Ferie og Valdresrittet :)

Valdresrittet er som regel fast innventar i rittkalenderen. Fin trase i fin natur, variert med sti og grus og ikke minst nesten hemmatt 🙂

Siste tre ukene har det vært mye trening. Prøvd å legge inn en god mengdebolk, som faktisk lå i planene allerede i vinter når jeg så på sesongen. Som mange sikkert har fått med seg er jeg over gjennomsnittet glad i å trene, og da gjerne lange turer, gjerne ispedd med intervaller også. I denne perioden har jeg klart å fått lagt inn et par drøye turer med lange drag. Med 43 timer trening fra 1-15.juli kombinert med innflytting i det nye huset denne uka, hadde jeg ikke store forhåpninger til gode bein,men med startnummer på styret kom rittfokuset på plass.
Med god opplevelse etter den «nye» traseen til Valdresrittet fra i fjor, med litt mer sti, håpet jeg på en god opplevelse også i år. Rekordstort og sterkt startfelt  år så ut som om det skulle vært norgescup, med blant annet Greg Saw, Øyvind Bjerkseth, Vidar Mehl, Fredrik Edin, Resell, Støvern, Ulven og andre sterke på start. Håpet allikevel på en topp 10 plassering dersom beina var sånn noenlunde.

Ut fra start gikk det pent første par kilometrene, før Greg tro til litt i første kneik. Gikk bra unna da og feltet fikk strekt seg litt, men samlet seg før neste kul. Her trår Bjerkseth til og folk følger på så godt de kan. Noen får mer enn nok her, og faller av. Jobbet med psyken da beina føltes tunge. Nå var det bare siste lengre bakke på et par kilometer før terrenget som gjenstod. Bjerkseth klinker til nok en gang, men det roer seg gudskjelov litt oppi bakken. Prøver å posisjonere meg langt fremme i feltet før vi går inn i terrenget, da jeg vet det vil strekke seg og sprekke opp her og innover stiene. Prøver å henge på rekka for å være med gode folk rundt Midtre Syndin-vannet, opp til Syndinstogo og kanskje til og med opp til Sonnjavarden.

På stien sprekker rekka opp og tror det er 5-6 mann som kommer ifra i front, med Mehl i spissen. Sitter bak Støvern og Saw og klorer meg akkurat fast til å være med de ut på grusen. Som vanlig er det bra motvind langs Midtre Syndin og jeg blåser etterhvert av etter en monsterføring av Greg. Titter meg tilbake og ser Ulven-brødrene, Øwre og en til komme bak der. Roer ned litt, drikker godt og tar en gel, før jeg henger meg på de. Vi kjører på med bra trøkk og rulle rundt vannet, og føler vi har bra fart. Øwre syntes nok det gikk mer enn fort nok en stund der. Fikk ny flaske av «smører’n» ved Syndinstogo, og tar etterhvert igjen Støvern som har måttet slippe Saw.
SyndinstogoKjører jevnt videre opp mot Sonjavarden, Øwre slipper opp brattbakken, og merker TVKern sliter litt. Støvern tar kommando inn på stien med sin fulldemper, og vi tre andre må slippe. Tormod Ulven treffer en stein litt feil og går skikkelig over styret. Holdt gudskjelov avstand så jeg klarte å svinge unna. Olav og jeg tråkker på bra videre, uten mulgihet til å holde følge med Støvern. Merker kjøret bra nå, og klarer bare akkurat å bite meg fast på bakhjulet Olav.  Med Specialized Fast Trak 2.2 Control på Gutua29-hjula triller jeg sinnsykt på grusen og får da litt mer hvile nedover. Olav trår bra watt og jeg bidrar det jeg klarer, selv om det er betydelig mindre enn Olav.

Opp siste kneika før vi brekker ned mot Vaset tar vi igjen Greg og Støvern. Ruller fort nedover og etterhvert over brua, før vi er inne i siste 5 km med kjerrevei og skiløype. Det er tungt opp til veien, og jeg ser Greg gir endel meter. Antok han ikke gadd å gi mer da. Olav kjører på jevnt bra og jeg har mer enn nok med å holde fokus og bite meg fast. Inn siste kulene mot mål kommer plutselig Greg opp igjen, men jeg har ikke sjans, det er helt tomt i låra. Olav tok en velfortjent 6.plass etter jobben han hadde gjort, etterfulgt av Støvern, Greg og meg.

