Da var jeg tilbake etter en strålende helg i Danmark. Etter en fin tur til Merida MTB Marathon i Danmark i fjor, hadde Øystein, Kalle og jeg bestemt oss for å ha samme sesongavslutning i år. De fine flytstiene i danske bøkeskoger er noe enhver terrengsyklist burde prøve ut og oppleve, sammen med ca 2000 andre deltagere.

Vi dro nedover med DFDS fredag ettermiddag og møtte Janne Sogn og Trond Johnsen for en god middag på kvelden. Etter middagen møtte vi også på en gjeng med kjente fra Kapp som var der i helt annet ærend, de gutta var mildt sagt i godt humør. Merket ganske tidlig på turen at det var bra med sjø, og måtte etter hvert be Kalle skaffe sjøsyketablett, da jeg satt kritthvit og kaldsvettet i senga. Tabletten og Kapring på åpent hav på TV gjorde susen, før det ble en tidlig kveld.

En god frokostbuffê på båten før kom i land og reiste til Hillerød- Hentet startnummer og sjekket inn på Hillerød Hostel. Spiste litt medkjøpt lunsjmat og gjorde oss klare til en liten svarv på de fine flytstiene. Janne kom også og slengte seg med inn i «store dyrehave» som skogholtet heter. Cruiset gjennom deler av traseen som viste seg å være litt bløtere og tyngre enn i fjor, og la inn noen små drag for å vekke beina litt. Magen var heller ikke i dag helt i hundre, litt stinn og slapp.

Etter halvannen times tur var vi tilbake til hostellet og spylte syklene i hageslangen der. Oppdaget dessverre at jeg hadde fått en solid rift i sideveggen på framdekket. Hadde med meg reservedekk, men hadde selvfølgelig glemt guffe for slangeløst oppsett. La i slange og håpet at det holdt. Med flintstein og torner er nok absolutt slangeløst oppsett å anbefale her. Etter litt mat og avslapning var magen omsider på stell igjen.

På kvelden tok vi turen til samme restaurant som vi spiste på i fjor. Nok en gang suksess med god pizza og mye mat for pengene. Så var det bare å gjøre de siste forberedelsene når vi kom tilbake til hostellet, samt få en god natts søvn.

Vekkeklokke på 06.45, frokost fra 07.30 og rittstart kl 09.00. Skulle gjerne hatt tidligere frokost, så ved neste anledning blir det nok å ordne noe selv Spsite en rask frokost, slengte bagen i bilen og tok sykkelturen inn til start som oppvarming. Tenkte det var lurt å stille opp sykkelen når startbåsen åpnet. Var der fem over åtte og fikk lagt ned sykkelen i andre rekke. Helt annen start enn i fjor. Knallblå himmel, men småkjølige 8 grader en time før start.

Trond skulle hjelpe til å lange underveis, og planen var en flaske når vi var ferdige med runden inne i «store dyrehave» etter litt over 3 mil og ca 1t20m rittid. I tillegg skulle han forsøke å lange cola mot slutten av rittet. Slengte av meg vindvest og løse armer til Trond, og syklet i kortkort. Årets siste ritt i kortermet og shorts er digg.

Ut fra start gikk det fort som alltid, men klarte å holde god posisjon. Var vel nr 6-7 over den vonde, sleipe og bråkete metallbrua, og holdt posisjonen inn på første lille sti. Over gresskulene på vei mot «store dyrhave» merket jeg at de fem foran holdt et høyt tempo, og slapp meg ned noen meter. Fikk da kjørt alene og kontrollert gjennom undergangen og inn i første stiparti. Ut på grusen 50m bak de fem foran, men med ca 20 ryttere på rekke bak. Fant fort ut etter litt snakk at dansken som kom forbi meg var herfra og kjente stiene godt. Vi avtalte derfor å ligge i front og bytte på avhengige av styrker og svakheter.
Dette fungerte knall innover stiene. Jeg var alltid blant de tre fremste, både fordi jeg følte meg sterkere enn mange av de andre, og fordi man da unngår knot og fare for trøbbel inn på stiene. Folk skrellet etter hvert av litt etter litt. Fikk akkurat drukket opp en flaske før undergangen, og på første kul stod Trond med ny flaske. Helt knall. Kjørte da videre sikker på at jeg ikke kom til å få samme væskesmell som i fjor. Vi fortsatte å trøkke på i front, to dansker og jeg byttet stort sett på å dra. Antall folk på halen tynnet ut etter hvert. Etter ca 6 mil rykket en av danskene ifra, han kjørte for øvrig 26 tommers sykkel med v-brems og stiv gaffel. Han var sterk på grusen, men knotet mye på stiene. Dette skyldtes nok alle slagene av røtter og andre tekniske utfordringer.

