Barnefri hotellweekend på Norefjell

Ble denne helgen invitert med til Norefjell Quality Spa & Resort av Hard Rocx siden Intersport er forhandler. Vi hadde fått svigerfar til å passe barn og valp, så det ble en uvant og veldig behagelig helg 🙂

Tok sykler og bagasje på rommet, men oppdaget da en rift i framdekket. Fikk låne framhjul med dekk av Simen hos Hard Rocx. Et lettere hjul med X-king 2.2 slangeløst, bak hadde jeg Rocket Ron 2.1. Ordnet alt klart fredag kveld, slik at vi kunne stå opp, spise frokost og trille ut av rommet på morgenen. Syklet inngangen, og deler av utgangen av løypa.

Starten gikk i bra fart nedover grusveien. Var farlig nære grøfta et par ganger pga nervæs grus i kantene. Opp mot toppen av alpinbakken strakk feltet seg bra og det var om å gjøre å komme i grei posisjon før vi skulle ned alpinbakken. Bratt og steinete, men kjørte kontrollert ned. Hang meg på Morten Eide Pedersen, vinner av ungdomstrøya i Ski Classics, oppover asfalten fra bunnen og følte det gikk bra. Innover skogsvei og over på morsomme stier, men med høy punkteringsfare. Følte alt gikk bra, men med høy puls. Tok litt drikke, og bannet for meg selv, da jeg så jeg hadde mistet den store flasken i slalombakken. Kun en halvliter drikke siste 4 mil …

Etter ca 2 mil, føltes plutselig bakdekket som gele under meg. Stoppet, fyllte på med guffe og kjørte videre. 500m senere stoppet jeg enda en gang og fyllte i resten. Blir da passert av Espen Hagen, og tråkker på videre før jeg må stoppe for tredje gang. Optimist som jeg var fyllte jeg inn en luftpatron og ristet bra på dekket. Så da at det lakk bra med guffe av en sprekk i sideveggen. Snudde sykkelen og la i slange, tømte siste patronen i lufta, så jeg måtte pumpe opp dekket for hånd. Mens jeg pumpet passerte også Øystein Myrland meg, han hadde kjørt feil et par km, og lå lengre bak enn forventet. Tenkte for meg selv at dette blir selvpining siste 35 km, og at jeg måtte prøve å ta igjen de to andre kameratene fra KLUBBen.

La i vei og tok igjen gruppe etter gruppe. For liten fart i de til at jeg følte jeg kunne ligge der å hvile og samkjøre. Når det var igjen ca ei mil kunne jeg skimte en RGSK drakt et stykke foran, det var Øystein Myrland. Lå og tråkket på grensa av hva jeg tålte hele veien og tok raskt innpå. Han slet med krampetendenser, så jeg gled raskt ifra. Et par km senere skimtet jeg også Espen i noen seige bratte skogsbilveier. Plukket han raskere enn Øystein. Espen var helt tom, og hadde kun drukket på drikkestasjonene, da han mistet begge sine flasker i slalombakken i starten.

Siste biten inn var tungt, men følte jeg kjørte jevnt selv om jeg hadde det vondt. Hadde et håp om at Wenche og kona stod med noe drikke her, men de hadde bare fått beskjed fra løypevaktene at det ikke var noen steder å stå … Det svei bra i låra og jeg var sinnsykt tørst. » Han var sliten», hørte jeg noen tilskuere si idet det var ca 5 km igjen til mål. Tok igjen et par til i stipartiet rett før mål. Over målstreken tørst, kvalm og sliten på sluttiden 2.31.41. Det holdt bare til 17.plass i M30-39 av totalt 57 og nr 35 totalt. Bra servering med banan, barer, energidrikk og cola i mål.

Etter en dusj og et par burgere var energien tilbake, selv om låra hadde det vondt. Så litt på utstilling av 2014 modeller av Hard Rocx sykler. Mye fint 🙂


                                   Min neste års og første «ånkli» racer?

                                   Min neste års Circo Volante Team SL?

                                Utsikten fra vinduet på ettermiddagen her

Deretter ble det testing av spa og bad, med pils og vin i bassenget, før det ble en utsøkt treretters middag i restauranten. En rolig aften med slitne folk 🙂

Morgenen etter ble det en rolig svarv med Espen, og utforskning av sti før en sen og god frokost.

                                Utsikt fra fjellet, på vei mot Høgevarde.