Vidar vant nok et ritt, moro at han er i form igjen. Selv er jeg veldig fornøyd med 9.plass, 4 min bak, med de beina jeg hadde. Snittpuls på kun 80% av maks og kun ETT minutt i sone 4, sier sitt om at det ikke var overskudd og gode bein som antatt. Ei knalløkt i et kjempefint ritt. Arrangement og trasee til terningkast 6. Moro var det også at det var så mange fra sykkelklubben på rittet, med hele 17 senioerer i RGSK-trøyer 🙂

Var også så heldig å få en eske med godsaker fra Sportspro og Tor Andersen noen dager før rittet. Den inneholdt sportsernæring fra Isostar og rengjørings- og smøremidler fra Holmenkol. Kan ikke annet enn å si at begge deler fungerte utmerket på rittet. Isostar Sport drink på flaskene og tre Isostar gel med koffein og colasmak gikk med under rittet. Etter regnet natta i forveien, var det mye søle og gjørme i første terrengparti, men med Hiolmenkol Extrem Lube smørning var kjedet fortsatt blankt og rent i mål, og faktisk ingen ulyder eller grusknasing underveis. Lenge siden det ikke har gått tørt og gitt så lite lyd mot slutten av et ritt. Gleder meg til å teste dette og de andre produktene mer i trening og ritt fremover.

Rojan Rundfahrt – eksepsjonelt bra stemning og arrangement

Hadde gledet meg lenge til å prøve noe nytt, og kunne ikke la være å støtte oppunder dette arrangementet til Rojan Rundfahrt, hvor jeg er så heldig å ha fått et godt samarbeid og sykle med deres stive lettrillende karbonhjul, Gutua29, på terrengsykkelen.

Rojan Rundfahrt er navnet på dette rittet. Et tredagers etapperitt som startet med prolog torsdag, fellesstart på 65km fredag og fellesstart på 55km med avslutning opp Lynnabakka på lørdag. Alle dager var start ved Rojankrysset på Grymyr på Hadeland.

Dag #1
Torsdag ettermiddag reiste Martin Olsen, Vidar Mehl og jeg sammen. Klare for syre oppunder øra. På programmet stod 3,5km prolog med 2% stigning i snitt. Ut ifra tidligere tider hadde jeg et håp om å klare det på ca 6 minutter. De 20 beste herrene skulle videre til 4 semifinaleheat på ca 1,2km, hvor beste rytter og den andreplassen med best tid (lycky loser) gikk videre til en finale.

God stemmning før start med mye folk og god stemning. Mye folk langs løypa og i målområdet. Hadde for anledningen lånt hjulsett av klubbkompis Belka, som jeg skulle prøve. Begynte å knote med kassettskifte en halvtime før start, fikk det etterhvert på , startet oppvarminga, men her var det noe som ikke stemte. Giringa fungerte ikke optimalt og trøinga var trå. Stresset ned til bilen med et kvarter til start. Fikk heldigvis låne et bakhjul av en nabobil, et treningshjul med juniorkassett. Passet igrunn optimalt med juniorkassett i denne prologen. Tettere giring var ingen ulempe. Svart av olje i hender og på trøyeermer, stresset jeg meg avgårde på fem minutter oppvarming før start.

Ut fra start tenkte jeg at jeg ikke skulle sprengåpne og få syra med en gang. Man kan stivne bra og tape mye på 3,5 km. Åpner greit, men synes ikke det går spesielt fort, klarer å holde jevnt trøkk hele veien og opp den bratteste kneika midtveis får jeg greit driv synes jeg, småirritert over alt det tåpelige og amatørmessige stresset med hjulet. Ut på flata og over toppen mot mål føler jeg jeg stiver skikkelig, men prøver å gi det lille ekstra. Over mål til ellevil stemning i målområdet. Tiden ble annonsert til 5.48.

Med ti minutter til Vidar skulle starte fortsatte jeg å tråkke litt ut videre oppover. Prøve å få ut litt av syra før jeg snudde og stilte meg opp ved mål for å se Vidar og Martin. Fikk da vite at jeg ledet i mål, og han lurte på om ikke det også var en av de raskeste prologene på RR noensinne. Moro!
13568983_1096396040428079_1432594396074999167_oDet holder bare til Vidar kommer, for han dundrer inn på 5.32 til ledertid og klar seier. Martin kom inn på 5.55, og alle i bilen var videre til semifinaleheatene. Beina mine er bygget opp av muskelfibre, seige og lange som spaghetti, så her hadde jeg veldig lite forventning. Vidar skulle starte i heat nr 1, mens Martin og jeg ble trukket sammen i heat nr 3.