Ved ca 73km hadde et skilt blitt snudd og vi klarte å sykle feil. Dette tapte vi nok ca 30 sekunder på, men så aldri noe mer til de andre bak oss. Fikk etter hvert en energiboost da vi fikk høre at vi var nr 5 og 6 i rittet. Hadde liksom håpet på en topp 10 plassering på forhånd, siden jeg ble nr 14 i fjor, men man vet jo aldri hvordan nivået på de andre er.

Etter hvert begynner dansken å henge etter mer og mer på sti, og siste to milene ble det solokjøring. Dro sakte men sikkert ifra på stiene, og tenkte at nå gjeldt det bare å holde trøkket oppe. Følte jeg klarte dette veldig bra, selv om en litt lengre motbakke, ja kanskje det lengste i rittet på grusvei, ble slitsom. Ble også mye slalåmkjøring da deler av de siste milene var felles med de som syklet den kortere utgaven på 57km. Med vel en mil igjen hørte jeg plutselig luftlekkasje i bakdekket. Merket at trykket med lavere, men plutselig hørte jeg ikke mer. Guffa hadde tettet hullet.
Klarte å holde unna inn til mål til en 5.plass på tiden 4.03, ca 5 minutter saktere enn i fjor, og også i år kun ca 15 psi i bakdekket. Vinneren Justesen var hele 11 min foran nr 2, og jeg var 6-8 minutter bak de som kom på 2-4.plass. Rittsykkelen, 2016 Cannondale Team, fungerte helt suverent. Den følsomme lefty-gaffelen var knall på stiene, og stivheten suveren på grusveiene.

Takk til reisefølget, Kalle og Øystein, og ikke minst Trond som hjalp til med langing underveis. Strålende avslutning på sykkelsesongen 2015. Nå er det bare å komme i gang med forberedelser for hussalg, trene seg opp til Andalucia Bike Race i februar med Vidar Mehl og ikke minst gleder jeg meg til å flytte inn i NYTT hus neste sommer.

Oppdaterer med bilder når det kommer

Da var det dags for femte og siste norgescupritt i år, under fine omgivelser i Drevsjø og Femundrittet. Reiste opp dagen i forveien og innlosjerte meg i hytte med Granberg og Mehl med familie. Etter Birken og Rørosrittet har beina og kroppen vært tung, men mot midtuka var jeg mer optimistisk etter en god intervalløkt med Beitmyren og Mehl. Syklet meg en liten runde alene med noen små fartsøkninger, og ikke minst siste mila av rittraseen. Mye sti og singeltrack, småsteinete og røtter, og ganske så tungt siste 5 km.

Etter en dårlig natt søvn reiste jeg i god tid til startområdet. Alltid ålreit å være på plass i god tid og prate med kjente medsyklister. Tok en felles lett svarv med Mellegård og Pettersen, men var lite å stresse med da det var noen lettere kilometer i starten så man fikk varmet opp greit. Lite startfelt med 25 startende i menn senior og den nye lange løypa som er tiltenkt NM neste år. Av 25 startende derimot var det mange sterke navn, så god plassering hadde jeg ikke tenkt på. VIlle bare ha en god opplevelse etter det bedrøvelige resultatet i Rørosrittet forrige helg.

Ut fra start gikk det som sagt på asfalt og etter masterbil. Lugna puckar og helt annen stemning og atmosfære enn på Birken eller noen av de andre store rittene. På siste norgescupritt i fjor var det også rolig og behagelig stemning før og under rittet. Ved ca 12 km, etter asfaltstarten og noe lettere stigning på grus, gikk det inn på sti oppover lia. Her strakk feltet seg, og jeg fant meg en plass litt baki, og syklet da jevnt oppover stien på terskel. Det ble dessverre for stor luke til tetgruppa. Siste del av terrenget gikk nedover, og tildels sakte her, da noen av rytterne ikke akkurat har voldsomme terrengegenskaper. Og det kommer fra en som ikke akkurat ser på seg selv som noe dyktig i terrenget selv.
Kom da først ut på grusveien med fire andre som kom bakfra. Vi fikk raskt igang samarbeid, og Guldhaug viste seg å være bra kjøresterk. Foran skimtet vi Xabi som hadde havnet i dødens i mellom de to puljene, og vi jaktet han opp mot toppen. Over kulen og nedover tok vi raskt igjen Xabi. Fikk i meg gel og godt med drikke. Visste at det kom et lettere terrengparti som gikk nedover etter ca 20km, så prøvde å plassere meg før vi svingte inn. Her kom Xabi på innern i enorm fart, men jeg hadde sett på video at det her kunne være sleipt, og jeg fikk rett. En skikkeli tohjulssladd av Xabi i gjørma, og bare flaks at det gikk bra. Jeg smatt forbi og fikk konsentrere meg om egne linjer og tilpasse farten etter forhold og komfort. Klokkehaug på fulldemper fulgte etter, med en liten luke ned til de andre.