Grenserittet – årets morsomste ritt med suveren stemning

Grenserittet er det morsomste rittet i Norge hvis man ser på totalpakka. Sosial tur med overnatting, ofte fint og godt vær i begynnelsen av august, morsom og variert løype med temposkifter og variasjoner i underlag hele veien, og i tillegg mye publikum som skaper god stemning langs løypa.

Kjørte nedover fredag ettermiddag, stoppet i Halden for å hente startnummer og kjørte videre til Strømstad Quality Spa & Resort, hvor Raufoss & Gjøvik SK har ligget de siste årene. Stive priser akkurat denne helgen merkelig nok… Vi pakket raskt ut og slengte oss ut på en vispetur for å sjekke utstyr og tråkke ut reisebeina. Syklet gjennom starten av løypa, som i år var lagt langs havnen og brede veier for å unngå farlige situasjoner i starten, slik det har vært mye av i tidligere år. Grusveien var knusktørr og i svingene var det mye grus som var lett å skli på. Dette gjorde lufttrykket i dekkene desto viktigere. Valgte 21 psi foran og 24 bak. Hadde satt opp sykkelen med stiv gaffel, Schwalbe Rocket Ron 2.1 foran og Bontrager 29-0 2.1 bak.

På fredag kveld var det klart for felles middag med de andre fra klubben. God bufè med mye pasta å velge blant falt i smak for alle. Gode og mette var det bare å finne frem utstyr og gel, og gjøre seg klar for dagen etter. Som alltid med meg guffeboks, slange, to patroner, multiverktøy, kjedelås og kutter i tillegg til en pumpe. Grenserittet syklet jeg på 2.52 i 2010 og 2.49 i 2011, og hadde et håp om å se 2.30-tallet i år. Med hensyn til lengden på rittet valgte jeg å ta med 5 Powerbar gel som proviant under rittet.

Det var veldig varmt når vi la oss, og AC var det dårlig med. Som vanlig før større ritt, svetter jeg mye når jeg sover. Dyna måtte jeg snu når jeg var oppe for å tisse på natta, gjennomvåt av svette.

Våknet kl 06.15, kledde på oss og gikk for å spise frokost. Lett å kaste innpå mye når det er hotellfrokost, men holdt meg til det vanlige. To skiver grovbrød med lett pålegg, et glass drikke og en kopp kaffe.

Etter skifting og et par-tre obligatoriske turer på det ovale kontoret, syklet vi nedover mot start. Varmet opp et lite kvarter med 3-4 smådrag før Tollan og jeg stilte opp i pulje 1. Det var allerede MANGE som hadde lagt ut sykler og stilt opp, så vi havnet et stykke bak. Sola varmet, og det var over 20 grader allerede kl 08.30. Vi startet kl 08.35, fem minutter etter eliten.

Ut fra start er det masterbil, men som alltid på Grenserittet, sykling på fortau, hassardiøse forbikjøringer og mange nestenvelt. Alt gikk bra, og etter mattestarten tro jeg på forbi halve feltet for å komme være med i front av feltet når vi skulle svinge inn på grusen. Viktig å henge med i starten og finne plass i feltet. Syklet kontrollert i nedforkjøringene og i svingene. Pulsen steg raskt i varmen, og jeg så den hele tiden lå veldig høyt i sone 4. Ut på traktorveiene på jordene var vi fortsatt mange, men jeg lå godt foran, som nr 7 kan man se av det første bildet i serien.

Mange raske i pulje 1, så det var ikke noe problem å holde tilstrekkelig fart. Synes det gikk overraskende bra med stiv gaffel i terrenget, og følte ikke jeg tapte noe særlig til de jeg syklet i nærheten av. Halvveis begynte jeg uansett å merke at armene får mye juling og slag, håndledd og albue i høyre hånd begynte å verke litt mot slutten, uten at dette hemmet meg noe.

Svabergpartiet etter ca 3 mil ville være avgjørende, her var det nå gruset opp enda mer, men det skilte seg allikevel ut i mindre grupper. Kom gjennom dette partiet og partiet etter hvor det er stor fare for punktering, uten uhell. Kom da sammen med tre-fire mann, som det syklet sammen med og samarbeidet godt med de neste 3 milene. Etter å ha passert under en låve, kommer man til en bratt bakke med løs grus, hvor det ofte er mange som må gå. Her klarte jeg å komme meg i front og finne spor slik at jeg fikk syklet opp hele. Tungt, men det lønner seg helt klart.