Martin og jeg tråkket litt oppvarming før vi så spurten i heat 1, hvor Vidar dessverre startet spurten noe tidlig og ble nr 3 og utslått. Se video her: https://www.facebook.com/RojanRundfahrt/videos/1096033260464357/

Starten i heat 3 gikk greit, og jeg la meg i rygg på en som ville sette fart fra start, med Martin i ryggen. Gikk i bra tempo til litt innpå flata før det bikker over mot mål, hvor en rykker ifra. Martin og jeg ble tatt litt på senga og klarer ikke å tette luka. Jeg har ikke mye å spurte med, og trår det jeg klarer sittende i front. Jaggu holdt det ikke til andreplass 🙂 Med mye luring og treg kjøring i de andre heatene, gikk jeg jammen videre til finalen som lucky loser. Video heat 3: https://www.facebook.com/RojanRundfahrt/videos/1096033260464357/
13575699_874334399338415_1834025084_o13556001_874334402671748_121223108_oDa ble det senere hjemreise enn vi hadde trodd. Ut fra start ble det i finalen mye lurekjøring. Gikk veldig sakte lenge før spurtkanonene tro til på flata. Hadde ikke nubbsjans til å følge, dønn stiv, men klarte å holde unna for en unggutt, og ble nr 4 og fikk 10 bonussekunder. Video fra sprintfinale her: https://www.facebook.com/RojanRundfahrt/videos/1096069457127404/

Resultater etter dag 1:
sprint resHer er også sammendragsfilm fra dag 1: https://www.facebook.com/RojanRundfahrt/videos/1096333227101027/

Dag #2

På programmet var 65km og 900 høydemeter fordelt på to like runder og en lengre runde til slutt med et lite grusparti på toppen. Fant også ut at hjulene jeg hadde lånt var feil type, 10delt istedetfor 11delt. Dumt å sjekke det på forhånd. Kjørte uansett med mine aluminiums clincher med forstertede continental 4season dekk, spesielt med tanke på noe dårlig asfalt og grusstrekket.

Ut fra start ble det satt skikkelig trøkk i første bakke, tenkte at her kommer jeg til å slite stort med å være med i hovedfeltet helt inn. Martin stakk tidlig i TV-brudd, og kjørte lenge sammen med et par andre. Ut på andre runde støtet Vidar seg opp til de i front opp Breigutua. Voldsomt til trøkk i guten. Da var det bare å bite tenna sammen og prøve å holde seg i hovedfeltet slik  at man kunne prøve å hjelpe Vidar, med å temme feltet litt.  Benyttet trekkspilleffekten litt før kneikene, og lå langt fremme i bunnen av bakkene, for så å være på halen over toppene.

Ut på siste lange runde kom Martin i retur, hadde fått hammeren, og merket nok at treningsgrunnlaget ikke var det samme lenger. Sammen snakket vi endel og prøve å være enda mer kyniske ift plasseringer og hva vi gjorde med tanke på Vidar som lå i brudde. Hver gang jeg var framme gikk nok tempoet litt ned, var bare akkurat med rundt for å slippe opp trøkket litt i front et par ganger. Lå endel i sekken bak jobbende rulle foran også. Opp på grusen ble det satt bra trøkk i front, lå gudskjelov godt plassert i feltet, og klarte å henge på. Angret ikke på at jeg brukte egne hjul og dekk her, hvor et par stykker røk på punktering tidlig.

Ut på asfalten i siste 90 graderssving, ble det noe skriking. Er jo helt off og pinglete med tynndekk på våt asfalt, så jeg bremset nok for mye når jeg hadde så mange bak meg. Fikk etterpå høre at her hadde mannen med gultrøya altfor stor fart og gikk rett frem og utfor skråningen og jordet nedenfor. Inn siste kilometrene før mål gikk det fort og jeg kunne se vi nærmet oss bruddet. Prøvde iherdig å bidra det jeg kunne så det ikke gikk for fort. Hadde jo vært moro med Vidar i gult på dag tre. Mange pisket på rullekjøring og at vi måtte trø hardere, mens jeg egentlig bare satt og gliste.

