Helgen før NM valgte jeg å ta turen til BMC 1814-rittet istedetfor å utsette meg for over fire timer konkurransetid i regn og surt vær i høyfjellet på Rjukan og Helterittet. BMC-rittet ble en seig tur på regntunge grusveier med godt samarbeid med Jonas Amundsen og støtecup for å riste av oss folk underveis. Rittet resulterte i at Kjell Karlsen, Jonas og jeg skulle gjøre opp om seieren inn på oppløpet. Jeg klarte å kapre andreplassen bak Jonas, som sterkest underveis og vant fortjent. Rittid på to timer og wattall på henholdsvis 318 i snitt og 350 i normalized sier litt om hvor tunge forhold det var. Tok i gjorde vi ihvertfall 🙂
Så var dags for sesongens andre hovedmål, gull i NM Terrengsykkel Maraton (XCM). Det første hovedmålet var pallplass i EM Terrengsykkel Maraton hvor jeg klarte å dra hjem med sølvmedalje fra Furusjøen i Kvam
( http://roarsollie.net/solv-i-em/ ). For tredje året på rad var det meldt bøttevis med regn på rittdagen selv om arrangøren nå hadde flyttet det nesten en måned tidligere.
Hodet begynner å bli metta og sesongen lang, så var veldig usikker på hvordan dette skulle gå. Ikke minst var det mange sterke påmeldt, som jeg var usikker på hvordan jeg la an i forhold til. Anså vinner fra de to tidligere år, Rasmus Strand fra TVK som den kanskje sterkeste, sammen med tidligere norgesmester Ole Christian Fagerli og ikke minst Kjekkas’en Dag Torp-Hansen. Ingen av disse har jeg syklet terrengsykkelritt med og mot på mange år. Både Rasmus og Dag er enormt sterke på landeveien, og Fagerli er kjent for solid teknikk og veldig høyt nivå tidligere. I tillegg til disse var det flere som også deltok i EM.
Tok kommandoen bak masterbilen med Espen Helgesen i klassen yngre enn meg, og det ble satt voldsom fart i starten. Allerede etter noen hundre meter i skiløypa var det umulig å se noe gjennom gjørmedekte briller, så de ble raskt satt på nakken. Det splittet seg raskt opp og vi var 4-5 stykker på vei inn mot første sti. Visste nøyaktig inngangen med en krapp sving, og klarte akkurat å ta inner’n og komme meg foran Rasmus, og var tredjemann inn på stien. Skikkelig sleaføre i gjørma langs elva, og skjønte raskt at det måtte ha skjedd noe med de bak. Ut på veien og inn mot første langing var vi fire mann. Var så heldig å ha langing to ganger på hver runde, som nesten var et must i dette gjørmebadet.
Inn på neste sti splittet det seg enda mer opp, Helgesen rykket fra mens Dag og Lars Gurandsrud fikk en luke til meg. Klarer de å holde denne farten inn så har de fortjent det tenkte jeg litt for meg selv husker jeg. Cirka ei mil senere var jeg tilbake i ryggen på de begge og merket at de var slitne. Først begynte Dag å henge etter, mens Lars og jeg fortsatte. Jeg tok kommando nedover stien fra toppen, da jeg hadde kjørt der tidligere og luka bakover ble større. Nede langs de sleipe kornåkrene fikk vi etterhvert besøk av Jonas, som tauet på på vanlig vis. Slengte meg på hjul og inn mot runding måtte Lars flere ganger gi luker.
Vi ble raskt to villvællerser i tospann, hvor jeg hadde mer enn nok med å holde hjulet til Jonas. Langs elva igjen og jeg holdt på å bli gjeddemat, mistet totalt grepet og skremte gjeddene i sivet. Måtte av sykkelen og klatre opp på stien igjen, eller dvs opp i gjørma. Klarte aldri å ta igjen Jonas, selv om vi lenge holdt avstanden til hverandre.
Det ble en kamp mot seg selv. Hele tiden holde fokus, jobbe på og gi det man har. Motivasjonen var naturligvis høy, da jeg visste jeg ledet, og inn på tredje langing fikk jeg vite at jeg ledet med over minuttet på Dag. Ble da enda mer fokusert på å unngå teknisk og punktering og safet veldig nedover og på steiner.
De siste fem kilometrene var slitsomme, og det flimret foran øynene. Dvs i den grad man klarte å se. Øyne og kropp var totalt nedsylta i gjørme. 
Utrolig digg følelse å ha sliti seg gjennom mesteparten av sisterunden alene og klart å holde unna. Digg å ta norgesmestertrøya i masterklassen for andre gang, forrige gang i 2016 ( http://roarsollie.net/norgesmester-terrengsykkel-maraton-master-m35-39/ ) 
Utrolig morsomt å se at kompis Martin kjemper seg inn til en 5.plass i eliteklassen, mens Odd Erlend blir nr 8. Prestasjon å fullføre 3 runder her på godt over 4t rittid.
Utstyr
Sykkelen hadde jeg forøvrig justert litt på for anledningen. Tok av senkepinne, satte på de letteste delene jeg hadde tilgjengelig i boden og valgte Maxxis Rekon Race EXO 2.25 slangeløst. Sykkelen veide inn til småpene 10.1 kg med dette oppsettet. Sykkel og drivverk fungerte utmerket. Smørte kjedet godt med Holmenkol Lube Extreme spray og påførte godt med Rex Chain Lube og tørket av overflødig etterpå.
Ernæring
Spiser alltid havregrøt til frokost 3-4t før rittstart, og tar et par brødskiver ca en time før start, Sponser High Energy bar ca halvtimen før start og en koffeinshot rett før start (Sponser Activator 100) .
Det var ikke lett å få i seg nok drikke underveis, da det var mye sti, glatt og flasker var nedsyltet i gjørme. Hadde som nevnt to langinger per runde, og hadde da halvblandet Sponser Long Energy og Sponser Isotonic på flaskene sammen med en Salt Caps-tablett Tapet en Sponser Liquid Energy Plus på hver flaske, slik at jeg var sikret å få noe hele tiden. I tillegg til dette hadde jeg en «tannkremtube» Sponser Liquid Energy BCAA på lomma. Fikk i meg all gel under rittet, men merket på sluttet at det altfor lite drikke. Helt dehydrert flimret det foran øynene…