I asfaltbakken etter svaberget står kona til Vidar Mehl, og langer en flaske til meg. Supertakk for den, selv om jeg ikke drakk nok til å begynne på den.

Begynner å få det litt tungt etterhvert, og klarer ikke ta alle føringene i gruppa. biter meg allikevel fast med høy puls og slitne bein. Ca 20 km før mål ser jeg at vi nærmer oss en stor gruppe syklister. Skimter en CK Toten-Tråkk trøye, og vet det er seige evigunge Svein Roger Løken som startet i elite, fem minutter før meg. Dette gir en ekstra energi, men klar ikke å følge da gruppa deler seg opp. Sykler inn med Svein Roger, som var sliten etter å ha syklet mye alene, da han var uheldig og hadde en velt helt i starten. 

Colaen i colabakken smakte som alltid veldig godt, noe jeg hadde ventet på lenge 🙂 Inn mot mål holdt vi greit trøkk, men vi tapte 2 minutter til de vi hadde syklet sammen med på de siste 15 kmerne.

Klokket inn på 2.41.10. Klarte ikke målet tidsmessig, men ble veldig fornøyd når jeg så andre tider, og at jeg i tillegg ble nr 10 i M30-34 av 473, og nr 73 totalt av 6621 startende.

Noe jeg bør gjøre annerledes til neste år, og ritt generelt i slik varme, er å drikke mer. Burde absolutt ha tømt det jeg hadde på sykkelen og flasken jeg ble langet, som fortsatt var full ved målgang. Kanskje jeg hadde hatt mer krutt de siste to milene.

Sjusjørittet – grusbanking

Forrige lørdag var det dags for Sjusjørittet. Fint vær og kort reisetid. Kjerring og unger var med for å se på, og de to eldste skulle sykle barneritt. Bildet er starten av barnerittet. Eskil med rød/svart hjelm fremst 🙂

Tørre harde grusveier til motsetning fra i fjor hvor det regnet hele tiden. Sykkelen var tunet med nytt brukt hjulsett, Tune Prince Princess nav og Notubes Race ring, med oppgitt vekt på 1280g 🙂 I tillegg var sykkelen satt opp med stiv gaffel og Bontrager 29-0 slangeløst. Dette gjorde at sykkelens totalvekt ble 8,1 kg.

Med over 300 startende, var det greit å være seedet i pulje 1, slik at man kunne stille seg i front i starten.

Det gikk jevnt ut fra start og fra Storåsen og en mil innover var det mye kniving og plasseringer, da mange visste at det snart kom et lite stiparti. Litt kork og knot inn i stipartiet, men kom noenlunde godt fra det. Etter dette korte stipartiet fulgte en rask nedoverkjøring på nervøs rullegrus, og de tørre forholdene gjorde at man nesten ikke så veien for støvskyen. Ut fra rullegrusen var det blitt luke til teten, men denne tettet jeg raskt.

Visste at det begynte en lang stigning etter 15 km, og prøvde å ligge et godt stykke fram i feltet. Etter et par km økte farten og stigningen, og feltet sprakk opp. Prøvde å henge med lenge, men måtte slippe når KLUBBkamerat Pål Arne syklet forbi meg og spurte om det gikk bra 🙂 Måtte dessverre se disse ligge et lite stykke foran oss lenge.

Ble liggende i en gruppe på ca 10 stk før neste og siste stiparti. Kjørte med noe rotete rulle. Litt kork ved inngangen til stipartiet gjorde at noen fikk luke og dessverre kom ifra. Urutinert å ikke prøve å komme forbi kanskje…

Derfra og inn lå vi seks stykker og kjørte rulle til vi var over Storåsen. Visste fra ifjor og under oppvarmingen at det var lurt å være først inn på oppløpet. Tro på på siste del av asfalten og kom først inn under undergangen, og tro på det jeg klarte. De andre klarte ikke å følge. Moro å ta spurten.

Tiden ble 1.44.22, 3.18 bak Vidar Mehl som vant. 6.plass i M30-39 og 20 totalt.