Tok ikke igjen bruddet og da alle andre manet seg opp til spurt kjørte jeg bare kontrollert med feltet inn. Gadd ikke spurte om en 4-5.plass når man ikke tjener noe tid på det og setter seg og utstyr i fare.

Resultater dag 2:
resultater dag 2Vidar tok seieren på etappe 2, men pga bonussekunder i sprintfinalen dagen før, var han et sekund unna gultrøye. Kjipern. Video fra dag 2: https://www.facebook.com/RojanRundfahrt/videos/1096639263737090/

Sammenlagt etter dag 2:
sammendrag dag 2Dag #3

På vei mot Hadeland og yr spår syndeflod. Regnet skal selvfølgelig starte likt med rittet kl 13 og det skal bøtte ned i litt over en time. Regnet begynner litt tidligere akkurat i det vi ankommer start kl 12.
Med masterstart til Brandbu sentrum ble oppvarmingen utført sittende i varm bil. Før start ble også trøyeholderne avbildet.
13568852_1097086357025714_5024726077744731965_oUt fra start gikk det pent bak master i regnet. Genialt med hensyn til oppvarming. Med en gang vi skjærer opp mot Bleiken settes det bra trøkk og feltet strekker seg med en gang. Varmet opp her før Randsfjorden rundt, men var aldri helt opp til toppen, så visste ikke hvor langt det var. Prøvde å holde jevnt trøkk på grensa av hva jeg klarte, men alfa omega for å få en god gruppe videre. Vidar og seks-sju andre kom ifra og jeg prøvde å være med i det som ble gruppe to. Det gikk akkurat. Trege, sure og tunge bein idag. Akkurat som forventet.

Nedover gikk det styggfort, og mange fikk sladd på bakhjulet på den våte asfalten. Knut, vinneren av fellesstarten Trondheim-Oslo, kjørte kamikaze nedover og føk fra alle. I bunnen kunne vi se langt der fremme at han hadde kjørt seg helt opp til Vidar og tetgruppa. VILLMANN.  Deretter gikk det bra unna med oss i gruppa, men opp Julibakka ble vi splittet i to. 3 mann kom ifra og vi satt igjen 4-5 bak. Trøkket på det vi klarte nedover og på flatene etterpå, kjørte meg pinne stiv og helt på felgen. Måtte droppe et par føringer for i det hele tatt å klare å være med på kjøret. Ned mot Gran klarte vi å ta igjen de tre foran og vi så vi nærmet oss tetgruppa.

Krysset riksvei 4 og klarte jammen å komme inn på halen av teten et par kilometer før vi skulle inn i den beryktede Lynnabakka. Det hele avsluttes på toppen av Lynnebakka, etter 3,6km med 9% stigning. De siste 2,2km med hele 10,7%. Her var det bare å tenke på seg selv å finne sin egen fart, med det lille man hadde igjen av krefter.

Bakken virket lang, og hard. Det dugget på briller, som jeg måtte ta av. Kjempet mot seg selv, stive bein og syra. Oppover mot toppen nærmet det seg litt Tour de France stemning med kubjeller, masse folk og til og med dama til «djevelen» hadde tatt seg en tur.  Trodde det var igjen to kilometer, da ei dame sa det var 300meter til toppen. En utrolig lettelse selv om det var null krefter for ekstra innsats. Nok en gang smaker COLA himmelsk, før jeg trillet rett inn i et varmetelt for å skifte til noe tørt.

Vidar ble nr 3 på etappen, 38sekunder bak vinneren. Jeg var nr syv, 2.30 bak. Veldig fornøyd, for mer var det ikke å hente idag.

Resultater fra etappe 3:
Resultat dag 3
Vidar vant da klatretrøya(polkadott), så mens han ventet på premie og kåringer, tråkket Martin og jeg ned til Rojankrysset igjen for å hente bilen.

Video fra etappe 3: https://www.facebook.com/RojanRundfahrt/videos/1097569286977421/

Sammenlagt ble jeg nr 4 i menn senior. LANGT over forventning, da det var mange sterke landeveisryttere med på moro som Rojan Rundfahrt og «hele» lokalsamfunnet hadde stelt istand. Frister definitivt til gjentakelse, og oppfordrer andre kjente og lesere til også å prøve seg.
SammenlagtTakk for tre knalldager Rojan Rundfahrt, Martin, Vidar og kjerringa som varter opp med servering og årner i heimen.