Ut på grusen igjen var det bare å ta litt mer næring så vi ble samlet igjen. Vi var seks stykker som kjørte en rulle med bra trøkk. Merket fort at Klokkehaug og en til begynte å slite med tempoet og trøkket innover grusflatene med noen små kuler. Ut på asfalten etterhvert, veldig kjedelig strekke, men tempoet fortsetter før vi svinger av og passerer lokomotivet Lien som hadde punktert. Nå skulle det være 3-4 mil med grus, og vi ble raskt redusert til fire, da Klokkehaug måtte slippe og meldte seg inn i Bryte IL. Det gikk veldig fort innover grusen syntes jeg, Guldhaug og Xabi hadde bra trøkk, og vi tok etterhvert igjen Erik Sæter fra TVK, men han ville ikke prøve å henge på engang.

Visste at det ville komme et terrengparti etterhvert og var fokusert på å ha blikket langt frem for å kunne posisjonere meg godt inn på stien. Virket som de andre også skjønte at jeg var sterkest av oss i det tekniske, så derfor gledelig overrasket over at jeg klarte og fikk lov til å komme først inn på stien. Ingen som ville hindre noen tydeligvis. Inngangen til stien var det ikke noe problem for oss å se, for der var det dessverre ikke noe morsomt syn. Dr.Bjørnstad og Torbjørn Svanstrøm stod der og det var mye blod i ansiketet til Torbjørn. Det hadde visstnok vært bil som hadde kommet seg inn i den sperrede løypetraseen og ikke vist hensyn, så det hadde blitt bråstopp og skikkelig kræsj. Gudskjelov ifølge Torhbjørn, var det bare noen tenner og litt kosmetiske skader. Mest irritert over å ikke få fullført rittet.

Inn på stien, som var av det nybrøtne slaget, og minnet mer om et dyretråkk. Følte jeg fikk god flyt, fikk litt luke igjen, og tok det dermed litt mer med ro. Måtte av sykkelen et par steder det var steinete og bratt, men ellers overraskende bra. Gikk etterhvert over til veldig steinete gammal traktorvei, som tildels var mer steinur enn ei. Plutselig smalt det skikkelig i et dekk bak meg og Guldhaug fikk ei saftig punktering. Kjørte på med godt volum og forsterkede dekk, og tok etterhvert igjen Markus Eid Mellegård, som hang seg på.

Ut på grusen igjen, teknisk sone med en gang, og veldig godt å få flaske fra Britt-Line med colablanding. Ca to mil igjen, først litt lettkjørt på grus og asfalt før siste 15 er sti. Ut på asfalten hadde Sæter også klart å komme seg opp igjen etter det tekniske stipartiet, og vi var seks stykker som gampet på. Inn på neste sti klarte jeg nok en gang å komme meg først, og visste at nå var det nesten bare sti inn siste del. Sæter fulgte etter på sin fulldemper, og vi dro ifra de andre ganske raskt.. Litt knotete med røtter og noen bløtere myrhull, men følte også her at jeg fikk god flyt og traff bra.

Mot Sorken var Sæter foran og jeg hadde nok med å følge etter. Skjønte at han var sterkere enn meg, men prøvde å følge. Fra Sorken og inn hadde jeg kjørt dagen før, så jeg la meg i front i nedoverbakken etter Sorken, og fikk holdt god fart nedover og inn i neste stiparti. Med ca sju kilometer igjen slapp jeg Sæter forbi, og det var dessverre ikke lenge jeg klarte å følge bakhjulet. Fulldemperen fløt bra over røttene på furumoen i tillegg til at han nok hadde litt mer å gi. Fullt fokus på å holde det trøkket jeg klarte. Kjente beina var slitne og at det ikke var mye om å gjøre før jeg fikk besøk av krampene.

De siste fem kilometrene var tunge, men gikk raskere enn jeg hadde fryktet. Klarte å forsvare plasseringen. 11.plass og pers i norgescup, 12 min bak Granberg som vant og litt over fem minutter opp til Repshus og «de store gutta» er moro.

Gratulerer til Granberg og Mehl med dobbeltseier. Mehl forsvarte med dette også sin andreplass i norgescupen sammenlagt i år. Med min 11.plass i dag klarte jeg 20.plass sammenlagt. Dette frister til videre satsning 🙂