Grenserittet neste 🙂

Hittil i 2013

Startet i år for første gang sykkelsesongen med fem dager i Marbella/Malaga med en suveren gjeng KLUBBere og årets Hard Rocx Circo Volante Team SL. En dag regn, ellers tørre fine veier, mange treningstimer og høydemeter. Totalt 20,5t og ca 8000 høydemeter på sykkelsetet

Ritt syklet hittil i år:
11.mai Helgøyatråkket 50 km
2.33.03 – 21.22 bak Greg Saw. 2.plass i M30-39 og 25 totalt.

26.mai Einarittet 41 km
1.42.13 – 9.35 bak Bjerkseth. 5.plass M30-39 og 12 totalt.

9.juni Terningenrittet 36 km
1.29.41 – 6.55 bak Vika. 2.plass  M30-39 og 14 totalt.
Syklet feil og tapte ca halvannet minutt på dette. Problemer med drivverk.

15.juni Fløyterittet 44,5 km
DNF/Bryte IL. Lå og kjempet om tredjeplassen med Ronnie F. Hansen og Sander Baksjøberget, da bosset røk etter litt over en times sykling.

29.juni Bukkerittet 68 km
3.43.14 – 32.55 bak Kippernes og 11.plass i elite. Regn og kaldt, 6 grader i snitt. Alle stier var enten bekk eller gjørme. Rocket Ron 2.25 Snakeskin foran og bak, og ingen tekniske uhell.

6.juli Hallingrittet 43 km
1.30.11 – 6.53 bak Granberg. 5.plass i M31-35 og 25 totalt.

13.juli Molde Challenge 44 km
2.00.42 – 5.01 bak Johannessen/Beiten. 2.plass i M30-34 og 7 totalt.

21.juli Moratråkket
1.39.23 – 8.46 bak Repshus. 2.plass i M30-34 og 11 totalt.

Superbirkebeiner 2012

Når jeg skulle gå Birkeinerrennet for første gang satte jeg meg et mål om å bli Superbirkebeiner, dvs merket på renn, løp og ritt på samme år. Dette lyktes jeg med i 2012.

Rennet var det vanskeligste for min del. Både i 2011 og i 2012 fikk jeg streptokokker uken før rennet, og gikk på penicillin. I samråd med lege, kuttet jeg ut kuren to dager før den var fullført, slik at jeg fikk en dag uten penicillin før jeg gikk rennet. Var ikke helt i 100, men klarte målet mitt om merket også på ski, tiden ble 3.34.42, 7 minutter innenfor merkekravet.

Rittet er det som hele tiden har gått på skinner, og sett fra mitt utgangspunkt er og var nok sykling den grenen jeg har og hadde noen form for potensiale. Ihvertfall potensiale innenfor mine rammer og mål. 26ern er byttet ut med 29r, en Hard Rocx Circo Volante Team SL. For rittet utstyrt med stiv gaffel og slangeløst med Bontrager 29-0 hadde den en vekt på ca 8,4 kg. Rittet i 2012 var for min del første Birkebeinerritt uten regn, og jammen hadde jeg ikke klart å prikke formen og en god dag for kropp og sykkel. Hang med teten forbi Skramstad og ned mot Djuposet strakk feltet seg på ei lang rekke. Såpass løst at det er farlig å sykle forbi. Holdt jevn fart gjennom terrenget og på vei ut av terrenget så jeg kun fire mann et stykke foran meg på veien, og ingen bak. Tok et magadrag og tråkket meg inn i gruppa. Derfra og inn samarbeidet vi hele veien. På Storåsen, skjønte jeg at vi kom til å komme i mål på ca 3 timer. Tok igjen gruppe etter gruppe og syklet sammen helt inn til mål. Her hadde mange hengt seg på oss, og vi var vel 40-50 mann inn til mål. Morsomt å takke hverandre for samarbeidet vel i mål. Tiden ble 3.00.40, sure 41 sek unna 2-tallet..kanskje i 2013?

Prøver å løpe en dag i uka for å holde beina igang under sykkelsesongen. Etter rittet blir det nesten kun løping i fire uker. Følte meg greit forberedt til løpet. Ny trasee av året, og kanskje også en trasee som beholdes lenge. Starten i den kuperte skiløypa fra OL i 94 er hard, så jeg åpnet kontrollert. Ned mot Mesnavatnet, får jeg som året før hold/sting, som gjør at jeg må gå et godt stykke. Passet bra å gå gjennom drikkestasjonen i det minste 🙂 Fikk opp god fart videre, og hadde god kontroll på merket. Tiden ble 1.32.45, ca 10 min foran merkekravet.