For de som ønsker å se flere bilder og mer informasjon om rittet så kan dere se på deres hjemmeside www.rojanrundfahrt.no eller facebook på https://www.facebook.com/RojanRundfahrt/?fref=ts

NC#2 Bukkerittet – hårda bud

Lørdag var det dags for andre norgescupritt i år. Var med Jørgen Pettersen og Vidar og syklet gjennom første halvdel av traseen forrige uke, og skjønte da at dette kom til å bli et hardt ritt.
Trente lite og rolig uka i forveien. Stinne vonde bein som ikke hadde trøkk på intervallen onsdag følte jeg, men ble mer optimist etter en liten kveldssvarv på torsdag.

Avtalte samkjøring med Ola Holmestad som har flytta til Gjøvik og blitt en tiltrengt tilvekst i terrengsykkelmiljøet her. Ola skulle også sykle norgescup, men hadde et litt mer avslappet forhold til rittet, og skulle ta det mer som tur.

Til stislitet på Skeikampen hadde jeg satt opp fulldemperen fra Hardrocx med Specialized Fast Trak 2.2 i forsterket control-utgave på de brede Gutua29-karbonhjulene fra Rojan Rundfahrt. Hadde i tillegg fått ordnet meg med egen personlig langer i tidlgiere kollega på Lillehammer, Lars Baukhol. Han syklet innover med en kamerat og stod med flasker på langing nr 2, 3 og 4. Takk for enorm service, Lars!

Startskuddet gikk og da vi kom ut på Peer Gynt-veien, satte Saw opp et bra tempo, så det gikk bra hardt på grusen. Tenkte at dette hardt, og lot folk passere meg, og lot meg ikke stresse innover sæterveien før stiene rundt Nisjuvannet. Har visste jeg det var singeltrack og bare å finne sin egen fart. Merket fort at med en gang jeg skulle få opp farten så stod beina rett ut. Prøvde iherdig å holde følge så godt det lot seg gjøre bortover stien, men måtte slippe folk på hardttail jeg mener jeg burde fulgt med fulldemperen. Gåjogging over bekken og opp skråningne hvor «hele» Merida Terrengsykkelskole satt, og over på litt mer kjerrevei opp mot Peer Gynt-veien igjen. Ble passert av tre-fire ryttere til som jeg hang meg på. Deriblant Lierhagen sr og Glenn Røisgaard.

Foto: Jan Olav Beitmyren

Foto: Jan Olav Beitmyren

Tenkte at jeg fikk prøve å være med her og se hvordan kropp og bein ble etterhvert, selv om grusveien rett ned til start var fristende. Opp terrenget mot bua gikk det etterhvert greit å være med, og jeg syntes det gikk i passe tempo. Et tempo som lå midt i sone 3 og det var det beina tålte denne dagen tydeligvis. Selv om pulsen tidvis var høy, tror jeg ikke watten skremte noen, for idag var det rett og slett lite trøkk. Bestemte meg for at når jeg ført har satt av dagen, forberedt meg og betalt for dette så skal jeg i det minste fullføre.

Fortsatte videre innover fra bua, ikke Peer Gynt-stien som tidligere, men en større rundte og over Røgnhøgda før det gikk videre mot Fagerhøi. JPå denne runden passerte vi flere som hadde punktert. Tenkte forsiktig for meg selv at jeg hadde hatt flaks til nå. Unngå teknisk og andre uhell på slike dager, så kan plasseringen bli grei, selv om tida blir dårlig. På Fagerhøi var langing nr 2. Jeg droppet langing nr.1 da jeg syntes den kom tidlig.

Ut på veien mot Fagerhøi kom også Markus Mellegård og vi ble ei gruppe på fire ryttere innover stien, men Glenn og jeg måtte etterhvert slippe de. Ut på grusveiene igjen, ble rollene byttet og herfra var det jeg som lå i front. Opp mot Fagerhøi for andre gang og tredje laning. Ropte til Lars at vi trengte to flasker, så Glenn skulle få noe drikke også. Svingte ned og ut på neste stiparti mot Dørdalsknappan, og ned den morsomme nedkjøring i dalen nedenfor. Gruet meg til veien opp til Per Gynt-vei og videre opp til Bua for andre gang.

