det litt mer dravillighet, men dessverre for få og det virket umulig å få igang noe bra rulle og samarbeid. Passerte Bringbu på 56min, og vi kunne skimte teten en liten stund der.
Fortsatte i jevnt kok til Kvarstaddammen, hvor vi fikk beskjed om at vi bare var 40 sekunder bak teten. Gruppa, farten og lite god rulle fortsatte. Prøvde å være aktiv i front med Vaeng, Bergebakken og et par til. Inn i Rosinbakken og satt i front til å begynne med, på jevn fart, før Bergebakken kom forbi og satte opp farten. Klarte dessverre ikke å følge dette, og tenkte at vi var så mange at vi klarte å samle dette igjen etterpå, men der tok jeg feil. Jevnt trøkk videre over Storåsen og ned mot Sjusjøen. Overrasket over at det var så lett å få teten inn på Sjusjøen stadion og inn på «stien» som hadde blitt kjørt opp. Bortover hyttegrenda kom etterhvert Vaeng forbi på sin hardtail med cyclocross 33mm dekk, og vi trøkket på bra. Fikk luke bakover og hadde mange farlige passeringer av slitne syklister som hadde vært ute i over 6 timer.

Ristet nok av oss noen på veien nedover og ned på Sjøseterveien var vi færre. På nyfrest asfalt og oljegrus var det ikke lett å få til noe bra rulle da det var et oppsyklet smalt spor man måtte prøve å holde seg i. Inn på Birkebeinerstadion fikk jeg også nok en gang lov å være i front uten særlig kamp. Tokle dro på over moloen, men slapp meg overraskende forbi før det nye terrengpartiet i skiløypa. Holdt jevn fart og veldig behagelig å ha full oversikt over hull og steiner foran meg. Ned mot ballettbakken kom et par-tre stykker forbi meg, men jeg valgte å kjøre kontrollert ned da det var veldig løst siste halvdel av balletten. Holdt hjulet til Vaeng inn mot stadion og trillet forbi før målstreken. Litt overrasket over at det hold til 2.plass i klasen M35-39 og 30.plass totalt i menn elite. Tiden ble 2.41.20 og pers med ca 5 minutter.