Siste langing ved Dørdalssætra, men hadde ikke rukket å drikke noe siden sist, da det kun var stisykling omtrent. Det gikk nå veldig smått opp mot bua. Videre på Peer Gynt-stien et stykke. Men da vi svingte av denne ble det bra mye steinete, litt for steinete etter min smak, med flere partier hvor man måtte gå med sykkelen. Faktisk et sted hvor jeg måtte se meg omrking godt for å finne igjen stien i steinrøysa.

Etterhvert var det skiltet for matstasjon. Drømte om cola, men alt vi så var et par damer fra Røde Kors. Flere ganger fikk jeg kommentar fra Glenn om vi ikke snart var i mål.  Nygaard fra Eiker hadde kommet seg opp til oss og ville forbi på stien. Slapp han forbi og hang meg på. Så da at Glenn måtte slippe. Tenkte det var greit om en annen styrte farten de sisste 5 km til mål. Siste grusveiene opp alpinbakken var tunge, og sleit med å fokusere synet skikkelig. Klarte å mobilisere så jeg hang meg på, og nedover alpinbakken hadde noen tilskuere klart å komme seg inn i traseen. Da var det greit å ligge bak, styre unna og feie forbi på innern. Dessverre ble nok Nygaard litt forhindret av disse.

Etter 4 timer og 2 minutter smakte colaboksen i mål himmelsk. Det holdt til en 16.plass av 36 startende i eliteklassen, hele 37 min bak vinneren. Moro var det at Vidar hadde hatt en god dag og syklet inn til en sterk 5.plass. Seig hard jævel 😉

Sykkel, hjul og dekk fungerte optimalt idag. Kunne nok, som jeg ser andre har kommentert også, hatt noe annen olje enn RockNRoll Extreme, så det får vi ta med videre. Er vel kun på Furusjøen rundt at jeg har vært like sliten og utmattet etter et ritt.

Om noen av dere som følger med her savner noe informasjon fra Lillehamemr-Oslo med klubblaget til RGSK, så har jeg vel ikke stort mer å si enn at jeg syntes det gikk veldig bra til jeg punkterte etter å ha kjørt nedi et hull ved Skreiafjella og hang i sekken til Holmenkoll CK inn til mål. Gutta som var igjen kjørte bra og endte på 12.plass i lagkonkurransen på 4t18min.

Nå venter noe helt nytt for meg frem mot neste helg. Rojan Rundfahrt, et tredagers etapperitt på Hadeland,  førstkommende torsdag til lørdag. Deretter blir det forhåpentligvis et par uker med god trening samtidig som vi flytter inn i det nye huset. Gleder meg stort!

 

Ny andreplass – Knapperrittet

Da var hussalget i boks, og huggu ble noe lettere. Sommeravslutninger og andre aktiviteter gjorde at jeg denne uka tok treningsfri torsdag, og en liten lett tur med noen raptusser på fredag etter jobb. Satte opp sykkelen som tidligere ritt med Gutua29 fra Rojan Rundfahrt, men valgte å bytte til grusdekk av typen Specialized Renegade 1.95 dekk. Kunne nok hatt stivgaffel slik rittet utartet seg.

Rittet denne helga var i Knapper i Odalen, et lite lettkjørt ritt, som da også var det rittet som lå nærmest Gjøvik denne helga. Avtalte samkjøring med et par klubbkompiser, Audun og Knut, og til sammen var vi vel 7-8 stk fra Raufoss og Gjøvik SK, moro med mange kjente. Mange sterke ryttere kjørte Farrisrunden i Larvik på lørdag, hvor Vidar tok en fin fjerdeplass og ser ut til å ha fatt kroppen og beina på stell igjen. Moro!

Etter halvannen times kjøring var vi framme i indianerland. Normale rutiner med flere dobesøk, skravling med medryttere og litt lett oppvarming i siste del av traseen. Snakket på forhånd litt med Ole Dalsjø at vi måtte prøve å kjøre så vi fikk ristet av oss de fleste oppover bakkene de første 12-13 kmerne. Lettkjørt trasee siste 3 mil ville gjort at mange lett ville kunne henge på. Avslappet stemning med mye blide fjes før start.
13422316_10205996021156236_5734927651996463828_o 13443055_10205996026036358_3603838851756958945_oUt fra start gikk det ikke altfor fort og vi lot de som var mest hissige på grøten dra, før vi begynte å ta noen føringer. Etter litt over 6 km begynte en bra stigning og jeg la på litt ekstra, usikker på om det var her selve brattbakken starta. Feltet strakk seg og etterhvert tok Ole over føringen og det gikk bra unna. Flere tarrine ryttere som klarte å bite seg fast, men etterhvert var vi bare fem mann, men hørte peip i pusten til de to bakerste. Ut på grovpukk, tung som fy å sykle på, gikk det jevnt med Ole, og de to bakerste måtte slippe.

Over de siste bratte kneikene på kjerrevei, satt vi tre mann, Cato Baardseth Endresen, Ole og meg. Løste opp framdemperen og slapp på nedover skogsveiene. Fikk luker nedover men tok det bare litt penere ut på flatene og bakkene i etterkant. Gikk ikke altfor fort da følte jeg, og etterhvert så vi at de to som hadde sluppet nærmet seg.  Med tre mil grus og kjerrevei til mål, er det lurt å få til noe samarbeid. så vi satte opp farten, byttet på å dra og fikk raskt større luke. Ei kald lokal regnskur dempet stemningen og kroppstemperaturen betraktelig. Fikk et par hjulsladder i noen sleipe dype hjulspor med brillene innsausa i gjørmesprut. Vi samarbeidet bra inn siste mila. Vurderte sterkt en langspurt i siste lille kneika da jeg ikke er noen spurtkanon. Men Ole så sterk ut, kjørte stivgaffel og ville lett ha hengt med, så jeg roet det helt inn til brua før mål. Da tro Ole til,  jeg prøvde å følge, men han fikk raskt noen få meter jeg ikke klarte å tette. Fortsatte trøkket og så at Cato ikke klarte å følge meg.

Ny andreplass 🙂 . Ikke de store rittene, men 3 pallplasser på halvannen uke er moro og ikke hverdagskost for meg.Rittid 1.21 og nesten 43km langt. Takk for samarbeidet, Cato og Ole.
20160611_140817_resizedFinværet på søndag ble benyttet ble benyttet til en langtur om Tyskervegen, Trevatn, Hennung og gamle Einarittraseen hjem, 5 timer og 115km  med godt selskap av Audun og Knut første halvdelen.
image220160612_111428_resized20160612_100810_resized 20160612_111444_resized

Kanonbein og 2.plass i Fløyterittet

Igår var Fløyterittet, et lite lokalt ritt på Dokka, som stod på planen. Lite nerver, lite planlegging, bare å slenge seg i bilen med Vidar Mehl og reise oppover. Fremme i god tid før start, og i bilen snakket vi om at det hadde vært moro å samarbeide i front. Rolig fin atmosfære før start med ca 35 påmeldte, hvorav mange fra Raufoss og Gjøvik SK. Fikk syklet siste 5 km som oppvarming før Vidar og jeg trillet ned til start.

Ut i fra start gikk det pent og rolig bak en firhjuling ut av sentrum før vi etterhvert ble sluppet løs. Litt kaos og dårlig veivisning gjorde at noen falt og holdt på å kræsje i hverandre i en sving. Mistet noen plasseringer, unngikk uhell og var raskt foran igjen. Vidar og jeg byttet på å dra, og det var ingen som ville forbi. Stor fordel å ligge først inn på et par hengebruer som bare hadde plass til en  i bredden. Dette gjorde at vi også kom først inn på stien langs elva, Vidar foran og jeg bak. Ikke lange stisnutten med litt røtter før vi var ute på kjerrevei/promenade langs elva. Vi hadde fått luke bak til Olav Ulven og Eivind Botten, noe jeg sa videre til Vidar i front. Det gikk i fint tempo langs elva og jordene. Vi byttet på å dra og luka vokste. Kunne fortsatt se de to jagende da vi svingte av og skulle sykle på utsiden av autovernet langs rv.33 et stykke. Dette var ikke optimalt. Smalt felt på veiskuldra med bratt skråning nedover. Det var gudskjelov ikke lange strekket før vi slapp oss ned skråningen og ut på gamle Odnesvegen.  Kunne skimte noen langt der bak, men avstanden hadde vokst.

13383621_10154086390702209_1012167726_o

Foto: Even Braastad

Rett før Bjørnen, etter ca 15 km, svingte vi under rv.33 og over på grusvei oppover lia. Det var bratt og vi så ingen bak oss lenger. Jeg følte meg i god form og hadde lette bein. Følte jeg kjørte på terskel og så at watten var ganske bra oppover. Vidar ga beskjed om at det gikk fort nok men hjalp til når jeg ville ha han fram. Da gjerne småflatene, hvor jeg vet han er sterk. Nærmet oss spurtprisen på 1000-kroner. Denne avtalte vi å dele, da det ville være dumt av oss å svi av krutt med å spurte mot hverandre.
Etter spurtprisen var den verste stigningen over, men det var fortsatt motbakke lenge. Vi fortsatte å kjøre jevnt, jeg var mye i front, men fikk god hjelp på flatene innover. Over i terrenget hvor vi fulgte sporene etter hogstmaskiner innover. Må si jeg var litt usikker på om det var riktig vei et par ganger, da det var lite merking, og heller ikke en tydelig og mye benyttet sti. Kom oss etterhvert ut på en liten asfaltstubb, og jeg hadde klart å lose oss riktig gjennom skogen. Følte jeg klarte å sykle bra på innover og klarte å holde trøkket oppe. Var fortsatt mange «falske flater» og noen brattere kneiker innover.

Etter ca 37 km stod det en kar og sa vi var på toppen, og at vi måtte kjøre forsiktig i den løse grusen nedover. Skikkelig nærvøs og løs grus, og var klart enige om at her tar vi det med ro. Kom til et veiskille hvor skiltingen hadde blåst ned. Venstre eller høyre? Høyre fortsatte nedover, så da tok vi den. Noen svinger senere var det gudskjelov mer skilting. Ble lettet over å ha tatt riktig vei.

Vi kom etterhvert over på mer lettkjørt og litt kuperte bygdeveier før vi kom ut på asfalten ovenfor kirka. Til høyre ved kirka og rett nedover på sti. Mye vegetasjon på begge sider som hang over oss, gjorde at vi ikke så mye. Her lå Vidar i front så det var bare å kaste seg på hjul. Syntes vi kjørte forholdsvis kontrollert, men en strava-KOM sier at vi hadde grei fart allikevel. Etter denne moroa bar det inn på blåsti/skiløype 3-4 km. Her kjørte Vidar bra på syntes jeg, men jeg klarte å henge på. Her hadde vi i det minste syklet for et par timer siden.

1465043836783

Foto: Even Braastad

13396589_10154086384747209_1568928186_o

Foto: Even Braastad

Ut på asfalten og siste kmern inn mot mål gikk pent før vi kom nedenfor stadion og opp på gressmatta. Da var det dags for spurt. Vidar var klart sterkere enn meg her, noe den wattmaskina pleier å være.
Veldig fornøyd med 2.plass og gode bein. Selv med liten deltagelse ble det over 9 minutter ned til Olav Ulven på 3.plass, med sluttid på ca 1.42. Det som også var moro var wattallene. Må si meg fornøyd med 340w i snitt(normalized) første timen, og 329w i snitt på hele rittet. Hardrocxen satt opp med Gutua29 fra Rojan Rundfahrt fungerte prikkfritt. Kjørte også idag med Specialized Fast Trak 2.2 foran og bak.

Etter en uke med ganske mye og hard trening må jeg si meg overrasket over bein og form idag. Uken i forveien så slik ut:
Lørdag: Randsfjorden rundt (3t38m)
Søndag: 3t rolig stisykling
Mandag: 45min mage/rygg på morgenen og 1t20m intervaller (7-4-6-5-3) på kvelden
Tirsdag: 4,5t rolig grus og asfalt i Totenåsen
Onsdag: 1,5t rolig stitur
Torsdag: Mjøsa Terrengsykkelcup på Ottestad med 32 min rittid og høy puls
Fredag: 1t50m rolig grus

Idag har vi hatt en god rolig langtur på 108km og 4,5t i fine sætergrender om Redalssætra, Sangnessætra og Svarkevanene, nesten innom traseen fra i går.
13383673_10154087220021278_1304199315_o 13405469_10154087219691278_331197813_oNå er det på tide å ta siste rydding og fiksing før ny visning førstekommende tirsdag kl 17.00-18.00. Spre gjerne annonse og info:
http://m.finn.no/realestate/homes/ad.html?finnkode=75986396
og video her
https://vimeo.com/166849295